Kritiserer helseministeren for ikke å følge opp stortingsvedtak:– Frykter det går tiår før de eldre pasientene får bedre tjenester

ABC Nyheter skrev forrige måned at flere eksperter er bekymret for at det satses for lite på eldres helse.

Stortinget vedtok i vår at alle store akuttsykehus i Norge skal ha geriatrisk kompetanse. Flere helsepolitikere ABC Nyheter har snakket med krever handling fra helseministeren, for å sikre at vedtaket følges opp.

Kjersti Toppe (Sp) som er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, skrev 30. september et skriftlig spørsmål til Høie.

Toppe etterlyste blant annet informasjon om hvordan Stortingets krav blir fulgt opp, hvor mange geriatere som må utdannes og hvordan det sikres. Denne uken kom svaret fra helseministeren.

– Jeg er ikke beroliget. Jeg tviler rett og slett på at vedtaket som skjedde i Stortinget, har noe verdi. Det virker ikke sånn. Jeg kan ikke se at det har skjedd en endring. Jeg kan ikke se spor etter en ny satsing på geriatri og det var det Stortinget så for seg da vedtaket ble fattet, sier Sp-politikeren til ABC Nyheter.

Bakgrunn: – Skrikende behov for mer kunnskap om eldres helse

– Ministeren tar ikke nasjonalt ansvar

Høie svarer blant annet at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å skaffe oversikt over framtidige kompetansebehov. Han skriver at departementet følger utviklingen i helseforetakene «blant annet gjennom årlig melding og oppfølgingsmøter med de regionale helseforetakene». Videre lister han opp hvor mange geriatere som finnes i de ulike helseregionene og skriver om hvor de har planer om å øke antallet geriatristillinger og hvor de ikke har det.

Toppe er ikke imponert over svaret som hun kaller diffust.

– Høie viser til at det er helseforetakene som har noen prosesser, men ministeren tar ikke noe nasjonalt ansvar. Det er det vi trenger. Vi trenger at noen løfter dette området på samme måte som Stortinget har løftet rus og andre områder tidligere. Vi ønsker at geriatrifeltet får høyere status og satses mer på, fordi det er nødvendig, sier hun og legger til:

– Jeg frykter at nå går det sin gang og så tar det mange tiår før man får utviklet bedre tjenester til de eldre pasientene.

Bakgrunn: Krever at Høie følger opp vedtak om geriatrisk kompetanse ved sykehusene

– Jeg vil vite hva helseministeren gjør

Leder i Norsk geriatrisk forening, Nils Holand, har beregnet at man trenger minst 60 nye geriatristillinger for å dekke et minimum for å komme i gang der de ikke har geriatrisk enhet i dag. Også han er skuffet over svaret fra helseministeren. Holand mener Høie omgår viktige spørsmål fra Toppe, blant annet spørsmålet om hvor mange flere geriatere som behøves, og heller bare kommer med en kartlegging som viser at det er sprik i geriatritilbudet rundt i landet.

– Hovedinntrykket er at svaret fra helseministeren er for defensivt. Jeg vil gjerne vite hva ministeren gjør for å sette stortingsvedtaket ut i livet, sier han til ABC Nyheter.

Holand mener det er hyggelig at Høie skriver i svaret sitt hvor viktig geriatri er.

– Det er tydelig at han mener geriatrien skal styrkes, men han legger seg litt flat for hva foretakene selv gjør for å bedre situasjonen, sier han og fortsetter.

Les også: – Kort liggetid på sykehus ved hoftebrudd kan gi flere dødsfall

– Vi trenger å få frem fakta

Også Toppe er skuffet over at Høie ikke svarte på hvor mange geriatrispesialister man vil trenge for å dekke behovet, hvor mange geriatere som da må utdannes og hvordan dette skal sikres.

– Vi trenger å få frem slike fakta. Dersom man sier at alle store akuttsykehus skal ha geriatrikompetanse, må man jo vite hva det betyr og hvor mange man må utdanne for å dekke behovet. Det tar en del år å utdanne en geriater, man må begynne nå for å sikre dette i fremtiden, sier hun og fortsetter:

– Høie kan ikke pulverisere ansvaret til hvert sykehus og være avhengig av mer eller mindre engasjement for geriatri hos sykehusledelsen, når dette skal prioriteres i konkurranse med alle andre områder som skal prioriteres.

– Store forskjeller fra sted til sted

Holand har tidligere uttalt til ABC Nyheter at det i dag er en geografisk diskriminering, der de eldre pasientene som bor på feil sted i landet, ikke får det tilbudet som er dokumentert best for dem.

Også satsningsnivået til helseforetakene ser ut til å sprike, når det gjelder geriatri, mener han.

– Det er godt dokumentert både gjennom internasjonal og norsk forskning at behandling ved geriatrisk sengeavdeling gir lavere dødelighet, lavere sykelighet og fører til at pasienten klarer seg lengre i eget hjem, forklarer leder Nils Holand i Norsk geriatrisk forening. Foto: Privat

– I den oversikten Høie svarer med, så viser det seg at det er veldig stor variasjon rundt omkring i landet. Noen steder har de ingen planer om å styrke tilbudet, mens andre steder, som i Vestre Viken og særlig Bærum sykehus, satses det på geriatrien, sier Holand og fortsetter:

– Ved Sykehuset Sørlandet har Kristiansand sykehus hatt to overlegestillinger i geriatri i 15 år og sier at de har ingen planer om å styrke tilbudet i tråd med stortingsvedtaket.

Les også: – Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende

– Kan ikke bruke rekrutteringsvansker som unnskylding

Både helseministeren og flere av helseforetakene viser til at det er vanskelig å rekruttere geriatere. Dette reagerer Holand på. Han mener det er stor interesse blant yngre leger som ønsker å spesialisere seg innen geriatri, men at det må flere stillinger til både for at flere skal ta steget i den retningen og for å bedre rekrutteringen.

– Rekrutteringsvansker kan jeg ikke akseptere at de bruker som en unnskyldning. Det er et spørsmål om det er attraktivt å jobbe ved sykehuset og steder hvor det er én eller maks to geriatristilinger blir det ikke noe fagmiljø ut av det. Da får de heller ikke søkere.

– I Midt-Norge hvor geriatrien står sterkt, er det også veldig sårbart. For eksempel i Helse Nord-Trøndelag er det to overlegestillinger, en ved hvert av sykehusene, men den dagen de slutter står befolkningen her uten tilbud om geriatrisk vurdering.

Holand forteller at han gjerne vil snakke med helseministeren om hvordan man kan løse utfordringen, men at det har vært umulig å få Høie i tale etter at han ble helseminister.

– Det er bestemt at alle store akuttsykehus skal ha geriatriske enheter. Hvis de har problemer med å løse dette, så bør helseministeren ta imot meg til diskusjon, sier Holand.

Les også: – Sykehjemspasienter med demens lider unødig

– Dette er sykehusenes og helseforetakenes ansvar

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet tar kritikken fra Toppe og Holand med knusende ro.

– Det er viktig å være opptatt av at de som har ansvaret skal ta ansvaret, og det er veldig tydelig fra oss at dette er sykehusene og regionale helseforetakenes ansvar, sier Erlandsen til ABC Nyheter.

– Vi har gitt klar beskjed om hva vi mener er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for, men skal ikke gjøre jobben deres. Jeg tror det beste er at dette er knyttet til arbeidet i det enkelte sykehus, som det regionale helseforetaket må se om stemmer med regionens behov, fortsetter hun.

– Kritikerne mener helseministeren overlater for mye til helseforetakene og etterlyser nasjonal ledelse for å sikre at vedtaket blir fulgt opp.

– At Toppe mener det er for lite nasjonal ledelse tar jeg med stor ro. Stortinget har gitt en klar beskjed om at det skal være geriatrisk kompetanse ved sykehusene og det forholder vi oss til. Ansvaret gis til dem som skal ha ansvaret og oppgaven løses best av dem som har skoene på. Vi følger med og skal passe på at det skjer, sier Erlandsen.

Hun forklarer at departementet bidrar med å be Helsedirektoratet om årlig å lage oversikt over utviklingen i legestillinger.

– I tillegg har vi månedlige møter med helseforetakene om hvordan de løser oppgavene sine.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Det er foretakene og sykehusene som legger planer for fremtiden

– Toppe sier hun ikke ser tegn på noen satsing på geriatri, som hun mener Stortinget så for seg da vedtaket ble fattet i vår. Ser departementet for seg en satsing og hvordan sikrer dere i så fall at dette gjennomføres?

– Nå er det sånn at Stortinget har gjort vedtak i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan om at det skal være geriatrisk kompetanse ved alle store akuttsykehus. Det er vedtaket, svarer Erlandsen.

Hun forklarer at i arbeidet med sykehusplanen har de regionale helseforetakene laget et planleggingsverktøy som sier noe om hvor utfordringene for fremtiden er når det gjelder ulike spesialiteter.

Helseminister Bent Høie (H) får krass kritikk for ikke å følge opp stortingsvedtak. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Ut fra at de kan se på fremtidig behov og koble det opp mot dem som jobber i sykehusene i dag, og se hvor gamle de er, da vet vi hvilket behov vi har for fremtiden. Det er foretakene sammen med sykehusene som legger planer for hvor mange spesialister de trenger for fremtiden, det gjelder også geriatri, sier statssekretæren og fortsetter:

– Jeg er enig med Toppe i at dette er viktig. Men samtidig kan ikke jeg beordre leger ved å si at «Nå må du bli geriater». Det velger de selv. Den friheten til å velge selv gir sykehusene en ekstra utfordring, for da må de gjøre geriatrifaget lekkert for å øke interessen.

– Løser seg av seg selv

– Norsk geriatrisk forening mener det må opprettes flere geriatristillinger for at de som velger å spesialisere seg skal vite at de har en jobb å gå til, og at det også må være et fagmiljø ved sykehusene for å gjøre det attraktiv å jobbe med geriatri.

– Det tror jeg løser seg av seg selv slik som spesialiseringssystemet er i dag, sier Erlandsen.

– Systemet er slik at de som utdanner seg til spesialister, er ansatt ved sykehuset mens de spesialiserer seg. Og når de jobber med spesialisering og har utdanning som gjør at de blir geriatere så forventer jeg at sykehusene sørger for å utnyttet den kompetansen når de er ferdige, fortsetter hun.

Når det gjelder bedre fagmiljø for geriaterne, forteller statssekretæren at de har tatt et grep som skal sørge for at de som spesialiserer seg innen indremedisin, må ha en mye større bredde i sin kompetanse, slik at de også kan geriatri.

– De må ha et bredere grunnlag for sin indremedisinske gjerning, for de de fleste indremedisinske pasientene vil være eldre og ha mange sykdommer på en gang som legene må håndtere. Dette mener vi legger grunnlag for et bedre faglig samarbeid mellom indremedisinere og geriatere, sier hun.

Erlandsen mener mener det også bør utvikles et tverrfaglig miljø mellom sykehjem og sykehus i samme område. Også dette er sykehusenes ansvar.

– Vi følger med, men det er i sykehusene at dette arbeidet må gjøres, sier hun.

– Helse- og sykehusplanen ble vedtatt av Stortinget i våres, nå jobber alle helseforetakene med utviklingsplaner som følge av denne planen. Det må også innbefatte at de ser på hvilket behov de ser for seg for fremtiden. Det arbeidet skal være klart før sommeren og skal så summeres opp regionalt. Vi vil gjennom dette se hvilke planer sykehusene har for å dekke fremtidig behov for kompetanse.

– Høie svarer at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å skaffe oversikt over framtidige kompetansebehov. Vil dere få den oversikten når dette arbeidet er klart?

– Det er behov for flere geriatere. Det er en ekstra utfordring at ganske mange av geriatrispesialistene er godt voksne og dermed vil gå av med pensjon om ikke så lenge. Dette må sykehusene se på i det store arbeidet de gjør med utviklingsplaner for helseforetakene fremover, og så må de identifisere hva som er behovet, svarer Erlandsen.

Samtidig er det et viktig poeng at sykehusene må jobbe sammen for å dekke behovet i regionen, mener statssekretæren. Hun sier det har vært en tendens til at et sykehus «lurer» til seg en spesialist fra et annet sykehus i regionen og tenker at det er bra for da har de dekket sitt behov.

– Vi må være nøye på at sykehusene må jobbe mer sammen i team med nabosykehus og regionsykehus, for sammen å dekke behovet. Det er ikke nok at det ene sykehuset får besatt sine stillinger, hvis ikke de andre sykehusene i området har dekket sitt behov, sier Erlandsen til ABC Nyheter.