EUs eks-klimakommissær:– Norge kunne da for lengst kuttet sine klimautslipp!

REFS: – Norge kunne da besluttet å kutte klimautslippene på egenhånd, sier EUs forhenværende klimakommissær Connie Hedegaard, her på et tidligere møte med statsminister Erna Solberg.
REFS: – Norge kunne da besluttet å kutte klimautslippene på egenhånd, sier EUs forhenværende klimakommissær Connie Hedegaard, her på et tidligere møte med statsminister Erna Solberg. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Lave priser på klimakvoter i EU er ingen unnskyldning for at Stortinget bryter sitt eget klimaforlik, sier EUs eks-klimakommissær Connie Hedegaard til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaforliket - fra ord til handling?

I Klimaforliket vedtok H, KrF, V, Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands. Det var en forsterkning av Klimaforliket som oprinnelig ble vedtatt i 2008.

Realistisk? Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt kryptisk forklart slik: 15-17 prosent lavere i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007.

Konkretisering: I behandlingen av Energimeldingen konkretiserte Stortinget i 2015 at utslippene i 2020 ikke skal overstige 45-47 millioner tonn.

Skog: I ettertid er det regnet inn resultat av skogtiltak med 3 millioner tonn og andre justeringer, slik at klimaforliket nå regnes med å innebære norske utslipp på 46,6-48,6 millioner tonn CO2. Heller ikke dette blir oppfylt.

Stort gap: I 2018 ble det sluppet ut 52,95 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3,4 prosent siden 1990.

Les om Klimaforliket hos regjeringen

Stortinget er i full fart på vei mot å bryte sitt eget klimaforlik, som bare Frp ikke ville være med på:

At norske klimautslipp skal ned med 10 millioner tonn til maksimum 44 millioner tonn i 2020.

Mandag begrunnet statsminister Erna Solberg det overfor ABC Nyheter med at prisene på EUs klimakvoter har vært så lave.

Men den forklaringen kjøper ikke Connie Hedegaard, som fra 2010-2014 satt i EU-kommisjonen med ansvar for klimapolitikken.

Onsdag var hun en av hovedtalerne på klimastiftelsen Zeros store Zerokonferanse i Oslo.

– Både Ap og Høyre betrakter Norges deltakelse i EUs kvotesystem som vårt viktigste klimatiltak. Nå bruker statsminister Solberg lave kvotepriser i EU-systemet som begrunnelse på at stortingsvedtaket om reduksjon av norske klimautslipp innen 2020 blir brutt. Hva sier du til det?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr mye om kvoteprisene er høye og lave, men det betyr uansett ikke noen hindring for at Norge, som på toppen av det hele ikke er del av EU, kan lage sine egne rammer for å komme i gang, sier Connie Hedegaard til ABC Nyheter.

Meningen med EU-kvotene er at bedriftene må kjøpe kvoter for hvert tonn klimagasser de slipper ut. Det skal oppmuntre til å utvikle bedre teknologi og redusere utslippene. Men presset uteblir når kvotene koster latterlig lite.

Sammen med Finans Norges direktør Idar Kreutzer avleverte Hedegaard nylig en utredning om hvordan Norge skal kutte sine innenlandske klimautslipp og samtidig øke sin konkurransekraft. Utredningen ble supplert med elleve «veikart» med innspill fra ulike deler av norsk næringsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les: Tidligere EU-kommissær skal gi Norge klimaråd

– Masse muligheter i norsk næringsliv

– Vi kom fram til at 30-40 prosent klimakutt kan skje i Norge innen 2030, fortalte hun fra podiet om sin og Kreutzers utredning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er det ikke billigere å kjøpe tiltak ute i EU? spurte hun retorisk og la til:

– Jo, på kort sikt. Men da vil investeringene og innovasjonen skje i andre land.

Overfor ABC Nyheter bruker Hedegaard de elleve veikartene de fikk fra norsk næringsliv, til å understreke at Norge for lengst burde gjort noe for å hindre de økte klimautslippene.

– Veikartene viste at virksomhetene i sine forslag ikke forutsetter en høyere kvotepris. Det handler om hvilke muligheter norske virksomheter selv kan gå i gang med. Det er en masse, sier hun.

Les også: Utvalg for grønn konkurransekraft overser «skitten» norsk vannkraft

Norge øker, andre reduserer utslipp

– Så man hadde strengt tatt ikke behøvd å vente på miniutvalget du har vært med på for grønn konkurransekraft, for å dra i gang tiltak?

– Sånn er det alltid. Alle land i verden kunne kommet i gang med klimareduksjoner for lang tid siden, svarer Hedegaard og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men utfordringen er jo at de norske utslippene stiger. I ganske mange andre land faller de. Motsatt av den alminnelige oppfatningen i Norge, er ikke Norge dem som har gjort mest.

Norske klimautslipp økte med 1,5 prosent i 2015 ifølge foreløpige tall fra SSB.

– Du var jo selv midt oppe i gjennomføringen av EUs kvotesystem. Vil du i ettertid si at det var feil å utstede så mange gratis klimakvoter?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hadde ikke tiltrådt som kommissær da systemet ble utformet. Men det var klart et problem innebygget i det. Vi endret det mens jeg var kommissær. Men det er fortsatt for mange kvoter på grunn av den økonomiske krisen. Og når det er for mye av noe på markedet, så blir det billig.

Les også: Klimaminister Helgesen tror mer på EU enn Stortinget i klimapolitikken

Zero: – Likner på Trump

Ifølge den danske eks-kommissæren er det så langt ikke nok politisk vilje blant EUs politikere til å få ned tallet på kvoter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har høy prioritet å få regjeringene i EU må bli enige om en reform der, mener Hedegaard.

Hun har også et budskap til næringslivet:

– Pass nå på! Lave kvotepriser kan virke behagelig. Men nei, det er faktisk ikke bra når man skal omstille. Og det er der vi er nå – at flere og flere skjønner at spørsmålet ikke er om vi skal omstille, men hvordan vi skal gjøre det hurtig og billig, sier Connie Hedegaard.

Zero-leder Marius Holm understreket i sin åpningstale til Zerokonferansen, som pågår ondsdag og torsdag, at verden må være praktisk talt fossilfri innen 2050 hvis klimamålet om godt under 2 graders oppvarming skal nås.

– Likevel hører jeg hver dag at verden er avhengig av olje og gass, og at norsk olje og gass skal sikre velferd i mange tiår, sa Holm.

– Dette går ikke opp matematisk. Det er klimafornektelse. Vi likner mer på Trump enn vi liker å tro. De neste årene kommer vi til å investere 150 mrd i olje og gass. Skattebetalerne tar nesten hele risikoen, påpekte han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Siv Jensen satte 162,3 millioner kroner inn på russiske Lukoils konto i 2015

Marius Holm og andre talere brukte så dagen til å argumentere for at grønn utvikling blir framtidas konkurransefortrinn og vil gi investorene lavere risiko for sin kapital, enn fortsatt fossil satsing.

Les også: Solbergregjeringen har brakt oss på nivå med Kina i klimapolitikk