60-årsjubileum for oppstanden i Ungarn:Søndag er det 60 år siden opprør brøt ut i Ungarn mot Sovjet-diktaturet

EN STAKKET STUND: Budapest 1 november 1956. Fra den store oppstanden i Ungarn der innbyggere i Budapest hever det ungarske flagget på en kapret russisk panservogn. Sovjet led store nederlag, men gjenvant makten tilslutt.
EN STAKKET STUND: Budapest 1 november 1956. Fra den store oppstanden i Ungarn der innbyggere i Budapest hever det ungarske flagget på en kapret russisk panservogn. Sovjet led store nederlag, men gjenvant makten tilslutt. Foto: Scanpix Sverige / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studentene som demonstrerte i Budapest 23. oktober 1956, utløste Østblokkens første store slag mot Sovjet-diktaturet, og en stor flyktningestrøm. Denne uka markeres det i Ungarn, Oslo og i mange land.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De eldste blant oss husker ennå de dramatiske NRK-sendingene i 1956, med stemmen til den ungarske statsministeren Imre Nagy, som desperat appellerer til verdenssamfunnet om hjelp mot den sovjetiske hærens innmarsj i landet.

4. november 1956 krysset 150.000 sovjetiske soldater og 3000 tanks inn i Ungarn for å knuse det første, store opprøret mot Sovjet-kommunismen, som studenter i Budapest utløste 23. oktober.

Ps: Har du innspill om egne opplevelser fra 1956; bruk kommentarfeltet under artikkelen.

I løpet av få dager klarte ungarerne å gjøre opprør mot den kommunistiske marionetteregjeringen i Ungarn og gjeninnsette Imre Nagy som statsminister.

Nagy hadde hatt denne posten i 1953, men ble avsatt fordi han ville ha en kommunisme «med et menneskelig ansikt.»

Han fikk styre de få dagene mens ungarerne kjempet med molotovcoctails og det de hadde av våpen mot overmakten. Hjelpen utenfra uteble. Til slutt ble opprøret knust. Nagy søkte tilflukt i Jugoslavias ambassade, kom ut da han ble lovet fritt leide, men ble arrestert og til slutt henrettet i 1958.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tusen blant de spontane militsgruppene som oppsto, ble drept. Det samme ble anslagsvis 700 sovjetiske soldater.

Forbitrelse og kald krig

Om lag 200.000 flyktninger strømmet så ut av landet som i dag er kjent for ikke å ville ta imot flyktninger. 1200-1500 av dem havnet i Norge.

Her i landet utløste hendelsene i Ungarn sterke reaksjoner, store demonstrasjoner og støttemarkeringer. Arnulf Øverland skrev forbitret diktet «Ungarn 1956»:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Glemmer vi Ungarn, hvordan kan vi da kreve

rett til å leve,

og hvem skal selvfølgelig slåss

nettopp for oss?»,

skriver han der, som gjenlyd av følelsene som rådet.

Høyesterettsadvokat Johan B. Hjort omtaler i mars 1957 utfordringene med ungarske flyktninger i Norge, og setter dem inn i en kald-krigsramme:

«Vi må ha tålmodighet med flyktningene, selvom vi synes de er urimelige og utakknemlige. Vår gjerning er et misjonsarbeide for frihetens sak. Vårt arbeide er noe av et ledd i NATO's arbeide.», skriver Hjort i boka «Første land som reiste seg mot Sovjetdiktaturet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Vesten så man stor symbolverdi i opprøret i Ungarn.

OSLO 6. NOVEMBER 1956: Massemøte og demonstrasjoner på Universitetsplassen mot den sovjetiske invasjonen av Ungarn. Foto: Scanpix / NTB scanpix
OSLO 6. NOVEMBER 1956: Massemøte og demonstrasjoner på Universitetsplassen mot den sovjetiske invasjonen av Ungarn. Foto: Scanpix / NTB scanpix

«Det tapre ungarske folks oppstand mot sine undertrykkere er en av de viktigste begivenheter i menneskehetens historie.», skrev visepresident Richard Nixon i USA i en rapport høsten 1956.

Inviterer i Oslo

Alt det som skjedde, markeres i Oslo med ungarsk korkonsert torsdag med stykker av den ungarske komponisten Béla Bartok og andre modernister, folkedans lørdag og konsert og mottakelse mandag, forteller Ungarns ambassadør til Norge, Anna Mária Sikó.

Som barn hadde hun ikke anelse om hva foreldrene hennes, som ungt kjærestepar i oktoberdagene 1956, hadde foretatt seg i de dramatiske dagene i 1956.

Faren var med i folkemassene utenfor parlamentet, der 90 demonstranter ble drept av regimets snikskyttere.

Men dette kunne ikke foreldrene fortelle henne om før hun var stor nok til å skjønne at hun måtte holde kjeft om det utenfor husets fire vegger. Ellers ville det bli snappet opp av overvåkingspolitiet, og reaksjoner komme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden sørget foreldrene for å bli gift nettopp en 23. oktober, for hvert år deretter å ha en gyldig grunn til å markere datoen uten at regimet kunne slå ned på det.

Kjempet for suverenitet - og nå?

AMBASSADØREN: Ungarns ambassadør til Norge, Anna Mária Sikó forteller om heltene den gang og flyktningedilemmaet i Europa og Ungarn nå. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
AMBASSADØREN: Ungarns ambassadør til Norge, Anna Mária Sikó forteller om heltene den gang og flyktningedilemmaet i Europa og Ungarn nå. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– I 1956 oppsto dramatiske og heroiske handlinger som kom ingenstedsfra. Det var ikke en planlagt oppstand. Folk fant ut at nok var nok, sier Sikó.

– Det var dramatisk fordi det skjedde så plutselig og så fort. Heroisk fordi det var mot den enorme militærmakten. Og tragisk – fordi det ble slått ned. Det viste at frihet og suverenitet er noe folk vil dø for, legger hun til og trekker trådene fra til nåtiden:

– I dag representerer oppstanden bare denne opprinnelige tanken, trangen til frihet som en nasjon, en uavhengig stat.

Østblokken, som det Sovjet-dominerte Øst- og Sentral-Europa ble kalt, gikk i oppløsning i 1989. Det gikk ikke mange år før ungarerne sammen med ni andre stater sluttet seg til EU i 2004.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ble ikke deler av suvereniteten da likevel overdratt til andre, etter at Sovjetunionen siden andre verdenskrig hadde hatt nærmest full kontroll?

– Det er det store spørsmålet i dag. Hva er suverenitet? At du tar avgjørelser, eller tar del i avgjørelser, om hva som skal skje i landet. Vi vil delta i avgjørelser sammen med andre i noen spørsmål. Diskusjonene med våre partnere og venner i Unionen, går på at vi ikke gir opp vår suverenitet på alle områder. Det er når dette blir uklart, at det blir problemer. Vi ønsker å dele vår suverenitet, men ikke å gi den opp, svarer ambassadøren og konstaterer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Under Sovjet hadde vi ingenting vi skulle ha sagt.

Nei til flyktninger nå

PROTEST MOT SOVJET: Demonstranter som ville stå utenfor den sovjetiske ambassaden i Drammensveien i Oslo, der Russland nå har overtatt, ble stoppet på Skarpsno. Dette bildet ble tatt 28. oktober 1956, altså fem dager etter at opprøret i Ungarn brøt ut, men før Sovjetunionen og andre Warszawapakt-styrker rykket inn 4. november. Foto: Scanpix / NTB scanpix
PROTEST MOT SOVJET: Demonstranter som ville stå utenfor den sovjetiske ambassaden i Drammensveien i Oslo, der Russland nå har overtatt, ble stoppet på Skarpsno. Dette bildet ble tatt 28. oktober 1956, altså fem dager etter at opprøret i Ungarn brøt ut, men før Sovjetunionen og andre Warszawapakt-styrker rykket inn 4. november. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Hun oppsummerer at det er to visjoner i EU, ønsket om en føderalstat, et Europas Forente Stater. Og på den andre siden et samarbeid mellom sterke nasjonalstater. Ungarn er forkjemper for nasjonalstatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du kan ha noen områder som er føderale. Som for eksempel forsvaret av ytre Schengengrenser. Ungarn har 570 km av dem. Derimot er en skatteunion uheldig, fordi landene er i ulik situasjon. Det blir ikke vinn-vinn.

Og ikke minst holder Ungarn fast på selv å fastsette flyktningekvoter. Nylig avholdt regjeringen en folkeavstemning der konklusjonen var at man sier nei til å la EU fastsette kvoter for flyktninger til Ungarn over hodet på landets folkevalgte.

Og antall flyktninger statsminister Viktor Orbán har ønsket seg, er null, noe ambassadør Sikó bekrefter er tilfellet nå.

Utakknemlige Ungarn?

– Ungarske flyktninger i 1956 ble tatt imot av andre land. 1200-1500 av dem kom til Norge. Hva sier du til at det vekker avsky at Ungarn nå nekter å ta imot noen?

– Avsky bygger på manglende informasjon. Vi snakker ikke om flyktninger, men om migranter. Vi føyer oss alle etter Schengen- og Dublinregler, svarer Sikó.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Én forskjell hun ser, er at alle de ungarske flyktningene den gang dro til nabolandet Østerrike og ble der håndplukket av representanter for ulike stater til å bli tatt imot.

OPP MED GRENSENE! Over 300 migranter marsjerte fra Beograd til grensa mot Ungarn 3. oktober, to dager etter folkeavstemningen i Ungarn om EUs asylkvoter. «Vi trenger ikke mat, vann eller noe. Vil vil at dere skal åpne grensa deres.», står det på plakaten. Foto: Andrej Isakovic / AFP/NTB scanpix
OPP MED GRENSENE! Over 300 migranter marsjerte fra Beograd til grensa mot Ungarn 3. oktober, to dager etter folkeavstemningen i Ungarn om EUs asylkvoter. «Vi trenger ikke mat, vann eller noe. Vil vil at dere skal åpne grensa deres.», står det på plakaten. Foto: Andrej Isakovic / AFP/NTB scanpix

– Det var alle lands eget valg hvem som ville ta flyktninger. Mange sa nei i '56.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge prioriterte leger og ingeniører. Australia trengte folk med fysisk styrke til anleggsarbeid. Der ble de ungarske flyktningene satt til to års obligatorisk arbeid.

Sa ja til Balkan, nei til muslimer

Hun slår fast at de ungarske flyktningene utgjorde et avgrenset antall, aksepterte reglene i landene de kom til og stort sett lot de seg integrere.

– Det var ikke snakk om de massevandringene Europa nå ser, sier hun.

Dessuten er det et faktum at ungarske myndigheter, trolig med støtte i folket, men i motsetning til Norge, ser negativt på muslimske innvandrere.

– Vi har muslimer i Ungarn, men ønsker ikke en stor muslimsk befolkningsandel, sier Sikó.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan du like eller ikke like. Men vi var i 150 år okkupert av det ottomanske riket. Det er ikke tilfeldig at du ikke lenger finner gotiske kirker i Ungarn. Og befolkningen ble redusert med to tredeler, legger hun til.

Ambassadøren viser også til at Ungarn tok imot 200.000 flyktninger under Balkan-krigene, selv om landet hadde en elendig økonomi.

Les også: Ungarske muslimer er skeptiske til folkeavstemningen

– Best å hjelpe i nærområdene

I Norge tok den humanitære organisasjonen Flyktningerådet, nå Flyktningehjelpen, hånd om ungarske flyktninger.

Først med hjelp i nærområdet, slik at 70.000 kroner ble telegrafert til Flyktningerådets utsendte i Østerrike, oppsummerer historieboka «Hjelp og beskyttelse. Flyktningerådet 1946-1996».

FNs høykommissær for flyktninger appellerte til Norge og andre land om å overta flyktninger fra Østerrike, noe Flyktningerådet og myndighetene i Norge i første omgang ikke ønsket. Man ville først avvente om mange av ungarerne ville vende hjem igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og, som det også lyder i dagens flyktningedebatt:

«Dessuten viste all erfaring at pengene strakk mye lenger når de kunne benyttes til tiltak der flyktningene oppholdt seg - i dette tilfellet Østerrike.»

Harriet Berg i Røde Kors opplyste at hun etter planen skulle stå fram i NRKs husmortime og appellere til alle landets husmødre om å åpne sine hjem for ungarske flyktninger. Etter styretvedtaket i Flyktningerådet ble det lagt på is.

Norge tok utvalgte - og noen «minusflyktninger»

Utenriksdepartementets utsending Sigurd Ekeland i Østerrike anbefalte også at Norge ikke skulle ta imot ungarere. 10. november skrev han i et brev til UD at det ikke var noen grunn for Norge til å ha dårlig samvittighet for ikke å åpne sine grenser. For de landene som gjorde det, gjorde det først og fremst for å tilfredsstille opinionen og øke sin anseelse, ikke for å hjelpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

17. november kunne Ekeland melde om en dramatisk økning i antall flyktninger, idet ryktet gikk om at de som hadde deltatt i demonstrasjonene, skulle sendes til Sibir.

Østerrike ba i et memorandum innstendig om at Norge skulle overta noen av flyktningene, men Ekeland sto på sitt.

Hjemme i Norge økte imidlertid presset fra folkemeningen om å ta imot flyktninger her. Til slutt var det ingen vei utenom, heter det i historieboka.

30. november bevilget Stortinget 1 million kroner til overføring av flyktninger til Norge.

Det ble bestemt å sende en delegasjon til Østerrike for å plukke ut flyktninger som skulle få komme til Norge. Ifølge intervjuet med ambassadør Sikó foretrakk Norge altså visse yrkesgrupper.

Den første puljen ungarske flyktninger kom til Norge 13. desember. I september ble det vedtatt - etter oppfordring fra Østerrike - at man også skulle ta imot en mindre gruppe ungarske «minusflyktninger», først og fremst tuberkuløse.

Se også: Utenlandske diplomaters rapporter under opprøret.

Artikkelforfatteren er blant flyktningene fra Ungarn som kom til Norge i 1957