Advokat: – Åpenbart i strid med regelverket

Advokatforeningen har fått henvendelser fra flere medlemmer som er bekymret for saksgangen i forbindelse med fengslingen av 62 afghanere for omtrent tre uker siden.

Vedtaket om endelig avslag er i flertallet av de 62 sakene begrunnet med at guttene er eldre enn de har oppgitt. På bakgrunn av medisinske undersøkelser har alderen blitt fastslått til over 18 år, ifølge Aftenposten.

Generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith har fått henvendelser fra flere medlemmer som er bekymret for rettsgangen i forbindelse med fengslingen av 62 afghanere for tre uker siden. Foto: Monica Kvaale

– De tilbakemeldingene vi har fått fra advokatene kan tyde på at PU har latt være å følge lovens hovedregel om forkynnelse og om valg av advokat ved fengslingene. Hvis det er riktig, betyr det dårligere rettssikkerhet for asylsøkeren enn det loven har lagt opp til, sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith til ABC Nyheter.

Foreningen har valgt å sende et brev til PU om bekymringer fra medlemmene.

– Aldri hørt om lignende

Smith sier at flere advokater forteller at de ikke fikk lese opp og forklare (forkynne) vedtaket for sine klienter, og at de heller ikke ble oppnevnt som forsvarer i fengslingssakene, slik lovens hovedregel sier at advokatene skal.

Saken med de 62 afghanerne får også advokat Brynjulf Risnes til å steile. Han er medlem i Advokatforeningens lovutvalg om asyl- og utlendingsrett.

– Rettsikkerheten blir betydelig redusert når man hopper bukk over ledd i systemet. En advokat anses som en rettsgaranti, og den blir svekket når man unnlater å varsle utlendingens advokat eller oppnevner en ny advokat, sier Risnes til ABC Nyheter.

Risnes sier at det kun er i spesielle tilfeller at politiet kan pågripe en som har fått endelig avslag før personen har fått forkynnet vedtaket, og at det er advokaten som så skal forkynne.

Han påpeker at ved oppnevning av ny forsvarer fra den faste forsvarslisten, er det umulig for vedkommende å sette seg inn i saken.

– Saksgangen i denne saken er åpenbart i strid med regelverket. Jeg har aldri hørt om et lignende tilfelle, sier Risnes.

– Det kan ikke være noen annen grunn enn at man ønsker en mer effektiv utsendelse. Dette er en klar tilsidesettelse av lovbestemte rettsikkerhetsgarantier.

«Særskilte forhold»

Juridisk direktør i PU, Jan Olav Frantsvold, sier til ABC Nyheter at utlendinger blir spurt om de har et spesielt advokatønske.

– Dersom det ikke er særskilte ønsker, benyttes turnuslisten fra Oslo tingrett, sier Frantsvold.

Han sier at det ved slike fengslingsmøter ikke er nødvendig for utlendingene å ha en advokat som kjenner til klientenes sakshistorie.

– Temaet i fengslingsmøtene er ikke den underliggende utlendingssaken som sådan. Det avgjørende er derfor om advokatene kjenner til hva som kreves for at en utlending skal bli frihetsberøvet i en forvaltningssak.

Frantsvold sier at Utlendingsnemnda (UNE) i visse tilfeller kan overlate til PU å underrette om vedtaket og fastsette utreisefristen dersom «særskilte forhold» gjør det hensiktsmessig.

Særskilte forhold kan blant annet være at det foreligger unndragelsesfare i en sak, altså hvis UNE vurderer det som sannsynlig at utlendingen vil forsøke å flykte for å unngå straff.

Les også: Frykter regjeringen sender feil signaler hvis asylbarn bosettes

Fikk høre om pågripelsen av omsorgspersoner

Advokat Per-Erik Gåskjenn er en av dem som har tatt kontakt med advokatforeningen etter hans klient ble hentet halv tre om natten fra et asylmottak i Bergen.

Politiet gjorde afghaneren kjent med vedtaket, og han fikk oppnevnt en ny advokat i fengslingssaken.

– Jeg fikk tilsendt vedtaket sent dagen etter fordi jeg selv tok kontakt og ba om å få det. Det var verken UNE eller politiet som varslet meg om at en av mine klienter var blitt pågrepet, men personer som har vært omsorgspersoner for ham mens han har vært i Bergen, sier Gåskjenn til ABC Nyheter.

Han er kritisk til måten politiet har gått frem i saken.

– Det er en uvanlig fremgangsmåte. Det virker som om den fremgangsmåten som myndighetene har valgt, rett og slett har gjort alt mye verre for disse menneskene enn det kunne ha vært. Det har skapt mye forvirring og usikkerhet for ungdommer som er i en svært sårbar situasjon i utgangspunktet.

– Engstelig og veldig redd

I vedtaket om endelig avslag for Gåskjenns klient har UNE basert seg på den omdiskuterte aldersundersøkelsen som har lagt til grunn at han er født i 1995. Selv har han opplyst at han er født i 1999.

– Uansett hvordan man snur og vender på det så er min klient en ungdom som er veldig alene her, sier Gåskjenn.

– Han skjønte ikke hva som skjedde eller at han hadde fått avslag. Han har heller ikke skjønt hvorfor han skulle ha en annen advokat, og det hele har vært veldig forvirrende for ham.

Det er vedtatt at Gåskjenns klient skal sendes ut på lørdag.

– Han har vært flyktning i Iran i en lang periode før han kom til Norge. Det er flere år siden han har vært i Afghanistan, og har ikke noe nettverk å vende tilbake til. Han er engstelig og veldig redd, sier Gåskjenn.

Les også: Asyl-lege fikk millionavtale med politiet uten konkurranse

Uvanlig å pågripe så mange samtidig

Når asylsøkere får endelig avslag på sin søknad om oppholdtillatelse i Norge, sendes normalt vedtaket fra UNE til asylsøkerens advokat. I dette tilfellet sendte UNE vedtaket til politiet først, og de afghanske mennene ble varetektsfengslet før advokatene ble informert om vedtaket.

Seksjonssjef i UNE, Ingunn Halle, sier til ABC Nyheter at de gjorde det etter ønske fra politiet.

– Det var cirka 80 saker hvor vi gjorde det på denne måten. Noen flere saker var aktuelle, men ble av forskjellige grunner ikke omfattet, sier Halle.

Hun forteller at det ikke har skjedd tidligere at politiet har bedt om så mange saker samtidig til Afghanistan.

– Disse asylsakene ble behandlet med samme type grundighet som andre tilsvarende saker. Det uvanlige var at mange ble pågrepet samtidig og deretter fikk vite resultatet i sakene, sier Halle.

Les også: Trandum-forhold klages inn for menneskerettighetsdomstolen

Ønsker ikke å kommentere brevet

PU ønsker ikke å kommentere brevet fra Advokatforeningen før det er besvart.

– Vi håper at PU for fremtiden vil følge lovens hovedregel og gi asylsøkerne den rettssikkerhet loven legger opp til, sier Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith.

– Det sier seg selv at en ny advokat bruker tid på å sette seg inn i saken. Det ville gitt bedre rettssikkerhet for asylsøkeren å få den advokaten som kjenner saken fra før. Det vil også gi en bedre prosess, noe vi ville tro at også PU er opptatt av, sier Smith.

Les også:

Sjefslegen på Trandum med innvandringsfiendtlige ytringer

Redd Barna: Flere alternativer til Trandum

Nedas advokat: – Barns rettigheter smuldrer opp