Plastposeavgift:I Storbritannia er plastposebruken redusert med 85 prosent

Selv om plastposeavgiften var tiltenkt i Norge, ble den skrotet her hjemme etter massivt press.

I oktober ble en liknende plastposeavgift innført i Storbritannia. Siden innføringen har bruken av plasposter stupt, ifølge avisen The Telegraph.

Bruken er redusert med 85 prosent, ifølge avisen. Noe som tilsvarer seks milliarder færre plastposer i omløp. Storbritannia har dermed spart 40.801 tonn med plastikk, tilsvarerende vekten av rundt 300 blåhval.

– At vi har fått så mange plastikkposer ut av sirkulasjon er en fantastisk nyhet for oss alle. Det vil bety at vårt dyrebare sjøliv er tryggere, vårt samfunn renere og fremtidig generasjoner vil ikke bli belemret med fjell av plast, sier miljøminister Thérèse Coffey i en pressemelding.

Regjeringen: – Ikke aktuelt

Statssekretær Tore Vamraak ønsker ikke poseavgiften velkommen.

– I Revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo Regjeringen å oppheve vedtaket om miljøavgift på poser av plast og papir. Årsaken var at avgiften ikke hadde en miljøfaglig begrunnelse. Regjeringen har ikke planer om å foreslå en ny avgift på plastposer, sier statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak (H), til ABC Nyheter.

Vamraak sier at siden regjeringen ikke har planer om å se til Storbritannia.

– Regjeringen har ikke planer om å foreslå en ny avgift på plastposer, og ser derfor ikke for oss å bruke erfaringene fra Storbritannia.

Regjeringen får støtte fra samarbeidspartiet KrF.

– Jeg tror ikke vi er modne for å se på poseavgift igjen. Vi ser jo at det har ført til en positiv nedgang i Storbritannia, noe som er positivt for dem, men vi har ikke det samme problemet i Norge. Her i landet bruker vi posene til å kaste søppel. Når Miljødirektoratet sier det er minimalt problem, ser vi ikke grunn til å innføre poseavgift i Norge sier stortingspolitiker Rigmor Andersen Eide (KrF) til ABC Nyheter.

Heller ikke Venstre har lagt inn poseavgift i de siste alternative budsjettene, opplyser partiet til ABC Nyheter.

– Men en «flat» avgift på plast og emballasje er noe som kan være aktuelt, med for eksempel avgiftslette på bioplast, opplyser politisk rådgiver i Venstre, Ingrid Keenan, til ABC Nyheter.

Les også: New York innfører plastposeavgift

Slik skal EU-kravet løses: – Nordmenn er spesielle

EU har et mål om at innbyggere i EU-land skal bruke mindre enn 45 plastikkposer årlig i 2025, ifølge den danske avisen DR.dk . Ifølge Miljødirektoratet bruker den jevne europeer i dag rundt 198 poser årlig.

Norge er forpliktet til å følge EU sine embalasjedirektiver gjennom EØS-avtalen.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

I oktober i fjor, samtidig som britene innførte plastposeavgiften, uttalte Miljødirektoratet at regelverket til EU har liten relevans for Norge.

– Plastposer er ikke et forsøplingsproblem i Norge. Miljødirektoratet anbefaler Klima- og miljødepartementet å be om et unntak fra kravet fordi vi ikke har de samme miljøproblemene som andre europeiske land, sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Årsaken: Nordmenn bruker 82 prosent av posene til å kaste avfallet sitt.

Løsningene for å etterleve direktivet, tror Miljødirektoratet er å inngå en bransjeavtale med varehandelen hvor de forplikter seg til å ta betalt for plastbæreposer eller gjennomføre andre tiltak for å redusere bruken. Det andre er en forskrift hvor bransjen pålegges å ta betalt for plastbæreposer. Det tredje alternativet er en avgift.

Les også: Taxfreeposer uten avgift

Pose-Trine eller pose-Siv?

Poseavgift skulle etter planen innføres fra 15. mars i 2015, men finansdepartementet og Siv Jensen forkastet vedtaket fra budsjettforhandlingene i 2015 etter press fra handelsnæringen og partier på Stortinget.

Plastposeavgiften var et forlik mellom regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF.

Hvem som stod bak forslaget, var det lenge kamp om. Ifølge Trine Skei Grande kom plastposeavgiften fra finansminister Siv Jensen. Frp-politiker og nåværende fiskeriminister, Per Sandberg, klinte til og kalte det hele «løgn». Til VG sa Siv Jensen følgende:

– Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet er mot denne Trine-posen. Den er vi mot. Kristelig Folkeparti og Venstre er for.

– Du kaller det Trine-posen, men er det ikke egentlig Jensen-posen? spurte VG.

– Jeg tror det er veldig vanskelig for folk å tro på at dette er noe jeg har funnet på. Fremskrittspartiet er for reduserte skatter og avgifter. Vi har aldri vært for å øke de. De partiene som er for å øke skatter og avgifter må nesten bære ansvaret for det.

Avgiften skulle gi regjeringen en årlig inntekt på 1,25 milliarder?

Den gang ble det stilt spørsmål ved miljøeffekten av avgiften.

– Vi kan ikke se at dette har noen som helst miljøeffekt, det er en ny avgift som ikke er utredet, tatt helt ut av det blå, og det virker veldig vanskelig å avgrense avgiften, sa kommunikasjonsdirektør Kjetil Høye Sviland i Virke til VG.

Les også: Hamstrer plastposer for å slippe avgift