Opposisjonen frykter velferdskutt etter økte effektiviseringskrav

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er uklokt at sykehusene utsettes for sterkere effektivitetskrav.
Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er uklokt at sykehusene utsettes for sterkere effektivitetskrav. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regningen for den borgerlige budsjettavtalen går til sykehus, høyskoler, politi og andre velferdsområder, frykter opposisjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For å få penger til budsjettavtalen skal sykehusene kutte nesten en halv milliard. Uklokt, skriver Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre på Twitter.

Et av Høyre-Frp-regjeringens største prosjekt er å få en mer effektiv offentlig sektor. I helgens budsjettavtale med støttepartiene skrus kravene ytterligere til for å spare nesten 900 millioner kroner.

Les også: KS: – Pensjonsbombe kan ramme velferd

– Reelle kutt

Opposisjonen mener det ikke kun er unødvendig byråkrati som rammes, men også reelle velferdstilbud.

– De er på desperat jakt etter penger og kamuflerer reelle kutt som nye effektiviseringskrav. Det er en ærlig sak å kutte i overføringer til sykehus og skoler, men da må man være ærlige og ikke gjemme det bort, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Venstre-leder Trine Skei Grande svarer det er fornuftig å vedta sterkere effektivisering. Grepet er en bevisst politisk handling og ikke noe man gjør for å trylle fram penger, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis man mener at ingen deler av offentlig sektor kan gjøre det litt bedre neste år enn i år, har man ekstremt lite tillit til de ansatte, sier Grande.

Les også: Sjeføkonom: Lettvint budsjettinndekning

Tøffere for sykehusene

Sykehusene har i stor grad vært skjermet fra effektivitetsreformen ved at det meste av pengene tilbakeføres igjen. Men disse pengene var borte da regjeringen presenterte sin avtale med støttepartiene.

– Sykehusene er annerledes enn annen offentlig virksomhet. Det handler om øyeblikkelig hjelp og folks liv og helse, sier Senterpartiets Kjersti Toppe, som frykter at pasientene og de ansatte vil merke det på kroppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan ikke ta disse kuttene i byråkrati, dette vil sykehusavdelingene merke på gulvet. De ansatte må springe raskere, vedlikeholdsinvesteringer må vente, mener hun.

Les også: Grande: Frp satte statsministeren sjakk matt

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skyver problemene foran seg

De fire borgerlige partiene flyttet på til sammen 7,3 milliarder kroner fra regjeringens opprinnelige forslag.

Regjeringen bruker ikke mer oljepenger, og går heller ikke for noen store kutt. I stedet brukes «ostehøvelmetoden» i offentlig sektor supplert med penger regjeringen hadde i bakhånd fra asylfeltet, utbytte fra statseide selskaper og Finansdepartementets ymsepost.

– I forliket demonstrerer regjeringspartiene igjen at de skyver problemene foran seg, mener Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen.

– Tiltakene på utgiftssiden finansieres gjennom å tappe statsselskapene, ty til ymseposten og å utsette kostnader som uansett kommer. Dette forbereder ikke landet for fremtiden, sier hun.

Les også: Støre: Viktig å få i land et budsjett

– Lettvinte penger

Seniorøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken påpeker at avtalen mellom samarbeidspartiene utgjør en svært liten del av statsbudsjettet som helhet, og at krangel om inndekning betyr lite i det store bildet.

Kollega Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener imidlertid regjeringen gjør det lett for seg selv og slipper unna harde politiske prioriteringer.

– Dette er lettvinte penger, sier han.