Steinar Bastesen på topp i Kystpartiet igjen

BASTESEN TILBAKE: Steinar Bastesen, her på velgersanking i Bodø i 2009, går fra å være ekskludert, til å bli Kystpartiets førstekandidat i Troms.
BASTESEN TILBAKE: Steinar Bastesen, her på velgersanking i Bodø i 2009, går fra å være ekskludert, til å bli Kystpartiets førstekandidat i Troms. Foto: Erik Veigård / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bastesen vil få kontroll på asylstrøm og stanse avkristingen av Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den mye omdiskuterte eks-politikeren Steinar Bastesen er tilbake i manesjen:

På sitt nominasjonsmøte i Tromsø 19. november blir han innstilt som toppkandidat for Kystpartiets liste til stortingsvalget i Troms.

– Ja, jeg blir vel det, bekrefter Bastesen overfor ABC Nyheter.

– Kystpartiet trenger et lite løft for å komme på banen igjen, sier han om sin retur til partiet han en gang ledet, men ble ekskludert fra.

Bastesen satt på Stortinget for Kystpartiet i Nordland fra 2001-2005, og ble før det innvalgt for Tverrpolitisk Folkevalgte fra 1997. Han var spesielt kjent for sin kamp for hval- og selfangst.

Under landsmøtet i 2006 ble han imidlertid kastet som leder, og den forhenværende KrF-politikeren Roy Waage overtok. I 2008 ble Bastesen så ekskludert, anklaget for illojalitet mot Kystpartiet.

I oktober ble eksklusjonen av Bastesen opphevet på Kystpartiets landsmøte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Steinar Bastesen: – Ikke la Kystpartiet dø!

– Islam tar mer og mer over

– Dessuten er det forskjellige politiske ting vi trenger å gripe fatt i, sier Bastesen om hvorfor han stiger inn i den politiske manesjen igjen:

– Avkristningen av Norge og naturressursene som blir mer og mer privatisert. Hvalfangsten er jo også naturressursen som fikk meg inn i politikken, svarer han.

Videre er Bastesen opptatt av arbeidsplasser for sjøfolk i kystfarten.

– «Riksvei nr. 1» ligger vedlikeholdsfri, og blir ikke brukt. Alt skal jo på hjul, bemerker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du tidligere hatt religiøs profil?

– Jeg har hele tida forfektet det også. Islam tar jo mer og mer over. Den ene særordningen etter den andre opprettes for muslimer. Dersom sikher og andre religiøse grupperinger skulle ha samme spesialordninger, ville vi få totalt kaos i dette landet, sier Bastesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ordførerkandidat for Kystpartiet: – Røykere blir behandlet slik jødene ble under krigen

Knaller til mot miljøstiftelser

Han fortsetter med å slå fast at Norge må få bukt med den ukontrollerte asylsøkerstrømmen.

– Er den ikke veldig kontrollert nå?

– Det sies, men man har jo ikke kontroll. Det bor jo flere tusen asylsøkere i dette landet ulovlig.

Steinar Bastesen vil selv ikke være til stede på nominasjonsmøtet. Da er han på reise til Polen.

– Du bor jo selv i Brønnøysund i Nordland. Hvorfor stiller du i Troms?

– Fordi ingen i Nordland har spurt meg.

Den påtroppende listetoppen kommer også med et stikk til aktører som kaller seg miljøorganisasjoner:

– Det som kjennetegner en organisasjon, er at den har en generalforsamling, velger sitt styre og sin leder. Et konsern har også et styre, men utpeker sine ledere. Da er det særdeles dårlig å kalle Greenpeace, Bellona, Miljøforbundet og WWF for organisasjoner. De er miljøkonserner, ikke -organisasjoner, mener Bastesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De tjener penger på å skremme folk og presentere løsninger, anklager han.

Lederen av Kystpartiet, som har skallet sterkt av det siste året, Per Roger Vikten fra Bastesens hjemfylke Nordland, er ikke overrasket over den kommende nominasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er helt opp til Troms. Det kan kanskje slå positivt ut, sier Vikten til ABC Nyheter.

Røde tall i Bastesen-business

Steinar Bastesen er selvstendig næringsdrivende.

Men hans heleide selskap, Northern Light, har tapt all egenkapital og har en gjeld på 1,2 millioner kroner.

I Bastesens siste årsberetning til Brønnøysundsregistrene heter det at gjelden er til et «selskap som aksjonær kontrollerer» og at han derfor «vil tilføre likviditet om nødvendig». Men det selskapet Bastesen refererer til, Floholmen AS, eier han ikke lenger. To av hans barn eier 50 prosent hver, og i deres årsberetning står det at lånet til Bastesen er uten sikkerhet.