81 år gammel eksgeneral blir president i Libanon

Libanon har vært uten president i to år, og nasjonalforsamlingen gjorde hele 45 forsøk på å velge en ny, uten å lykkes.

Mandag morgen måtte det også to runder med avstemning til, før det ble klart at den tidligere generalen nå kan overta presidentposten.

Aouns tilhengere i Libanons Frie patriotiske bevegelse (FPM) begynte feiringen på Martyrplassen i Beirut alt for flere dager siden.

– Vi teller minuttene inntil general Aoun er valgt, vi har ventet lenge, sier den 35 år gamle frisøren Jean i Dekwaneh, en forstad nord for Beirut.

– Jeg kommer til å stenge salongen når han er valgt og reise ned til sentrum for å være med på feiringen, sier han.

Støtte fra rivaler

Aoun har lenge hatt støtte fra Hizbollah, den Iran-støttede sjiamuslimske bevegelsen som har 13 representanter i nasjonalforsamlingen og som sammen med FPM og Amal-bevegelsen lenge har dominert landets politiske liv.

Mer overraskende er det at Aoun også har sikret seg støtte fra to av sine fremste rivaler, Samier Geagea og tidligere statsminister Saad Hariri.

Geagea leder det andre store kristne partiet i Libanon, det høyreorienterte Libanons kristne styrker, og han ble i sin tid dømt til elleve års fengsel for krigsforbrytelser.

Hariri

Milliardæren Hariri er sønn av tidligere statsminister Rafik Hariri, som ble drept i et attentat i 2005, og han var selv statsminister fra 2009 til 2011. Han leder i dag Framtidsbevegelsen, det liberale partiet som dominerer i den såkalte 14. mars- alliansen som fikk flertall i nasjonalforsamlingen ved siste valg.

Hariri har begrunnet sin støtte til Aoun med at det er nødvendig for «å beskytte systemet, staten og det libanesiske folk».

Gammel folketelling

Aouns største motstander i nasjonalforsamlingen blir Nabih Berri og den konservative, sjiamuslimske Amal-bevegelsen, som har like mange representanter som FPM.

Libanons kristne har tradisjonelt hatt mye makt på bekostning av landets sunni- og sjiamuslimer, og landets grunnlov slår fast at presidenten skal være kristen maronitt, statsministeren sunnimuslim og presidenten i nasjonalforsamlingen sjiamuslim.

Maktfordelingen er basert på en folketelling på 1930-tallet, da de kristne utgjorde 53 prosent av befolkningen.

I dag er det anslått at sjiamuslimene utgjør 27 prosent av Libanons befolkning, sunnimuslimene 21 prosent, maronittene 8 prosent, de greskortodokse 5 prosent, druserne 5 prosent, de kristne melkittene 5 prosent og protestantene 1 prosent.