Meningsmåling avdekker NATO-skepsis:Halvparten av nordmenn vil ha nasjonal styring av forsvaret

Det melder Europabevegelsen, som i forkant av sin årlige Europakonferanse mandag har gjennomført en spørreundersøkelse om Norges forhold til Europa og EU på ulike temaer.

– Vi er overrasket over tanken om at forsvar og sikkerhet best ivaretas på nasjonalt nivå, når de fleste land ivaretar dette i internasjonalt samarbeid.

Det sier Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi til ABC Nyheter.

– Vi har siden 1949 vært avhengige av nasjonale allianser for å trygge vår sikkerhet, og har akkurat nå store diskusjoner om finansiering og organisering av forsvaret, legger hun til.

Overraskelsen skyldes resultatet av spørreundersøkelsen som ABC Nyheter har fått innsyn i, i spørsmålet om overnasjonalt samarbeid i forsvars- og sikkerhetpolitiske spørsmål.

49 prosent av de spurte i den landsomfattende spørreundersøkelsen som Respons Analyse gjennomført i september, foretrekker nasjonal styring med forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Bare halvparten, 24 prosent, heller til overnasjonale løsninger på feltet. De øvrige ligger midt i mellom.

På konferansen står «Nye trusselbilder og felles løsninger» på dagsorden. Og her er Europabevegelsen neppe på linje med flertallet blant de spurte.

Les også: 8 prosent tror langtidsplan vil øke forsvarsevnen

Motvilje også i EU

Kirsti Methi og mange med henne mener Europa må ta en større forsvars- og sikkerhetspolitisk rolle, i tråd med det USA i flere år har signalisert i NATO.

– Nå som Storbritannia som den største sikkerhetspolitiske aktøren trekker seg ut av EU, tyder mye på at EU vil spille en viktigere rolle på dette området, sier Methi.

Det tror hun vil få betydning for Norge.

– Det er veldig naturlig at vi også engasjerer oss i det europeiske sikkerhetsarbeidet. Stadig flere tenker på EU som ikke bare en sivil aktør, men at de også må påta seg forsvarsspørsmål, sier hun.

Norge har for lengst deltatt i EUs militære samarbeid, blant annet i EUs innsatsstyrker i 2015. Men Methi understreker at det er uenighet innad i EU om hvor stor forsvars- og sikkerhetspolitisk makt unionen skal tilta seg.

– Medlemslandene har vært tilbakeholdende med å gi et nytt mandat til EU på forsvars- og sikkerhetspolitiske områder. Vår undersøkelse tyder på at Norge er lik andre stater, der man holder fast ved at forsvarssaken hovedsakelig skal være et nasjonalt anliggende, sier hun.

Les også: Hissig debatt om NATO-medlemskap i Sverige

Frykt: Terror, krig og flyktninger

– Det vi vil adressere på vår konferanse, er at sikkerhetsbegrepet er så mye videre enn den klassiske militære forsvaret. Man må benytte seg av en mye større verkstedkasse. De største truslene, terrorisme, er i høyeste grad et grenseoverskridende problem, framholder generalsekretæren.

Terrorisme er nettopp det som skårer høyest på ett av de andre spørsmålene i spørreundersøkelsen:

• 47 prosent av de spurte mener terror er den største sikkerhetstrussel mot Europa i dag.
  
• 20 prosent ser en mulig konflikt mellom stater i Europa som mest truende.
• 15 prosent ser flyktningestrømmen til Europa som den største trusselen mot sikkerheten.

– Det ser ut som om fryktbildet endrer seg veldig med den aktuelle situasjonen man opplever. Det er lett å tenke at svaret i fjor kunne vært flyktninger. Etter den tid har vi hatt flere terroranslag i Europa, samtidig som tilstrømningen av flyktninger blir mindre, kommenterer Kirsti Methi.

Les også: Frykter terrorangrep mot landbaserte oljeanlegg