Norsk Folkehjelps asylmottak ga stort overskudd

I fjor høst var det en kraftig vekst i antall asylsøkere til Norge, og Utlendingsdirektoratet måtte sikre seg mange nye mottaksplasser på kort tid. Men etter noen måneder gikk ankomsttallene brått ned igjen. Denne kvinnen kom via Russland over grensen på Storskog i Finnmark. Arkivfoto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
I fjor høst var det en kraftig vekst i antall asylsøkere til Norge, og Utlendingsdirektoratet måtte sikre seg mange nye mottaksplasser på kort tid. Men etter noen måneder gikk ankomsttallene brått ned igjen. Denne kvinnen kom via Russland over grensen på Storskog i Finnmark. Arkivfoto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk Folkehjelp gikk med over 20 millioner kroner i overskudd på sin drift av asylmottak i fjor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overskuddet i år ser ut til å bli enda større, opplyser organisasjonen.

Fungerende generalsekretær Per Nergaard sier overskuddet delvis vil gå til å ivareta ansatte ved mottak som kanskje skal avvikles. Resten skal brukes til samfunnsnyttige formål både i utlandet og i Norge, som å styrke tilbudet ved asylmottakene.

Les også: Nå starter UDI kraftig nedrustning av asylplasser

I fjor høst var det en kraftig vekst i antall asylsøkere til Norge, og Utlendingsdirektoratet måtte sikre seg mange nye mottaksplasser på kort tid. Men etter noen måneder gikk ankomsttallene brått ned igjen.

– Mye av overskuddet skyldes at mottaksplasser som UDI har bestilt og betalt ikke har blitt brukt, ettersom ankomstene til Norge i 2016 har vært rekordlave, skriver Norsk Folkehjelp.

Les også: UDI har brukt 765 millioner på tomme asylplasser i løpet av seks måneder

Organisasjonen foreslår å endre anbudssystemet for mottak på flere områder:

  • Det bør åpnes for egne anbudsrunder for kommuner og humanitære organisasjoner, slik at man sikrer at eventuelle overskudd går til samfunnsnyttige formål.
  • Det må beregnes større ekstrakapasitet på mottak, slik at systemet bedre kan håndtere svingninger i ankomsttallene. Det vil også sikre stabilitet og kompetanse.
  • Når det kommer få asylsøkere, bør man heller nedbemanne mottakene og redusere antall plasser, fremfor å legge ned.
  • Oppretting av basismottak med langvarige kontrakter.

Les også: Mottaksselskap fikk ulovlig mye i tilskudd