Grandhagen bekymret for foreslått langtidsplan

Tidligere sjef for Etterretningstjenesten Kjell Grandhagen er kritisk til regjeringens foreslåtte langtidsplan for Forsvaret. Bildet er fra 2015, mens han fortsatt var sjef for etterretningstjenesten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Tidligere sjef for Etterretningstjenesten Kjell Grandhagen er kritisk til regjeringens foreslåtte langtidsplan for Forsvaret. Bildet er fra 2015, mens han fortsatt var sjef for etterretningstjenesten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen mener regjeringens foreslåtte langtidsplan for Forsvaret har store mangler. Han er spesielt bekymret for Hærens framtid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grandhagen, som i januar i år gikk av etter seks år som sjef for Etterretningstjenesten, sier til Klassekampen at han spesielt er kritisk til at Hæren og Heimevernet har fått sine investeringer utsatt. Han er også kritisk til at regjeringen har varslet en egen studie av landmakten neste år.

Statsminister Erna Solberg (H) har kalt langtidsplanen for «en historisk satsing», men det er ikke Grandhagen enig i.

– Når man har tre år på seg til å lage en langtidsplan og skal lage en helhetlig plan for Forsvaret, så må man forvente at det er en helhetlig plan som legges fram. Når man utsetter den meget viktige landmakten, så blir det galt, sier Grandhagen.

Han er også bekymret over at hæren, som trenger kritisk fornyelse av mye av sitt materiell nå, må vente veldig lenge. Han mener også at den varslede landmaktutredningen, bør droppes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er unødvendig. Forsvarssjefen har gjort en vurdering av dette og lagt fram sin anbefaling, sier Grandhagen, som også er kritisk til at Hæren mister helikoptrene i Troms.

– Det reduserer mulighetene for å velge hærstruktur i framtida. Jeg forstår simpelthen ikke hvordan man kan velge å forskuttere den beslutningen, samtidig som man sier at man skal ha en landmaktstudie, sier den tidligere etterretningssjefen.