Ny norsk avtale med EU om klimakutt:Klimaministeren vil ikke ta kjøttmiddagen fra deg

VERNER LANDBRUKSPOLITIKKEN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
VERNER LANDBRUKSPOLITIKKEN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Foto: Bjørn Stuedal / Klima- og miljødepartementet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaminister Helgesen garanterer at regjeringen ikke vil redusere norsk kjøttproduksjon som følge av en ny klimaavtale med EU. Han vil rette støtet mot transportsektoren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny avtale om klima-kutt utenom EUs kvoteordning

Klimatiltak med kvoter: Norge har frivillig deltatt i EUs system for å redusere klimautslippene ved hjelp av klimakvoter. Bedrifter i sektorene somer med, må kjøpe CO2-kvoter for utslipp som overstiger kvotene de får utdelt.

Mislykket: EUs ordning med kjøp og salg av klimakvoter (ETS) har hatt liten effekt i praksis på grunn lave kvotepriser. Målet for Norge er å kutte utslippene med 43 prosent fra 2005 til 2030, også ved hjelp av tiltak i andre land.

Ikke-kvotepliktig sektor: EU er i ferd med å lage en avtale om bindende klimakutt også i sektorene som ikke omfattes av ETS, hovedsakelig veitrafikk, innenriks sjøfart, landbruk, bygninger og avfall.

Fordeler byrdene: Avtalen skal fra 2021 til 2030 redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor («Non-ETS») med 30 prosent sammenliknet med nivået i 2005.

Les mer hos EU-kommisjonen (engelsk)

Ambisjonene skal variere mellom landene, alt ut fra deres brutto nasjonalprodukt. I sitt forslag til fordeling går EU-kommisjonen inn for at Norge skal ta maksimalt, 40 prosents kutt.

Les om EU-kommisjonens forslag for Norge på side 3 her

Mer EU-styring? EU har til nå ment at denne klimaavtalen må bli del av EØS-avtalen og dermed legge også dette politikkområdet, inkludert landbrukspolitikk, under styring fra overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Regjeringen går inn for å forankre klimaavtalen for ikke-kvotepliktig sektor under en langt mindre inngripende protokoll 31 under EØS-avtalen.


Les om avtalen for redusert klimautslipp hos regjeringen

– Vi kommer ikke til å ta initiativ for redusert kjøttproduksjon i Norge og har ikke lagt opp til det i landbruksoppgjørene i de siste årene.

Det sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til ABC Nyheter, idet regjeringen har kommet langt i å inngå en ny klimaavtale med EU.

Norge har bedt om å bli med i EUs bindende avtale å redusere utslippene fra transport, landbruk, bygninger og andre områder som ikke dekkes av EUs klimakvotesystem.

Det fikk alarmen til å gå i landbruket, da Helgesen i juli varslet i Nationen at regjeringen må vurdere omfanget av norsk kjøttproduksjon.

– Det er en kjent sak at rødt kjøtt bidrar vesentlig til utslipp i landbruket, sa Helgesen den gangen og påpekte:

– Jo mindre landbruket kutter, jo mer må man kutte på transport.

Avtalen Norge ønsker å inngå om utslippsreduksjoner i kvotefri sektor, innebærer nemlig at Norge blir pålagt å redusere disse utslippene med 40 prosent fra 2005-nivået innen 2030. Da ligger landbruket lagelig til for hogg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Matproduksjon, som annen menneskelig aktivitet, medfører klimautslipp. Og verst er utslippene fra kjøttproduksjonen.

Les også: Norge klar for nye klimasamtaler med EU

– De har størst klimautslipp

Uroen økte da det viste seg at regjeringen i sommer gikk inn for å legge avtalen om utslippkutt inn i en underavtale under EØS-avtalen, kalt Protokoll 31.

EØS er kjent for å overstyre Stortinget på de områdene avtalen gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Helgesen bedyrer at Protokoll 31 i motsetning til selve EØS-avtalen ikke vil påvirke framtidig landbrukspolitikk.

– I hvilken grad vil landbrukspolitikken, inkludert mål om økt selvforsyning, bli del av EØS-avtalens protokoll 31?

– Det har ingen materiell betydning, fordi protokoll 31 er en hjemmel for samarbeid utenfor de fire friheter. Ett eksempel er forskningssamarbeidet vi deltar i. Landbrukspolitikken blir verken del av EØS-avtalen eller protokoll 31 gjennom en avtale om felles oppfyllelse, klargjør Helgesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et samarbeid med EU om dette vil fastsette rammer, men overlate til norske myndigheter å velge virkemidler for å redusere utslippene i Norge, forteller han.

– Vil ikke økt norsk landbruksproduksjon, som Stortinget jo har vedtatt som mål, automatisk føre til økte klimautslipp?

– Det vi må gjøre, er å sikre 40 prosents reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Det er opp til oss hvordan vi fordeler kuttene. Transport og landbruk er sektorene med størst klimautslipp, sier klimaministeren.

Les også: Den norske klima-kua kan gå på en smell i jordbruksoppgjøret

Hva er verst av sau og bil?

Utslippene fra landbruk har gått ned med 5 prosent fra 2005-2013, fra veitrafikk har de gått opp 10 prosent og fra innenriks sjøfart opp 12 prosent, får ABC Nyheter opplyst fra Miljødirektoratet.

Landbruket sto for 4,4 millioner tonn av Norges samlede utslipp på 53,9 millioner tonn klimagasser i 2013, veitrafikk for 10,2 og innenriks sjøfart 5,6.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du har jo blant annet slått frampå om å klimamerke kjøtt. Hvor stort er behovet for å redusere kjøttproduksjonen i Norge når du ser utslippstallene fra disse sektorene?

– Jeg har ikke lagt skjul på at transportsektoren har de største utfordringene, og at vi har størst potensial for betydningsfulle utslippskutt der. Det er også naturlig og påkrevet at norsk landbruk gjør sitt, svarer Vidar Helgesen.

Han påpeker at næringa selv har satt seg som mål å kutte sine klimautslipp med ytterligere 20 prosent.

Les også: Klima på tallerkenen for Gunhild Stordalen

Slipper importert kjøtt unna?

– Kan myndighetene, dersom målet er å redusere klimautslipp fra kjøttproduksjon, sikre at det er kjøttforbruket som går ned, eller blir det mulig å redusere produksjonen i Norge og samtidig øke importen av kjøtt?

– Hvorvidt kjøttet produseres her eller i utlandet, bør tas med i vurderingen av hvor tiltak settes inn. Vårt utgangspunkt er at forbrukersiden vil være viktigst for å avgjøre klimautslippene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mener du det selv om klimautslipp fra importert kjøtt ikke kommer med på klimaregnskapet vårt?

– Vi kommer ikke til å ta initiativ for redusert kjøttproduksjon i Norge og har ikke lagt opp til det i landbruksoppgjørene i de siste årene, sier Helgesen og slår fast:

– Politiske tiltak har beskjeden betydning for kjøttforbruk. Forbrukertrender har større betydning. Forbrukerinformasjon er et godt eksempel. Men vi vil ikke gå
inn for en offentlig ordning for å klimamerke kjøttprodukter.

Les også: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

Les mer hos Klima- og miljødepartementet om Norges samarbeid med EU om klimakutt