Leonard Cohen: Ikke klar for å dø likevel

I et personlig portrettintervju med The New Yorker tenkte Leonard Cohen nylig høyt om døden, og om sitt forhold til norske Marianne Ihlen som inspirerte flere av hans sanger på 60-tallet. Den jevnaldrende kvinnen hadde nylig gått bort da intervjuet med New Yorker fant sted.

Døden har vært tema i flere av Cohens sanger, og i intervjuet snakker 82-åringen åpenhjertig om livet og alderdommen:

«Jeg vet ikke om jeg vil være i stand til å gjøre ferdig sangene [jeg jobber med nå]. Kanskje, hvem vet. Og kanskje får jeg en ny giv, jeg vet ikke. Men jeg våger ikke å feste meg ved en åndelig strategi. Jeg tør ikke det. Jeg har noe arbeid som gjenstår. Må gjøre det unna. Jeg er klar til å dø. Jeg håper det ikke er for ukomfortabelt. Det er vel det hele for meg».

Les også: Leonard Cohen sier han er klar for å dø

– Overdramatiserte

Men i et intervju publisert av Dagbladet tirsdag sier Cohen at dette var noe av en «overdrivelse»:

– Noen ganger kan man ha en tendens til å overdramatisere litt. Jeg har planer om å leve for alltid, sier Cohen til avisen.

Den produktive musikeren er klar med sitt 14. studioalbum, «You Want It Darker». (Hør tittelsporet i videovinduet, fra Cohens offisielle kanal.)

Fra 2008 til 2013 turnerte han nærmest uten opphold, skriver Dagbladet. Jødisk oppvekst og opphold i buddhistiske kloster til tross beskriver musikeren seg i dag som «ikke-religiøs»:

– Jeg har ingen spirituell strategi. Jeg halter på en måte av gårde som så mange av oss gjør, sier han til avisen, før han forsikrer Dagbladets journalist om at han «har planer om å bli minst 120» år.

Møttes på Hydra

Cohen har hatt en trofast tilhengerskare i Norge. Forholdet til Marianne Ihlen inspirerte blant annet sangen «So long, Marianne». I intervjuet med New Yorker forteller Cohen om en tidvis stormfull relasjon. De møttes først i Hellas i 1960, på øya Hydra. Her hadde Ihlen et hjem med sin ektemann, forfatteren Axel Jensen.

Da Ihlen gikk bort 28. juli i år, 81 år gammel, ble Cohens siste epost til kvinnen han hadde kjent så lenge senere referert i media. To dager før Ihlen døde hadde Cohen sendt et brev som akkurat rakk å nå henne, mens hun fremdeles var ved bevissthet og i stand til å få det opplest:

«Vel Marianne, det har kommet dithen at vi virkelig har blitt så gamle, og våre kropper er i ferd med å falle fra hverandre, og jeg tror jeg vil følge deg meget snart. Vit at jeg er så nær at hvis du strekker ut hånden din tror jeg du kan nå min. Du vet at jeg alltid har elsket deg, for din skjønnhet og din visdom. Men jeg behøver ikke å si mer om det, du vet det allerede. Nå vil jeg bare ønske deg en god reise. Farvel, gamle venn. Endeløs kjærlighet, vi ses lenger nede langs veien.»

Les også: Cohens farvel til norske Marianne