Historikere om dekorasjon av krigshelter:Advarer Forsvarsdepartementet mot å fortsette atmosfære av kald krig

Idet Forsvarsdepartementets krigsdekorasjonsprosjekt nå er avsluttet, oppsummerer tre sivile historikere som er oppnevnt som referansegruppe for prosjektet, en sviende kritikk av både prosess og konklusjon.

Lederen av prosjektet, Forsvarsdepartementets Kjetil Henriksen, blir kritisert både for å ha holdt referansegruppen utenfor, og for sin konklusjon om at ingen av de glemte krigsheltene, gjerne blant kommunister, skal få krigsdekorasjon.

Konklusjonen kom overraskende etter at ABC Nyheter 3. november skrev at over 1000 nordmenn i ettertid kan bli dekorert som krigshelter.

– Et stort antall, og arbeidet går nå mot slutten, sa Kjetil Henriksen den gang.

Så viste det seg at Henriksen innstiller på at ingen skal få medalje. I stedet ønsker han å omgjøre de mange innsendte fortellingene om kandidater, til materiale for sitt eget bokprosjekt.

Les også: Historiestrid rundt bokprosjekt om glemte krigshelter

Ville avslutte kald atmosfære

I skrivet «Sluttmerknader fra referansegruppen for Forsvarsdepartementets historikerprosjekt», som referansegruppen bestående av Lars Borgersrud, Synne Corell og Arvid Petterson offentliggjør i dag (torsdag), advares Forsvarsdepartementet mot å fortsette en atmosfære av kald krig «gjennom utvalgets tilnærming».

De viser til mandatet utvalget i sin tid fikk om å dokumentere motstandsarbeidet, også til grupper som til nå ikke har blitt dekorert for sin krigsinnsats.

«Dette gjelder i særlig grad det kommunistiske motstandsarbeidet i Norge og de norske partisanenes virksomhet i Finnmark. Disse gruppenes innsats har i mindre grad fått en plass i den nasjonale patriotiske erindringen på grunn av den kaldkrigsatmosfæren som rådde grunnen.», heter det i dokumentet.

Historikerne er ikke alene om å reagere.

Også stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) og tidligere statsminister Kåre Willoch (H) er i harnisk.

Les også: Kåre Willoch reagerer på medaljenekt

Krever nytt, uavhengig utvalg

Ingen ser ut til å være uenig i at det er gjort urett mot partisaner i nord , Osvald-gruppen og motstandsfolk knyttet til Norges Kommunistiske Parti (NKP), sammenliknet med æresbevisningene som ble andre motstandsgrupper til del.

Men prosjektet konkluderer med at det er så vanskelig å rette opp denne uretten uten at nye urettferdigheter oppstår, at det er bedre å la være.

Referansegruppa skriver i sine sluttmerknader at selv om det kan være vanskeligheter, «...kan det etter vår oppfatning ikke være tvil om at det er bedre å forsøke å gjenopprette denne uretten der det er mulig, i stedet for å la seg overmanne av alle vanskelighetene.»

Referansegruppa foreslår derfor at det blir oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg av uavhengige historikere som får i oppdrag å lage en innstilling til Forsvarets dekorasjonsråd.

Les også: Osvald-medlemmer kan likevel få Krigskorset

– Blitt fullstendig oversett

Referansegruppen føler seg også spilt utover sidelinjen av utvalgslederen, Forsvarsdepartementets Kjetil Henriksen.

De forteller at referansegruppen i den første fasen av prosjektet fikk ivareta sin funksjon slik den skulle. Så overtok Kjetil Henriksen i 2014.

«Slik har det dessverre ikke blitt i siste fase.», skriver historikerne.

Ifølge dem har utvalget ikke vært interesser i å kommunisere med referansegruppen.

På tross av en rekke innspill referansegruppen likevel kom med, er lite eller ingenting blitt tatt hensyn til.

Over en forskningsperiode på tre og et halvt år har det vært avholdt kun to møter mellom utvalget og referansegruppen.

«Vi har ikke blitt hørt på, ikke blitt invitert til dialog, ikke blitt orientert om materiale som utvalget har sendt til eller mottatt fra andre, ikke blitt lyttet til for annet formål enn avvisende og negative kommentarer.», heter det i skrivet.

ABC Nyheter har vært i kontakt med Kjetil Henriksen, men han ønsket ikke å kommentere saken.