Politisk analyse:Åpent felt et år før valget

I øyeblikket er det noe nær jevnt løp mellom blokkene i norsk politikk, men ved inngangen til den lange valgkampen står usikkerhetsmomentene i kø.

For det første kan KrF bestemme seg for å si nei til en eventuell ny samarbeidsavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Partiet er midt i en prosess der de skal ta stilling til hva slags regjering KrF ønsker seg i neste omgang.

Sperregrensen

KrF skal vi komme tilbake til. For noe av det mest spennende akkurat nå, er at både Venstre og SV ligger veldig nær sperregrensen på 4 prosent.

Partier som kommer over sperregrensen, er med og kjemper om 19 utjevningsmandater. Disse skal deles ut etter at 150 distriktsmandater er fordelt. I praksis vil de minste partiene ta brorparten av utjevningsmandatene.

Men da må man altså komme over 4-tallet. Et valgresultat på 3,99 prosent betyr i praksis at en eller to kandidater blir valgt inn på Stortinget, mens 4,01 innebærer at stortingsgruppa gjerne blir på 7-8 representanter.

Les også: SV: Skal vi samarbeide med Ap, må de få opp ambisjonsnivået

Kan bli avgjørende

Og fordi det ligger an til å bli svært jevnt mellom blokkene, kan oppslutningen om Venstre og SV få avgjørende betydning for om statsministeren heter Erna Solberg (H) eller Jonas Gahr Støre (Ap) etter valget mandag 11. september 2017.

Et blikk på meningsmålingene som er publisert etter sommerferien, forteller at regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Venstre og KrF til sammen har et knapt flertall. Dersom Venstre eller SV faller under sperregrensen, forskyves bildet.

Les også: Nå starter den lange valgkampen

Nytt flertall?

En annen sak er at det er et åpent spørsmål om det har noe for seg å snakke om blokker, slik vi kjenner det i dag. Her sitter KrF med nøkkelen.

Partiet skal de neste månedene avgjøre hvilken regjering de kan tenke seg å støtte etter neste valg. Partileder Knut Arild Hareide har uttalt seg med rom for tolkninger i ulike retninger. En rundspørring i regi av Dagbladet viste nylig at et flertall av partiets tillitsvalgte heller vil i regjering med Ap og Sp enn med Høyre, Frp og Venstre, mens ungdomspartiet trekker motsatt konklusjon.

Første pekepinn kommer ved landsstyremøtet i november, før endelig vedtak på landsmøtet våren 2017.

Les også: Solberg mener KrF må velge side før valget

Lojale velgere

Et gjennomsnitt av meningsmålingene så langt i august viser flertall for Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet. Det betyr at dersom KrF bytter side, kan SVs og Venstres kamp mot sperregrensen bli uten betydning for regjeringsspørsmålet.

Denne teorien holder imidlertid bare vann dersom KrFs velgere syns det er greit med et eventuelt sidebytte.

Også KrF kjenner pusten fra sperregrensen i nakken. Tradisjonelt scorer KrF høyt på lojalitet, men lavere på evnen til å vinne velgere fra andre partier.

Les også: SV, Venstre og MDG under sperregrensen

Statsministerduell

Analytikere har pekt på at en mulig utgang for KrF er et «åpent» vedtak – noe i retning av at de som sentrumsparti kan samarbeide både med Støre og Solberg, men med en markering mot Frp.

Det vil skape usikkerhet om blokkalternativene helt inn mot valgdagen.

Spørsmålet er hvordan det eventuelt vil påvirke valgresultatet. Valgforskning viser gang på gang at sakene er viktigere enn personene. Men med usikkerhet om blokkene kan statsministerduellen bli hakket viktigere enn ved de foregående valgene.

Spørsmålet om Erna eller Jonas kan bli utslagsgivende for de anslagsvis 300.000 velgerne som både Høyre og Arbeiderpartiet kjemper om.