Regjeringens stortingsmelding om jordbrukspolitikken:Skaper rom i WTO for økt støtte til norsk jordbruk - men vil ikke benytte det

VERN? Nei takk, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale etter presentasjonen av regjeringens nye jordbrukspolitikk.
VERN? Nei takk, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale etter presentasjonen av regjeringens nye jordbrukspolitikk. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ett av forslagene i regjeringens stortingsmelding om jordbrukspolitikk øker potensialet for støtte til norsk jordbruk med 2 milliarder kroner i WTO. Det vil landbruksministeren ikke benytte seg av.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik begrenser WTO norsk støtte til jordbruket:

I Verdens handelsorganisasjon WTO er det avtalt å begrense landenes spillerom for tollsatser og statsstøtte til jordbruket, til beste for eksportørlandenes interesser.

Kan stange i WTO-taket: Ulike land har i mer eller mindre grad benyttet seg av spillerommet. Norge har benyttet seg av mye, nemlig 94 prosent.

Fastfrosset: Norge kan bruke maksimum 11,449 milliarder kroner i året. Beløpet er en fastfrosset grense som har stått der siden 1995. Tallet bygger på verdensmarkedsprisene i perioden 1986-1988, og kan ikke justeres i takt med prisutviklingen ute i verden.

Regjeringen går i sin stortingsmelding om jordbrukspolitikk, Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, inn for å fjerne målprisen landets svineprodusenter har som sikring for sin inntekt.

Det vil - av tekniske grunner - øke Norges spillerom etter forpliktelsene i Verdens handelsorganisasjon WTO, til å øke den statlige støtten til jordbruksroduksjon med 2 milliarder kroner.

I WTO regnes statsstøtte som en handelshindring som skader eksportørenes interesser.

Et hardt presset norsk jordbruk med økende import, kan imidlertid se langt etter økt støtte fra regjeringen.

– Er det aktuelt for deg å utnytte spillerommet til å styrke støtten på noe vis, landbruks- og matminister Jon Georg Dale?

– Nei. I utgangspunktet legger jeg ikke opp til det nå. Norsk jordbruk må forberede seg på økt konkurranse og bli mer effektivt og konkurransedyktig, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det gir økt handlingsrom som en kan velge å utnytte dersom man ønsker det, legger Frp-statsråden til.

Les også: Truende landbruks-skyer tårner seg opp over Norge i WTO

Vern gir motangrep

– Norge er et handlende land. Betydelige handelshindringer inn til Norge, betyr betydelige handelshindringer ut av Norge. Diskusjonen om norsk tollvern vil fortsatt være viktig. Det evige svaret er ikke å fortsatt bygge opp tollvernet, sa Dale på pressekonferansen der han fredag presenterte jordbruksmeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Handelshindringer inn, gir handelshindringer ut, sier du. I WTO har alle land, ikke minst USA, sektorer med opptil 100 prosent utelukkelse av import. Hvor mener du Norge kan bli straffet på grunn av norsk importvern?

– Vi ser jo når vi søker markedsadgang hos europeiske handelspartnere, blir det brukt mot Norge i ulike handelsforhandlinger at den forrige regjeringen skjerpet ostetollen. Vi må ha godt forhold til våre handelspartnere. Løsningen er mer å kunne møte konkurransen innenlands produksjon framfor handelshindringer, svarer Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Vidar Helgesen legger seg flat for sine venner i EU

Tar hensyn til Venstre og KrF

Alt i alt går ikke stortingsmeldingen så langt i liberalisering av jordbrukspolitikken som partiprogrammene til Høyre og Frp tilsier.

– I hvilken grad er meldinga regjeringens primære standpunkt, i hvilken grad er det tatt hensyn til samarbeidet med Venstre og KrF?

– Den tar åpenbart hensyn til samarbeidsavtalen. KrF og Venstre er hensyntatt der det er del av samarbeidsavtalen, svarer Dale.

Som eksempel nevner han ordningen med forhandlingsrett for jordbrukets organisasjoner til å inngå årlige jordbruksavtaler.

Les også:

Fredag 9. desember - en skjebnedag for Norges småbrukere

Dale gir mer frislipp og fjerner målsetting for økologisk mat

Les Stortingsmelding 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon