Reformbremsen Fidel fyller 90

– Han er ubestridt en av mest betydelige politiske aktører i det 20. århundre. Castro bygget opp en bevegelse fra bunnen av, grep makten og styrte landet med nær uinnskrenket makt i nesten 50 år, sier statsviter og Cuba-ekspert Vegard Bye til NTB.

– Lenge hadde revolusjonen bred folkelig støtte, ikke minst fordi den politiske opposisjonen i all hovedsak befant seg i eksil i USA. Men nå er denne folkelige legitimiteten forvitret, iallfall blant de yngre, sier han.

Les også: Castro holdt avskjedstale til kommunistpartiet

– Må gi fra seg kontrollen

For ti år siden overlot Fidel Castro makten til sin yngre bror Raul, som innledet en rekke reformer.

– Denne reformprosessen har gått lenger enn Fidel var innstilt på. Tilnærmingen til USA har paradoksalt nok ført at reformene står i stampe. Så lenge Fidel er oppegående, vil ikke reformprosessen ta av for alvor, sier Bye, som er en av to forfattere bak boka «Dette er Cuba – alt annet er løgn».

Han mener det cubanske regimet på mange måter er i krise og sier det er høyst usikkert hva de neste årene vil bringe.

– Den største usikkerheten ligger et par år fram i tid, fra valgene på president og nasjonalforsamling i 2018, der Raúl Castro vil gå av som stats- og regjeringssjef, og fram til neste partikongress i 2021. Der må han og den historiske ledelsen endelig gi fra seg kontrollen over partiet, sier Bye.

Les også: Castro innrømmer feil

Politiske endringer

Fidel Castro har fremdeles innflytelse på Cuba, ikke minst over den gamle garde i kommunistpartiets øverste ledelse. Washington Post skrev nylig at hans symbolske betydning kom tydelig fram under partikongressen i vår, da flere delegater advarte mot tilnærmingen til USA og president Obamas forestående besøk.

– Det personlige forholdet mellom Raul og Fidel er godt, men de er uenige om hvor langt reformene bør gå. Hvis Fidel dør først, vil vi nok se tydeligere endringer i den økonomiske politikken enn vi har sett til nå, sier Bye.

– Disse endringene kan også føre til politiske endringer, uten at noen i dag kan si i hvilken retning de vil gå, tilføyer han.

Væpnet kamp

Les også: USA gjenåpner for rutefly til Cuba

Etter et mislykket forsøk på å overta makten i 1953, ble Castro kastet i fengsel. To år senere ble han benådet og reiste til Mexico, der han grunnla en ny opprørsbevegelse sammen med blant andre sin bror Raúl og den argentinske legen Ernesto «Che» Guevara.

Den cubanske revolusjon ble utkjempet som en geriljakrig, og 1. januar 1959 ble landets president Fulgencio Batista tvunget til å flukte. Etter en uke rykket Fidel Castros styrker inn i Havana, og grunnlaget var lagt for en ny epoke i Cubas historie.

Les også: Russland mener en ny kald krig har brutt ut

I allianse med Sovjetunionen utropte Castro Cuba til en sosialistisk stat hvor kun kommunistpartiet var tillatt. Mangelen på frie valg og undertrykkelsen av opposisjonelle har i alle år siden blitt kritisert av verdenssamfunnet og USA.

Nå er forholdet til USA i ferd med å normaliseres, noe som må fortone seg nokså forunderlig for en gammel revolusjonshelt som brukte enhver anledning i to generasjoner til å kritisere «imperialistene» i Washington.

Les også: Fidel Castro krever erstatning fra USA