– En sikkerhetskopi av vår tid

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosjektet Memory of Mankind tar sikte på å bevare verdens samlede kunnskap på spesialdesignede keramikktavler i en saltgruve i Østerrike.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hovedpoenget med prosjektet er å lagre informasjon på en måte som kan leses i fremtiden. Det er en sikkerhetskopi av vår kunnskap, historie og fortellinger, sier kunsteren Martin Kunze, som leder prosjektet, til BBC Future.

«[Menneskeheten] har brukt skriftspråk i 5000 år. Noe av dette er bevart, og lar oss få et bilde av vår felles historie. I dag lever vi dessverre i en tid som knapt nok vil etterlate noen skriftlige spor», er påstanden som har satt i gang tidskapsel-prosjektet Memory of Mankind (MOM).

MOM-arkivet skal lagres i spesialbygde kasser i saltfjellet i Hallstatt, i Østerrike. Dette beveger seg med én centimeter i året, og vil kapsle inn hele arkivet i løpet av en 40 års tid.

De keramiske platene med et utsnitt av vår tids kunnskap lagres i slike kassetter i saltfjellet. Foto: MOM.
De keramiske platene med et utsnitt av vår tids kunnskap lagres i slike kassetter i saltfjellet. Foto: MOM.

Bakgrunnen for det omfattende prosjektet østerrikerne har satt i sving er at «vi produserer få skriftlige dokumenter som virkelig er varige, fordi informasjonen i vår tid for det meste lagres digitalt.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Facebook-profiler om 100 år?

Den begrensede varigheten til digitale lagringsmedier er et problem, mener prosjektets ledere, og spør seg blant annet hva som vil skje med våre Facebook-profiler om 10, 50 og flere hundre år frem i tiden. Hvor mange av oss fremkaller eller skriver fremdeles ut feriefotografier, for eksempel?

Situasjonen blir mer alvorlig om vi tenker på vitenskapelige studier som nå kun publiseres på nett. Hele kataloger med videomateriale fra nyhetsstasjoner, tv og film lagres kun digitalt. Offisielle dokumenter og regjeringsskriv ligger i digitale bibliotek», skriver BBC Future.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Solstorm kan slette data

Avspillingsmedier endrer seg raskt. Man må i dag gjøre en aktiv innsats for å finne ut hva som er lagret på en 20-30 år gammel diskett. En kraftig solstorm kan sende elektromagnetiske bølger som i verste fall kan slette store mengder data. Virkelig kraftige solstormer later til å skje hvert 100. år, ifølge en britisk studie. Bildet nedenfor viser varigheten til enkelte digitale lagringsmedier (artikkelen fortsetter under bildet).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Varighet lagringsmedier (i år). Kassett, CD og minnepinne. Faksimile fra MOM-prosjektets hjemmeside.
Varighet lagringsmedier (i år). Kassett, CD og minnepinne. Faksimile fra MOM-prosjektets hjemmeside.

Lagrer vår kunnskap på keramikk

MOM ønsker å være «en minnebok for fremtiden». Og lagringsmediet som skal kunne oppnå dette? Keramikk!

Skrifttegn på stein og leirtavler har gitt oss kunnskap om oldtidskulturene i Egypt, Mesopotamia og Mellom-Amerika. Memory of Mankind har latt seg inspirere av disse i sitt forsett om å bevare kunnskapen om vår tid:

«Keramikk vil bli brukt til å bære vår kunnskap og våre fortellinger til en fjern fremtid, ved hjelp av en avansert teknologi som bevarer dataene fysisk og umiddelbart lesbare.

Keramiske tavler er motstandsdyktige mot varme opp mot 1200°C, og brytes ikke ned av radioaktivitet, magnetisk puls eller kjemikalier.»

Kunze kaller prosessen «keramisk mikrofilm». Noen av de keramiske tavlene vil ha firefargers trykk, andre er inngravert med mikroskopisk tekst. Dimensjonene er 20 x 20 x 0,1 cm, med plass til fem millioner tegn (tilsvarende en 400-siders bok).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Universitetet i Wien har bidratt med doktoravhandlinger og vitenskapelige artikler. Flere museum har gitt foto av gjenstander fra deres samlinger. Etter hvert skal tusen klassiske verker inngraveres på platene. Bøker om enkeltlands historie har allerede blitt inngravert, ifølge BBC Future.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Memory of Mankind oppsummert på to minutter (artikkelen fortsetter under videovinduet):

Forsikring mot apokalypsen

«Utbrudd av en supervulkan, en større pandemi, en kraftig solstorm; alle kan resultere i større endringer i sivilisasjonen på jorda. Kulturendringer kan også føre til at kunnskap blir forlatt eller ødelagt.

MOM har gravd ned disse små kartene som viser arkivets beliggenhet. De skal begraves på strategiske steder verden rundt. Andre kart gis i varetekt til 50 utvalgte personer, som skal overlate dem til sine arvinger. Foto: Memory of Mankind.
MOM har gravd ned disse små kartene som viser arkivets beliggenhet. De skal begraves på strategiske steder verden rundt. Andre kart gis i varetekt til 50 utvalgte personer, som skal overlate dem til sine arvinger. Foto: Memory of Mankind.

Det er tenkelig at menneskeheten vil bli redusert til noen få tusen individer som følge av kosmologiske, geologiske, biologiske eller menneskeskapte katastrofer. Over lengre tid øker risikoen.»

Arkivet befinner seg i en høyde der det ikke vil oversvømmes som følge av økt havnivå, ei eller påvirkes i særlig grad av isbre-erosjon ved en eventuell ny istid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og de fremtidige kunnskapssøkerne som finner tidskapselen fra vår tid? Det er ikke engang sikkert vi ville gjenkjent dem som mennesker, mener prosjektlederen.

– Det kan dreie seg om en annen form for intelligent liv, sier Kunze til BBC Future.

I november 2017 har MOM-prosjektet invitert til en konferanse der forskere, historikere, arkeologer, lingvister og filosofer sammen skal velge ut innhold til arkivet. Prosjektet har også invitert publikum til å bidra med innhold til sine egne keramikkplater.