Forslag om ny NRK-avgift møtes med kritikk


Se video: Utvalget forslår å kreve avgift av alle husstander, etter modell fra Tyskland.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forslaget om å kreve inn NRK-avgift fra alle husstander får kritikk som gammeldags, urettferdig og usolidarisk. Flere partier er skeptiske til den foreslåtte omleggingen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Modellen som et splittet ekspertutvalg landet på, høster kritikk fra Høyre, Frp, SV, og Venstre.

Høyre har stilt spørsmål om ordningen vil være rettferdig, mens Fremskrittspartiet kaller den lite nytenkende og en dårlig løsning.

I dag trenger ikke personer som ser NRK gjennom smarttelefoner og PC-skjermer, å betale lisens. Den nye ordningen skal løse problemet med et økende antall gratispassasjerer.

– Litt femtitalls

En skuffet Venstre-leder Trine Skei Grande sier modellen er usosial og ekstremt gammeldags.

– En slik avgift tar overhodet ikke hensyn til om husstanden består av en alenemor med lav inntekt eller om den er en husstand med flere høye inntekter, sier Venstre-lederen.

– En husstand kan bestå av enslige arbeidsledige, kollektiver med mange unge i fullt arbeid eller for den del generasjonsboliger. Det er litt femtitalls å tro at det å «disponere en egen bolig» er en enhetlig størrelse, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

SVs Bård Vegar Solhjell mener det er uheldig at også de som ikke bruker NRKs tilbud, kan bli nødt til å betale, ifølge Aftenposten.

Arbeiderpartiet vil derimot vente med sin dom. Mediepolitisk talsmann Arild Grande sier til NTB at de vil ta stilling til modellen når regjeringen legger fram sitt forslag.

Splittet utvalg

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) mottok fredag rapporten fra utvalget under ledelse av Tore Olaf Rimmereid.

Flertallet i utvalget landet på den såkalte tyske modellen ved å kreve inn avgift fra alle husstander, uavhengig av om de har TV eller ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men utvalget var delt. Ett medlem ønsket den danske modellen, hvor avgiften betales ut fra husstand, men man må bare betale hvis man eier en PC, nettbrett, mobil eller annet som gjør det mulig å strømme NRKs innhold.

Flertallet mente imidlertid det vil være vanskelig å holde tritt med utviklingen av nye elektroniske duppeditter, og at det veide opp for en ren husstands-innkreving.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble også vurdert NRK-skatt på alminnelig inntekt, slik man har i Finland, eller alminnelig skattefinansiering, som i Nederland.

Finansiering over statsbudsjettet er ikke noe godt alternativ fordi det vil kunne svekke NRKs uavhengighet, mente utvalget. En egen NRK-skatt vil i større grad svinge med konjunkturer og skape mindre stabilitet for NRK.

Må sikres legitimitet

Helleland vil ikke kommentere hvordan hun ser på forslaget, men sier hun vil legge vekt på NRKs rolle som en sterk og uavhengig allmennkringkaster.

– Derfor er det viktig at vi sikrer NRK finansiell stabilitet. Samtidig må finansieringen av NRK ha legitimitet i befolkningen, slik lisensen har hatt til nå, sier hun.

Den foreslåtte endringen vil øke NRKs inntekter med 4 til 5 prosent fordi det er flere husstander enn lisensbetalere. I fjor fikk NRK inn rundt 5,4 milliarder kroner i lisensinntekter, noe som betyr at statskanalen kan plusse på rundt 270 millioner kroner til om modellen blir vedtatt av Stortinget.

NRK-finansiering:

* Fram til 2010 hadde 98 prosent av norske husstander TV. I dag har andelen sunket til 93 prosent.

* Regjeringen nedsatte i fjor høst et utvalg for å vurdere ulike finansieringsordninger.

* NRK-lisens som i dag: Avgift på fjernsynsmottaker i bruk

* Apparatnøytral avgift (dansk modell)

* Fast beløp per boligenhet (tysk modell)

* NRK-skatt på alminnelig inntekt (finsk modell)

* NRK-skatt på personinntekt (finsk modell uten selskaper)

* Alminnelig skattefinansiering (nederlandsk modell)