16 land skal bidra i samlet vern ved Russlands grenser

Artikkelen fortsetter under annonsen

NATO har fått på plass soldatene som skal danne alliansens snubletråd mot grensa til Russland i Polen og de baltiske statene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alt 16 land stiller med bidrag til de fire bataljonene, kunngjorde generalsekretær Jens Stoltenberg på NATOs forsvarsministermøte i Brussel onsdag kveld.

* Tyskland skal lede en bataljon i Litauen. Der skal Norge, Belgia, Kroatia, Frankrike, Luxembourg og Nederland bidra.

* Canada skal lede en bataljon i Latvia. Der skal Albania, Italia, Polen og Slovenia bidra.

* Storbritannia skal lede en bataljon i Estland. Der skal Danmark og Frankrike bidra.

* USA skal lede en bataljon i Polen. Der skal Romania og Storbritannia bidra.

Innen sommeren

NATO skal begynne å utplassere styrkene i begynnelsen av 2017, og målet er å ha alle på plass innen sommeren. Hver bataljon skal bestå av rundt 1.000 soldater.

– Det blir en skikkelig flernasjonal styrke som sender et utvetydig signal om at NATO står samlet. Et angrep på én alliert vil være et angrep på oss alle, sa Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir en robust, flernasjonal og kampklar styrke, sier NATO-sjefen, som samtidig påpeker at det kan bli variasjoner fra land til land.

Det norske bidraget i Litauen skal bestå av en såkalt mekanisert kompanistridsgruppe på om lag 200 mann fra Brigade Nord. Regjeringen har ennå ikke gjort det endelige vedtaket om når nordmennene skal sendes ut.

Ikke permanent

I første omgang gjelder det norske bidraget kun for 2017. Det vil bli gjort vurderinger senere om hva Norge eventuelt skal bidra med i årene som følger. De nye bataljonene skal ikke være permanente, men blir stående så lenge trusselen fra Russland består.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser en generell økt russisk militær evne og en vilje til å bruke militærmakt. Det får konsekvenser for hvordan vi innretter vårt forsvar, og det får konsekvenser for hvordan NATO innretter seg, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forteller at Norge fikk forespørsler fra flere land, men valgte å gå inn i den tyskledede bataljonen fordi Norge allerede har et tett forsvarssamarbeid med Tyskland.

Før nordmennene reiser, vil det også bli gjort risikoanalyser for å vurdere nærmere hvor stor fare soldatene vil stå i som det første russerne vil snuble over hvis de skulle finne på å krysse grensa til Litauen.