«Beklager at dette tok tid, men situasjonen på bakken var virkelig kritisk etter angrepene i Aleppo».

Budskapet kom i en epost fra The Syria Campaign etter flere uker med dialog om intervju med Abdulrahman al-Hassan. Han er sjef for liaison-offiserene i White Helmets – ofte omtalt som det syriske sivilforsvaret – og en av de som virkelig har møtt håpløsheten i det krigsherjede landet.

Bakere, skreddere, ingeniører, farmasøyter, lærere. White Helmets er frivillige fra alle samfunnslag, som hver eneste dag trosser president Bashar al-Assads tønnebomber og opplever lidelser verden ikke har sett maken til siden andre verdenskrig. Det gjør de for å redde mennesker i nød. Ifølge gruppa selv, uavhengig av politisk eller religiøs overbevisning. For innsatsen er de 3000 hvite hjelmene nominert til Nobels fredspris.

– Gir håp om fred

Abdulrahman al-Hassan (30) og White Helmets er blant svært få som fortsatt er til stede for å hjelpe de som bor utenfor regimekontrollerte områder. De siste årene har de, ifølge egne tall, reddet minst 60 000 menneskeliv. På grunn av ekstremt harde kamper den siste tiden har det ikke vært mulig å få snakke med al-Hassan på telefon, men han svarer på Bistandsaktuelts spørsmål i et epost-intervju.

– Nominasjonen til Nobels fredspris gir et enormt moralsk løft. Dersom vi skulle vinne, vil det kanskje også kompensere for noen av de oppofrelsene våre frivillige har gjort de siste årene.

Al-Hassan sier nominasjonen er et signal om at vi alle – hele verden – må jobbe sammen mot undertrykkelse og for fred.

– Også gir den et håp om at Syria fortsatt skal kunne forbindes med ordet fred.

Med prinsippene humanitet, solidaritet og upartiskhet jobber de hvite hjelmene i et av verdens farligste områder. I den ferske Netflix-dokumentaren «The White Helmets» heter det rett og slett at de har verdens farligste jobb. Og altfor mange har betalt en altfor høy pris, påpeker Abdulrahman al-Hassan overfor Bistandsaktuelt. Så langt har 141 White Helmets – frivillige malere, grønnsakshandlere, snekkere – mistet livet når de har vært ute på oppdrag.

For gruppen venter ikke med å gå inn i ruinene for å redde ut skadde og overlevende. De går ofte inn mens bombene fortsatt faller.

– Alltid bekymret

I dokumentaren møter vi den tidligere bygningsarbeideren Khalid Farah fra Aleppo. Han forteller at han er gift og har en liten datter, Amal.

– Ikke vær vanskelig mot mamma mens jeg er borte, sier han til den lille datteren og kysser henne farvel.

Familien betyr alt for den tidligere bygningsarbeideren. Men jobben, verdens farligste, gjør familiefaren engstelig. For ingen vet hvor bombene vil falle neste gang.

– Jeg er alltid bekymret for dem, og tenker på dem hver gang jeg er ute på redningsoppdrag.

Vi får følge Khalid Farah gjennom arbeidsdagen, gjennom en sønderskutt by, når alarmen går. Det vil si; «alarmen» er ingen alarm, men en tønnebombe som treffer en bygning noen kvartaler rett bortenfor sivilforsvarets lokaler i Ansari-distriktet i Aleppo. Et voldsomt smell. Farah og de andre frivillige rykker umiddelbart ut, for å lete etter overlevende. Og ut av røykskyen – støvet som enda ikke har lagt seg – kommer gråtende barn, kvinner...

I dokumentarens sterke åpningsscene ser vi redningsarbeiderne rykke inn etter at enda en bombe har falt fra himmelen over. Mens de hvite hjelmene er på vei ut av den totalskadde bygningen med overlevende, faller enda en bombe. Alt går i svart, og vi får bare ane utfallet. Koneskvensene for en sivilbefolkning under konstant bombardement.

White Helmets får stadig større oppmerksomhet om redningsarbeidet internasjonalt. Denne uka ble de tildelt prisen som av mange omtales som en «alternativ nobelpris», The Right Livelihood Award.

– White Helmets fortjener virkelig denne utmerkelsen. Når bombene faller kommer disse heltene til for å redde mennesker fanget i ruinene. De setter andres sikkerhet før seg selv på et av de farligste stedene på jord, sier James Sadri, direktør for The Syria Campaign i en uttalelse.

Han leder White Helmets samarbeidsorganisasjon og sier gruppens mot står i sterk kontrast til Bashar al-Assad og hans russiske allierte. Han omtaler regimet som feige.

– De bruker tønnebomber for å drepe vanlige folk fra lufta. Det er en krigsforbrytelse. Det internasjonale samfunnet må stoppe bombingen og bidra til at White Helmets kan få begynne på sin neste jobb: Bygge en ny fremtid for Syria.

Right Livelihood Award gis til personer og organisasjoner som tilbyr løsninger på de «grunnleggende årsakene» av globale problemer og ble annonsert i Stockholm. Den 7. oktober blir det også kjent hvem som mottar årets Nobels fredspris. Men ærefulle priser til de syriske hjelpearbeiderne stopper ikke rot-problemet i Syria.

– Fortsatt bare snakk

Universitetsutdannede Abdul Rahaman al-Hassan jobbet i The Industrial Bank i Aleppo før krigen førte ham inn i arbeid i flere ulike hjelpeorganisasjoner, så til White Helmets. Han er svært kritisk til det trege FN-diplomatiet som enda ikke har maktet å stoppe overgrepene i Syria.

– FNs sikkerhetsråd kom med resolusjon 2139 i 2014. Den forbød blant annet tønne-bomber og annen vilkårlig bombing. Sikkerhetsrådet lovet å ta ytterligere skritt om vedtaket ble krenket. Nå, to år senere, er flere tusen tønnebomber sluppet over det syriske folk, tusenvis av sivile, barn er drept. Men Sikkerhetsrådet har ikke gjort noen ting. Sett i lys av det vi ser hver eneste dag gjennom vårt arbeid, er jeg usikker på om jeg lenger har noen tro på FN, sier al-Hassan til Bistandsaktuelt.

– Som du kanskje vet, vedtok de enda en resolusjon i 2015. Den forbyr bruk av klor som kjemisk våpen. Det ble da sagt at dersom slike angrep fortsetter, vil Sikkerhetsrådet iverksette tiltak under kapittel syv av FN-charteret – bruke makt for å beskytte sivile.

– Det har vært mange kjemiske angrep siden da, men Sikkerhetsrådet fortsetter bare med snakk. Ved å unnlate å handle er signalet fra FNs sikkerhetsråd at drapsmennene bare kan fortsette. I White Helmets har vi gjentatt og gjentatt budskapet om å stoppe klorgass-angrepene, om å stoppe tønnebombene, men så langt har vi talt for døve ører.

White Helmets og mer enn 70 andre syriske organisasjoner mener FN løper Bashar al-Assads ærend i Syria. For halvannen uke siden innstilte de alt samarbeid med verdensorganisasjonen.

I et brev til FNs kontor for koordinering av humanitærhjelp (OCHA) som the Guardian først omtalte, heter det at «syriske myndigheter i Damaskus har en vesentlig og betydelig innflytelse på operasjonene til hjelpeorganisasjoner». I brevet heter det også at Bashar al-Assads regime har utnyttet sin makt til å styre nødhjelpen mot områder han selv oppfatter som politisk akseptable.

«Denne manipulasjon fra syriske myndigheter og FNs imøtekomenhet, har ført til at det syriske folk i dag lider enda mer» heter det i brevet der de 73 hjelpeorganisasjonene krever en gransking av FNs virksomhet og samarbeidet med det syriske regimet. Overfor Bistandsaktuelt utdyper al-Hassan.

– FN har ikke en upartisk rolle i Syria-konflikten. Det må korrigeres umiddelbart. FN må nullstille sin relasjon til det syriske regimet, fordi regimet ikke tillater FN å operere uavhengig og upartisk.

– Forberedt på det utenkelige

Al-Hassan retter blikket mot det grufulle angrepet mot en hjelpekonvoi fra Syrisk Røde Halvmåne (SARC) tidligere denne uka, og mener dét må bli et veiskille for samarbeidet med Assad-regimet. Det er foreløpig ikke klart hvem som utførte angrepet men amerikansk etteretning mener det ble utført av russiske bombefly. Dette er imidlertid tilbakevist av både Russland og syriske myndigheter.

– Et steg i riktig retning nå, er å rettsforfølge angrepene på hjelpekonvoien fra SARC.

Lese mer? Dette er også (Syria) nå

Abdulrahman al-Hassan er tydelig på at White Helmets selv arbeider helt uavhengig av væpnede grupper på bakken i Syria.

– Som frivillige hjelper vi mennesker fra alle sider av konflikten, og har sverget troskap til prinsippene humanitet, solidaritet og upartiskhet, som skissert av Den Internasjonale sivilforsvarsorganisasjonen ( ICDO). Dette løftet guider oss gjennom hver eneste redningsoperasjon, hver eneste dag – slik at i en tid fylt med katastrofer, har alle syrere et håp om å få en livline.

– Men er White Helmets avhengig av væpnede grupper for å gjøre redningsarbeid?

– Vi støttes av sivile og deres respekt for vårt arbeid. At vi har distansert oss fra alle væpnede grupper bidrar til at denne respekten er forsterket i sivilbefolkningen, sier al-Hassan og forteller at White Helmets opererer i åtte av 13 fylker og har 120 baser.

– Er det områder dere ikke kan jobbe fordi det er for farlig?

– Ja. Det er områder der vi skulle ønske vi kunne jobbe fordi det er store behov, men som vi ikke slipper til i. Det syriske regimet har med overlegg angrepet våre frivillige grupper og flere av våre sentre, derfor kan vi ikke jobbe i de områdene de kontrollerer. Det er også andre områder som kontrolleres av væpnede grupper med idealer vi ikke støtter – så der kan vi heller ikke jobbe.

Abdulrahman al-Hassan forteller om en arbeidshverdag med stor usikkerhet, uten kontroll. En hverdag på tå hev, med hjerteskjærende inntrykk og enorme lidelser.

– Det er luftangrep hver eneste dag. Vi har knapt med ressurser og har strukket strikken langt. Bare den siste måneden har vi mistet fire av våre frivillige. Hver eneste dag forbereder vi oss på det verst tenkelige.

Denne saken ble først publisert i Bistandsaktuelt.no