Fra den første skarpkytingen med NASAMS (National Advanced Surface-to-Air Missile System) High Mobility Launcher fra Vidsel Test Range i Sverige i 2014. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets Mediesenter / NTB scanpix
Kongsberg nekter å kommentere milliardavtale
Mens det litauiske forsvarsdepartementet skryter av forhandlinger om det norske luftvernsystemet NASAMS, nekter Kongsberg Gruppen å kommentere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I går sa den litauiske forsvarsminister Juozas Olekas at det norske våpensystemet Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS) kom til å koste i underkant av 1 milliard kroner.
Uttalelsen ble blant annet plukket opp av russiske medier som Sputnik news. Og norske NTB siterte forsvarsministerens talsmann Vaidotas Linkus på samme nyhet.
Ingen kommentar
Det norske rakettsystemet er utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med amerikanske Raytheon, og er kjøpt inn av Finland, Spania og Polen.
Les også: Kun Forsvaret underlagt stillingsstopp
Tirsdag formiddag ville likevel ikke Kongsberg Gruppen, hvor staten eier 50 prosent av aksjene, bekrefte avtalen.
– Vi ønsker ikke å kommentere ryktene om at Litauen er i forhandlinger om kjøp av NASAMS. generelt kommenterer vi ikke påstander i media om pågående kampanjer eller mulige fremtidige kundeforhold, skriver selskapets kommunikasjonsdirektør Ronny Lie, i en sms til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål om det ikke er mer enn et rykte når det er Litauens forsvarsminister som sier at landet skal bruke 100 millioner Euro på innkjøpet, svarer Lie:
«Vi kan verken kommentere eller diskutere eventuelle kundeforhold».
«Rød linje»
Om Litauen bestemmer seg for å kjøpe NASAMS, vil det bli det første av de baltiske statene med et slikt luftvernsystem, skriver NTB.
Les også: Svenskene vil ha verneplikt
I juli besluttet NATO å sende fire styrker, på omtrent tusen soldater hver, til Estland, Latvia, Litauen og Polen, for å bidra til å tegne en såkalt «rød linje» mot Russland. Tilliten mellom Russland og NATO-landene er kraftig svekket etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014, fastslår nyhetsbyrået.