Planetforsvar mot kometer:– I dag er det ikke stort vi kunne gjort

Virkelig store asteroider og kometer kommer heldigvis sjelden til vårt «nærmeste nabolag» i solsystemet. På den annen side kan de utslette livet på jorden slik vi kjenner det om de treffer vår planet.

– Det største problemet i dag er at det ikke er så mye vi kunne gjort [om et slikt objekt var på vei mot oss], advarte doktor Joseph Nuth, forsker ved Nasas Goddard Space Flight Center, under et foredrag mandag. (Se også videoen over). Sammen med Nuth i panelet var tre andre forskere fra Los Alamos-laboratoriet. Samtlige beskjeftiger seg med «planetforsvarsstudier».

Advarselen kom under det årlige møtet til American Geophysical Union (AGU) i San Francisco.

Nuth understreket at store og potensielt farlige asteroider og kometer er uhyre sjeldne, sammenlignet med de mindre objektene som av og til eksploderer over jorda eller rammer bakken.

– På den annen side vil de [virkelig store] kunne føre til utryddelse, som da dinosaurene ble utslettet. De kommer med 50 til 60 millioner års mellomrom.

Les også: Asteroide-tur kan gi svar om livets opprinnelse

– Utryddet dinosaurene

Dersom en asteroide bredere enn én kilometer skulle blitt påvist på kollisjonskurs med jorden er det lite vi kunne gjort i dag. En gruppe forskere oppfordrer denne uken Nasa og amerikanske myndigheter til å forberede seg på det verste. Illustrasjon: Nasa.

En gruppe geologer ledet av fysikeren Luis Alvarez lanserte i 1980 teorien om at en komet- eller asteroidekollisjon kunne ha utryddet dinosaurene. Etter at studien ble lagt frem begynte Nasa å følge banene til «potensielt farlige objekter». Siden nye romsteiner oppdages hver eneste natt kjenner man nå 700.000 slike objekter, forklarte Nuth under foredraget.

Kometer følger baner fjernt fra jorden, men havner av og til i vårt nabolag. «Nær oss» i et solsystem-perspektiv var både da en komet fløy inn i Jupiter i 1996 og da en komet passerte nær Mars i 2014. Sistnevnte ble påvist bare 22 måneder før den streifet planeten.

– Det ville ikke vært tilstrekkelig tid til å forsøke å avskjære den, om den hadde hatt kurs for jorden. Hvis du ser på timeplanen for oppskyting av pålitelige romfartøy tar det fem år, forklarte Nuth.

Forskeren har anbefalt Nasa å bygge et avskjæringsmissil til å ha på lager, med periodisk testing, samt en observatørfarkost. USA bør bygge disse to romfartøyene god tid i forveien, mener Nuth. Begge vil kunne stå på lager til det er behov for dem. Observatørskipet kan skytes opp når asteroide- eller komettrusselen identifiseres. Målet med avskjæringsfarkosten er å tvinge objektet ut av bane. Dette kan redusere «responstiden» for en slik trussel fra omkring fem år til mindre enn tolv måneder, tror Nuth.

Juli 1994 fór kometen Shoemaker-Levy 9 inn i Jupiter, solsystemets største planet.

Likevel er Jorden fremdeles nærmest forsvarsløs mot en kometkollisjon. Kometer kan komme mot jorden i høy hastighet på vei ut av Oort-skyen, sfæren av isobjekter ytterst i solssystemet.

Man vil kanskje ha år eller tiår til å planlegge tiltak mot en asteroide, mens en komet kan ramme bare 18 måneder etter at den blir påvist.

Nuth understreket at han og medforfatterne ikke uttaler seg på vegne av Nasas ledelse, og at oppdraget ville behøve både bestilling og godkjenning fra den amerikanske Kongressen.

Les også: Hawking advarer: – Det farligste øyeblikket i menneskehetens historie

Atombombe mot asteroide

Forskerne ser for seg to måter avskjæringsteknologien kan virke: et atomstridshode eller en «kanonkule-løsning», som vil ramme det truende objektet i høy hastighet og tvinge det av kurs. Men utregningene for at sistnevnte skal lykkes vil være kompliserte, og ta lengre tid enn å bruke et atomvåpen til å sprenge objektet i lufta.

– Dersom det er kort tid til planlegging gjenstår egentlig bare en mulighet, og det er en atombombe, sa Robert Weaver, leder for planetforsvarsavdelingen ved Los Alamos, under presentasjonen mandag.

Målet med atomvåpenet ville ifølge forskerne ikke nødvendigvis være å sprenge hele asteroiden eller kometen, men kan også være å skape en varmereaksjon ved siden av den. Mens den oppvarmede siden slipper fra seg gasser og materie vil objektet skyve seg selv ut av bane. Kraftige datamaskiner ved Los Alamos er brukt til å simulere effekten.

Samtidig har en atomeksplosjon andre ulemper, som fragmenter etter eksplosjonen, kanskje radioaktive.

Les også: – Uflaks utryddet dinosaurene

Forsmak i Russland 2013

Meteor stryker over den russiske byen Tsjeljabinsk 15. februar 2013. Foto: Uncredited / AP

En nær-jord asteroide kom inn i atmosfæren over Russland 15. februar 2013, med en fart opp mot 69.000 kilometer per sekund. Den var 20 meter i diameter da den kom inn i atmosfæren, og veide cirka 12.500 tonn. Det er det største naturlige objektet som har kommet inn i jordens atmosfære siden Tunguska-hendelsen i 1908. Objektet ble raskt revet i filler over den sørlige Ural-regionen. Lyset fra meteoren en tid skarpere enn solas, synlig på 100 kilometers avstand. Den eksploderte over Tsjeljabinsk, 29,7 kilometer over bakken. Sjokkbølgen skadet 7200 bygninger i regionen, og over 1000 mennesker ble alvorlig nok skadd av eksplosjonens indirekte effekter (utblåste vinduer m.m.) til å søke medisinsk hjelp.

Objektet ble ikke påvist før det kom inn i vår atmosfære, dels fordi punktet på himmelen det kom fra lå nær solen.

Det var altså en asteroide på 20 meter. Det forskerne virkelig frykter er dem som er én kilometer eller mer i bredden.

Les også: Tsjeljabinsk-hendelsen: – Kunne skjedd hvor som helst

Øvde asteroide-katastrofe i høst

I oktober gjennomførte det amerikanske kriseberedskapsbyrået Federal Emergency Management Agency og Nasa en simulert øvelse om hva som ville skjedd hvis en stor asteroide traff bakken nær Los Angeles. Den fiktive asteroiden ble anslått til mellom 100 og 250 meter i diameter. Beregningene gikk ut på at hele byer ville legges i grus av eksplosjonen, og titusener miste livet.

I 1953, da dette bildet ble tatt, kunne man fremdeles se flattrykte trær etter Tunguska-hendelsen i Russland i 1908. Omkring 80 millioner trær lå paddeflate i området omkring meteorens nedslagssted. Foto: AP

Tunguska-hendelsen i 1908 ble forårsaket av en enorm ildkule, antatt å ha vært 50-100 meter bred. Det er anslått at eksplosjonen var omkring 185 ganger kraftigere enn atombomben over Hiroshima i 1945.

Les også: 100 år siden kjempesmell

Vi kjenner per i høst til over 15.000 nær-jordasteroider, 30 nye oppdages gjennomsnittlig hver uke, skrev Nasa i en pressemelding i slutten av oktober. Nær-jordasteroider er definert som asteroider hvis bane regelmessig bringer dem innen 50 millioner kilometer fra jordens bane. Det antas av 90 prosent av disse objektene som er større enn én kilometer i bredden allerede har blitt påvist.

– Ingen kjente nær-jordasteroider utgjør en umiddelbar trussel mot jorden de nærmeste 100 årene, forsikrer Nasas «planetforsvarsoffiser» Lindley Johnson.

– Vi har stort sett funnet de større asteroidene, men det gjenstår å finne mange av de små, som likevel kan utgjøre en trussel.

Kilder: American Geophysical Union (videoen), The Guardian , The Atlantic.

Se også: Her suser kjempesteinen forbi jorda

Romsonden Rosetta fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tok dette bildet av kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko 30. september. Det vi ser på bildet måler 3,2 kilometer i bredden. Foto: AP