Jurist: – Norge bryter menneskerettighetene

Det sier førsteamanuensis og jurist ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Merete Havre.

Hun har skrevet en doktorgradsavhandling ved det juridiske fakultetet UiO hvor hun har gått gjennom alle kjennelser fra Høyesterett i de 15 årene som er gått etter at menneskerettighetskonvensjonene ble norsk lov i 1999.

Havre konkluderer med at norsk praksis er i utakt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs barnekonvensjon på flere områder.

Les også: 42-åring har sittet 1.100 dager i varetekt

Økt bruk - lengre opphold

Etter 2012 har bruken av varetekt økt.

En gjennomgang av fengslinger i 2014, publisert i 2016 av SSB, viser at det i en gjennomsnittsdag satt 1.051 varetektsfengslede i norske fengsler, som er to prosent flere enn året før og 11 prosent flere enn i 2012.

Av de til sammen 3.715 løslatelsene fra varetekt og overføringer fra varetekt til soning i 2014 hadde 1.267 sittet i varetekt i 90 dager eller mer. Det er ti prosent mer enn året før.

82 prosent av norske statsborgere i fengsel sonet en fengselsdom, 16 prosent satt i varetekt.

Hos utenlandske statsborgere er fordelingen helt annerledes. Av alle de innsatte med utenlandsk statsborgerskap var det til sammenlikning 54 prosent som sonet en fengselsdom, og 45 prosent som var varetekstfengslet. I tillegg ble nesten åtte prosent færre varetekstopphold avsluttet i 2014 sammenliknet med året før.

Merete Havre peker på flere menneskerettighetsbrudd i Norges bruk av varetekt.

Les også: 482 barn satt i politiarrest og glattcelle i fjor

– Det er et krav

Hun viser til at norsk varetekstpraksis har vært under kritikk nasjonalt og internasjonalt i lang tid.

Merete Havre peker på flere menneskerettighetsbrudd i Norges bruk av varetekt. Foto: UIO

– Norske myndigheter må starte med å oppfylle menneskerettskonvensjonene som de har en plikt til å følge. Det er et krav etter menneskerettskonvensjonene at det må være et visst forhold mellom det myndighetene søker å beskytte, og frihetsberøvelsen - et proporsjonalitetskrav, en norm som ikke følges fullt ut i norske domstoler. For at menneskerettighetene skal oppfylles i praksis, kan lovreglene forbedres og endres. Det er nå satt ned et utvalg som skal foreslå endringer av straffeprosessloven. Jeg håper og tror på at reglene konkretiseres bedre slik at menneskerettsbrudd unngås i praksis, sier Merethe Havre til ABC Nyheter.

Les også: Yasmin-saken til menneskerettighetsdomstolen

Tre kritiske punkter

Havre peker på tre området som er problematiske i Norges bruk av varetekt. For det første gjelder det fengsling på grunnlag av gjentakelsesfare i mindre alvorlig kriminalitet.

– For det andre gjelder det fengsling ved risiko for unndragelsesfare av personer med annen etnisk opprinnelse enn norsk. Her har jeg sett flere saker hvor siktede har svært sterk tilknytning til landet, men hvor man likevel, uten konkrete holdepunkter, presumerer risiko for flukt. Problemet med fengsling på begge disse grunnlagene, er at vedkommende i de fleste tilfellene blir sittende varetektsfengslet helt frem til domstidspunktet.

Det tredje punktet Havre er kritisk til er varetekstfengsling av barn. Materiale hennes viser at barn ned til 15 år er varetektsfengslet utelukkende på grunn av gjentakelsesfare.