Uroen etter Brexit:Nå åpner Elisabeth Aspaker EFTA-døra for Storbritannia

Det gjør europaminister Elisabeth Vik Aspaker (H) klart overfor ABC Nyheter etter at hun, næringsminister Monica Mæland (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) onsdag møtte næringslivet for å høre deres tanker om britenes utmelding av EU - populært kalt Brexit.

«Norge motsetter seg EFTA-invitasjon til Storbritannia» skrev ABC Nyheter som første norske avis, kort etter folkeavstemningen i Storbritannia 23. juni, der det ble flertall for å forlate EU.

«Norge kan blokkere Storbritannias tilbakekomst til EFTA» skrev også den britiske avisa Guardian 9. august. Men nå ser det ut til at regjeringen justerer sine holdninger til britisk medlemskap i Den europeiske frihandelsorganisasjonen EFTA, som i dag har Norge, Island, Liechtenstein og Sveits som medlemmer.

Tidligere var Storbritannia og andre land med i EFTA, men hoppet over til EU.

– Opprettholder du din negative holdning til å slippe Storbritannia inn i EFTA dersom de skulle ønske det, Elisabeth Aspaker?

– Vi vil diskutere alle dører og alle løsninger. Det jeg sa, er at arbeidsformen i EFTA er som den er. Vi er tydelige på at vi vil sette oss ned og diskutere ethvert forslag fra Storbritannia, svarer hun.

– Men du har blitt tolket som at du ikke ønsker britene inn i EFTA?

– Ja, jeg har blitt tolket slik, men det er ikke det jeg har sagt, sier europaministeren.

Les også: Britisk EFTA-medlemskap kan gi tollfri norsk fisk

– Dere bør diskutere EFTA-løsning

– Tro meg, vi skal gjøre vårt aller beste for at det ikke skal oppstå til usikkerhet, forsikret næringsminister Monica Mæland representantene for næringslivet, om regjeringens forberedelser til den nye situasjonen når Storbritannia trer ut av EU og dermed EØS-avtalen.

– Jeg skal snart møte møte den nye handelsministeren i Storbritannia, som ennå ikke har fått på plass et eget departement. Er EFTA en mulighet? oppsummert Mæland på slutten av møtet.

– Ja det er det selvsagt, men det vet vi ikke. Hvis EFTA blir ett spor, blir det diskutert blant EFTA-landene, la hun til.

Blant innspillene statsrådene fikk på møtet, slo direktør for samfunnskontakt i hovedorganisasjonen Virke, Jarle Hammerstad, fast at Norge burde diskutere en EFTA-løsning for Storbritannia.

– Storbritannia var opprinnelig arkitekt for EFTA-samarbeidet. Man burde diskutere ett eller annet samarbeid innen EFTA-rammen. Det kan gjøre arbeidet lettere, sa Hammerstad.

– EFTA inneholder også den fleksibiliteten at både EØS- og ikke-EØS-medlemmer er med, la han til.

Les også: Frp åpen for britisk EFTA-medlemskap

– Faktum: Vi vet ingenting

Mæland slo fast at Storbritannia er Norges aller viktigste økonomiske partner, med en handel på 300 milliarder kroner i året. De er største importør av norsk olje, gass og tjenester, 3. største for norsk fastlandseksport og sjømateksport og en viktig destinasjon for norske investeringer. Over 200 norske selskaper er etablert i Storbritannia.

– Landets valg å forlate EU er klart viktig for oss, konstaterer Mæland.

Europaminister Aspaker fortalte på møtet at regjeringen har opprettet et tverrdepartementalt utvalg som ser på ulike scenarier og identifisere løsninger sektor for sektor, når britene forlater EU.

Det kan bli flere år til.

– Hvordan oppfattet du stemningen i møtet – er det stor uro i næringslivet for følgene av Brexit?

– Nei, men tror de føler samme usikkerhet vi føler på regjeringssida. Faktum er at vi ikke vet ingenting. Vi vet ikke hva britene ønsker seg. Vi har mange spørsmål, men ingen svar. Men forberedelsene regjeringa gjør, skal gi svar når vi etter hvert får vite hva EU og Storbritannia tenker seg.

– Er det grunn til å tro at EU eller Storbritannia har noe ønske om å forverre handelsforholdet til Norge etter at britene har forlatt Unionen?

– For det første ville jeg tenkt at Storbritannia er en veldig viktig handelspartner også for de andre landene i EU, og at de vil ha gode handelsavtaler når britene trer ut. Storbritannia er en viktig handelspartner for Norge, men vi er også en viktig handelspartner for dem, svarer Aspaker og konkluderer:

– Jeg tror faktisk det er i begge lands interesser at det gode forholdet vi har, skal vi greie å bibeholde også i framtida.

Les også: Senterpartiet vil ha britene inn i Efta