Politiets Fellesforbund frykter for politiets tillit

«Politiet i de nordiske landene har alltid vært tett på befolkningen og alltid nytt tillit, som alle har misunt oss. Tilliten har skapt trygghet og vært et fast fundament i våre velferdssamfunn, rettsstater og demokratier. De tider er snart over» skriver lederne i fagforbundene til politiansatte i Skandinavia og fortsetter:

– Der er ikke lenger så mange middelstore byer, hvor politiet i realiteten har fingeren på pulsen, skriver Polititoppene i debattinnlegget publisert på Politiets Fellesforbund sin hjemmeside.

De andre skandinaviske landene har de siste årene vært gjennom politireformer. Politiets fagorganisasjoner i Norden slakter resultatet. Nå står Norge for tur med sin «nærpolitireform».

– Må prioritere nærhet

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, sier til ABC Nyheter at han frykter politiets tillit svekkes hvis politiets nærhet og forebyggende arbeid blir nedprioritert i nærpolitireformen.

Leder i Politiforbundet Sigve Bolstad frykter politiets nærhet vil svekkes ved store satsinger. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det er en mulighet til at vi ikke kommer nærmere publikum i nærpolitireformen, og den må vi unngå. En del av de store tunge investeringene, som ny teknologi og nytt beredskapssenter er gode tiltak, men hvis prislappen er så høy at man organiserer seg vekk fra publikum er man nødt til å prioritere publikum, sier Bolstad.

Lederen i Politiets Fellesforbund sier man har fått dårligere tid til forebyggende arbeid og nærhet til folk de siste årene, og frykter utviklingen vil fortsette.

– Man har ikke bedre tid til forebygging i dag enn tidligere. Vi må aldri glemme at vi har med folk å gjøre, ikke en samlebåndsproduksjon. Man får tillit i befolkningen gjennom å være tett på de. Politiet må ha mulighet til å ta seg den tiden de trenger. Vi må ikke gå i samme felle som Sverige hvor reformen har vært underfinanisert og fjernet politiet fra innbyggerne.

Ber Anundsen være føre-var

Bolstad ber nå regjeringen være føre-var og ikke bruke opp alle ressursene på de store prosjektene.

– Frykten at det ikke er nok mannskaper, budsjettene er ikke store nok. Da risikerer man å sitte igjen med en beinhard prioritering. Da må man sette noe på vent i IKT-satsinga og beredskapssenter.

Bolstad håper Norge lærer av de nordiske landene, og presiserer at det samtidig er forskjeller.

– Det som ikke er likt er hvor langt man er kommet i reformene. Vi kan ikke konkludere med hvordan reformen blir. Den store forskjellen er at vi er på vei, under prosess, mens de andre er i mål, sier Bolstad og fortsetter:

– Det man ser i Norge er at det er bedre økonomi, men det som ødelegger er det store etterslepet innenfor store investeringer som vedlikehold av IKT-systemer. Det rir oss som en mare. Fortrinnet er at vi opplever en stillingsvekst, mens man i andre land opplever en stillingsreduksjon

– Frykter du for tilliten til politiet?

– Hvis prioriteringen ikke vil være til stede, ja. Målinger og undersøkelser som blir gjort viser at det fortsatt er høy tillit.

– Kritikken rammer ikke Norge

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har kjempetro på sitt eget prosjekt.- Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Dette er en kritikk som rammer Danmark, Sverige, Finland. Det er en kritikk som som egentlig ikke berører landet og vår reform. Jeg forstår kritikken reformene i de andre nordiske landene, men den har lite med vår nærpolitireform å gjøre. Her er det jo nettopp slik at politiet kommer nærmere og ikke sparer penger, sier justisministeren Anders Anundsen (Frp) til ABC Nyheter.

Politiets fellesforbund frykter at politiet «ikke lenger kjenner på samfunnspulsen». Den kritikken rister Anundsen av seg.

– Det er definitivt helt fundamentalt feil at politiet blir lengre fra befolkningen. Politiets Fellesforbund har vært en viktig premissleverandør, og de vet det er vesentlig skille med reformen i Norge og reformene ellers i Skandinavia. De andre landene skal spare penger, vår reform bedrer kvalitet. Jeg stiller meg uforstående til at Politiets Fellesforbund har skrevet under på dette, sier Anundsen.

Han understreker at dagens lensmannskontor gjør en «kjempejobb», men at de ikke har nok ressurser.

– Det er ikke nok politikraft på mange lensmannskontorene i dag. Vi har cirka 340 tjenestesteder, omlag 120 av de har fem eller færre ansatte. For å få en døgnkontinuerlig må du ha 18 ansatt, jeg tror det er nødvendig å se hva man får ut av ressursene. Vi trenger politi som er tilgjengelig døgnet rundt.

Anundsen tar feil om økt tillit

Det siste året har det vært flere avsløringer i norsk presse om kritikkverdige forhold i norsk politi. Den seneste avsløringen i rekken kom forrige uke om at ledere i bergenspolitiet ville hindre Utrykningspolitiet i å gjøre narkotikabeslag.

Justisministeren mener tilliten øker, i motsetning til Politiets Fellesforbund som frykter det motsatte.

– Det er tall jeg skulle like å se, tilliten til norsk politi har økt, på tross av utfordringer, hevder Anders Anundsen.

ABC Nyheter har gått gjennom politiets egne tall. Innbyggerundersøkelser politiet har publisert på sine hjemmesider, viser en negativ utvikling i tilliten etter at Anundsen inntok regjeringskontoret.

I 2014 svarte 89 prosent at de har stor tillit til politiet, mens i innbyggerundersøkelsen i 2015 viser at 80 prosent har tillit til politiet. Frem til 2014 hadde utviklingen vært positiv.

Les også: Politimester gikk av etter Monika-saken - har rett på millionlønn

Har kjempetro på reformen

– Dette er en satsing på norsk politi som vi aldri har sett tidligere, sier Anundsen videre til ABC Nyheter og peker på det han omtaler som en «haug av viktige elementer som skal gi bedre politi fremover».

– Nærpolitireformen skal sikre bedre etterforskning og bedre fagmiljøer. Politiet skal nå være de første på stedet, det er innført responstidskrav. Det var helt uhørt før vi kom i regjering, sier Anundsen.

Anundsen frykter ikke nærheten til publikum svekkes når over hundre lensmannskontor legges ned.

– Det er fullstendig motsatt, tilstedeværelsen blir dramatisk økt. Man skal ikke sitte på kontoret, det skal være patruljer som er tilgjengelig. I tillegg kommer en politikontakt, som jobber med aktiv forebygging på skoler, i ungdomsmiljøer, forklarer Anundsen.

Så mange som 163 av politiets 339 tjenestesteder foreslås nedlagt som en del av den pågående politireformen, ifølge Politiforum.

PODs endelige beslutning antas å komme i midten av januar. Da skal alle berørte kommuner ha åtte uker på seg til å klage.

Fra før av har politiet besluttet å gå fra 27 til tolv politidistrikter.

Nærpolitireformens mål:

Det overordnede målet med Nærpolitireformen er beskrevet i Prop. 61 LS:

"Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer."

Seks delmål skal bidra til at den overordnede målsettingen nås:

1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling

2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet

3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap

4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer

5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap

6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi