Politiinspektør: – Folks fremmedfrykt er rasjonell og berettiget

Nesten 3000 mennesker mistet i løpet av årets syv første måneder, da de forsøkte å ta seg til Europa over Middelhavet. Denne trebåten ble brukt av flyktninger og migranter, og ble fotografert på den greske øya Lesbos i november 2015. Foto: Yannis Behrakis / Reuters

I en kronikk i Haugesunds Avis torsdag retter politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Sør-Vest politidistrikt kraftig skyts mot norsk asylpraksis. Han argumenterer for at «folks fremmedfrykt er rasjonell og berettiget», og begrunner dette blant annet med at norsk politi er nødt til å nedprioritere hverdagskriminalitet, «fordi vi er opptatt med annen kriminalitet begått av utenlandske statsborgere.»

Pettersens innlegg er et tilsvar til et oppslag i Haugesunds Avis fra juli i år. Her kritiserer førsteamanuensis Hein Berdinesen den han mener er en økt fremmedfrykt i landet, i forbindelse med femårsdagen for terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Politiinspektør Pettersen bruker lokale og nasjonale eksempler på siktelser og fengslingsstatistikk til å argumentere for at folks fremmedfrykt overfor flyktninger og asylsøkere er «høyst rasjonell og berettiget.»

«I 2015 hadde undertegnede påtaleansvar for en rekke arrestanter med til sammen 2600 varetektsdøgn – 2200 av disse døgnene var utenlandske menn.»

Les også: Listhaug: – Ikke nødvendig med asyl-omkamp i høst

Ros fra statsråd

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) var blant flere tusen som delte kronikken på sosiale medier torsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kronikken ble torsdag også publisert i Nettavisens «Gjesteblogg». Den fikk stor respons på avisens Facebooksider. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var blant dem som anbefalte kronikken på sin Facebook-side, som har 72.000 «likes»:

«Vi må diskutere de reelle utfordringene, ikke stikke hodet i sanden! Flott at denne politimannen tør å ta opp realiteten i sin jobb, samtidig som det er alltid viktig at vi ikke skal skjære alle over en kam», skrev statsråden.

«Når politikere i fjor sommer skulle overby hverandre i hvor mange flyktninger og asylsøkere Norge skulle ta imot, så visste de - dersom de er noenlunde realitetsorienterte – at dette ville medføre flere voldtekter og andre grove integritetskrenkelser», skriver politiinspektøren i sin kronikk.

Han viser også til tall på innsatte med utenlandsk bakgrunn ved Ullersmo fengsel, som han skriver økte fra 30 prosent i mars 2014 til 50 prosent i mars 2016.

«En slik betydelig økning ville på de fleste andre samfunnsområder medført krav om gransking og tiltak.»

«Ca. 80 prosent av dem som søkte asyl i Norge høsten 2015 er unge menn – og (…) disse er en risikogruppe hva gjelder kriminalitet.»

Les også: Her er det plass til 1000 asylsøkere - men kun 15 bor her

Bjørnebekk asylmottak på Ås like før FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi kom på besøk i mars. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Blander sammen ulike grupper

Politiinspektøren hevder at «et av de viktigste enkeltstående tiltak Norge kan gjøre for å begrense kriminalitet er å begrense innvandringen.» Politiinspektøren fra Haugesund skriver likevel innledningsvis at han mener «(…) Norge som et rikt land både har en etisk og moralsk forpliktelse til å hjelpe mennesker på flukt».

– Jeg er enig med kronikkforfatteren og Listhaug i at vi må diskutere realiteter, men dette innlegget er ikke en særlig god begynnelse. Han blander sammen tre forskjellige grupper uten å begrunne det videre, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, til ABC Nyheter.

– Den første gruppen er flyktninger. Pettersen fremstiller det i kronikken som om norske politikere konkurrerte om hvor mange asylsøkere og flyktninger Norge burde ta imot i fjor høst. Realiteten er at det kom en politisk diskusjon om hvor mange Norge kunne ta imot, etter en klar oppfordring fra FN om å ta imot anerkjente flyktninger fra Syria. Disse kommer etter en grundig sikkerhetsklarering, og har en anerkjent flyktningstatus, sier Austenå.

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS mener kronikkforfatteren blander kortene når han skriver om ulike grupper utenlandske borgere. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Den andre gruppen er dem som selv kommer til Norge som asylsøkere. De største gruppene her var i fjor syrere og afghanere. Begge har tradisjonelt ligget lavt på kriminalstatistikken, også den norske, mener generalsekretæren.

Les også: Over 3000 asylsøkere fortsatt ikke fullregistrert

– Uklar fremstilling

– Det er uklart for meg hvem som omtales når kronikkforfatteren skriver om «utledninger». De som har ligget høyt på krimstatistikken de siste årene blant utenlandske borgere er organiserte kriminelle fra Øst-Europa, og disse har ingenting med asylsøkere å gjøre. Mennesker fra disse landene kan komme fritt til Norge på grunn av EØS-avtalen. Det blir feil å blande disse sammen med dem som kommer til landet for å søke beskyttelse, sier Austenå.

–Det er svært uheldig når mange grupper røres sammen som argument for å være skeptisk mot asylsøkere. De som har utgjort hovedgruppene blant asylsøkere er ikke de som har ligget høyest på krimstatistikkene.

– Krim er uakseptabelt uansett hvem som begår den, og det er viktig at politiet tar tak i lovbrudd. Det gjelder selvsagt også lovbrudd begått av asylsøkere.

Det understrekes i kronikken at politiinspektøren uttaler seg på egne vegne, men Austenå er likevel kritisk til hvordan dette fremstår:

– Det er viktig å være tydelig på hva man snakker om, særlig når fagfolk uttaler seg. Som politimann har han et profesjonelt ansvar for å komme med konkret statistikk. Det politiinspektøren skriver gis autoritet nettopp fordi han er politiinspektør, og han bruker eksempler fra sin profesjonelle hverdag. Da må det gjøres på en ryddigere måte om det skal legges til grunn for videre debatt.

Les også: Politiet ser utfordringer ved 40 grensepasseringer i Norge

–Politifolk kan ha meninger

Politiets Fellesforbund ønsker ikke å kommentere den aktuelle saken overfor ABC Nyheter, men nestleder Unn Alma Skatvold sier på generelt grunnlag:

– Politifolk er i yrkesutøvelsen statens sivile maktapparat. De har staten som arbeidsgiver og skal være nøytrale i jobbsammenheng. Det betyr selvsagt ikke at de ikke kan delta i diskusjoner i det offentlige rom. Som privatperson har politifolk den samme ytringsfriheten som andre. Problemet er jo å skille privatpersonen og yrkesutøveren. Det er også et faktum at folk i lokalmiljøet ofte kjenner politifolkene på stedet, og at det de sier fort blir koblet mot politirollen, selv om de selv mente det som en privat ytring. Dette er elementer politifolk nok bør ha med seg når de ytrer seg i offentligheten.

– Ytringsfriheten står sterkt for Politiets Fellesforbund. Generelt har vi ønsket oss politiledere som, ut fra fakta, er åpne om utfordringer og problemer. En slik kommunikasjon vil gi politikerne et godt faktagrunnlag for de avgjørelsene de skal ta, samtidig som publikum vil få realistiske forventninger til hva de kan forvente av politiet, sier Skatvold.