Solberg: - Et veiskille for europeisk samarbeid. Se video!
Slik blir Storbritannias skilsmisse med EU
Utmeldingen av EU blir komplisert og en ny avstemning er ikke utenkelig.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter folkeavstemning torsdag er det klart at Storbritannia forlater EU.
– Britiske velgere har talt, og da blir det sånn, sier Erna Solberg til NRK.
Jonas Gahr Støre omtaler valgdagen som en dag som vil forandre Europa.
– Dette er en dag som vil forandre Europa. Det britiske folk har talt, og det må Europa respektere, sier Arbeiderpartiets leder i en pressemelding.
– Det vil få konsekvenser for EU og for Storbritannia. Vi går inn i en tid med usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål og det stiller store krav til ansvarlighet og lederskap, sier Støre videre.
Usikkerhet tror også leder for europaforskning ved Universitet i Oslo, Erik Oddvar Eriksen, det blir.
Les også: Brexit kan vekke EFTA til liv
Les også: Dette kan bli konsekvensene av britisk utmelding
Parlamentet må først si ja
Den offisielle makten til å melde ut Storbritannia ligger hos parlamentet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Usikkerheten er stor, det finnes en prosedyre på hvordan dette skal gjøres. Problemet for Cameron er at han må ha oppslutning i parlamentet. Det er bare parlamentet som kan bestemme om Storbritannia forlater EU, sier Eriksen til ABC Nyheter og tror mange i parlamentet blir nødt til å stemme imot sin egen overbevisning.
Lisboa-traktaten fungerer på mange måter som EUs grunnlov. I artikkel 50 står det i hva et land skal gjøre dersom det vil gå ut av unionen.
– Usikkerhet om hva som faktisk skjer, om de kan bruke artikkel 50. Nå har vi sett en rådgivende folkeavstemning, men det er ikke enighet om hva som skal gjøres i parlamentet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVed å utløse artikkel 50 får EU og Storbritannia maksimalt to år på å forhandle frem en utmeldelse. Ettersom det er valg i 2020, er det ifølge Sky News sannsynlig at politikerne vil følge folkets råd for å beholde plassen i parlamentet.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde Grønland (1984) og Algerie (1962) har forlatt EU tidligere.
Forhandlinger
Velger Storbritannia å bruke paragraf 50 i Lisboa-traktaten og ber om utmeldelse, må britene videre velge hvem og hvordan de skal forhandle. Det blir ikke David Cameron, men Boris Johnsen seiler opp som favoritt.
Storbritannia-ekspert Hans Olav Lahlum tror det fort kan ligge an til enda en folkeavstemning.
– Det er ikke utenkelig at Storbritannia igjen må ha en folkeavstemning når forslaget til videre samarbeid er klart, sier Lahlum til ABC Nyheter.
I en forskningsartikkel fra i fjor, trekker professor Chris Lord ved Senter for europaforskning på universitet i Oslo frem fire mulige fremtider.
En av mulighetene er «ute men ikke helt ute», og ser ut som den mest realistiske løsningen etter folkeavstemningen. Den formen innebærer at britene forlater unionen, men forhandler seg frem til en fortsatt nær tilknytning.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det å gå for en av disse modellene har blitt fremstilt som et «bedre liv» med enkel tilgang til EUs indre marked uten noen av de antatte belastningene ved medlemskap, sa Lord i fjor.
Spørsmålet er hvor langt EU er strekke seg for å gi Storbritannia fordeler, eller om de vil føre en streng linje for å sette et eksempel overfor andre land som tenker i de samme banene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLahum sier til ABC Nyheter han er spent på hvilken linje EU velger.
– Det er nok til alles interesse å finne en felles løsning for handel, men det er også tenkelig at de kanskje vil finne en løsning som virker avskrekkende for eventuelt andre land som tenker i samme baner.
Les hele saken: Lahlum sammenlikner brexit med Trumps vekst i USA
Krisemøte i EU
EU-president Donald Tusk, sjef i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker, leder for Europaparlamentet Martin Schulz og Nederlands statsminister Mark Rutte møttes i Brussel tidlig fredag.
Lørdag er det ifølge nyhetsbyrået AP ventet at utenriksministerne i Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg vil møtes for å diskutere britenes valgresultat.
28-29. juni møtes de 28 EU-lederne inkludert Cameron i Brussel.
Les også:
Slik bør du forholde deg til brexit
Fakta om utmelding
* Lisboa-traktatens artikkel 50 fastsetter prosedyrene når et land ønsker å melde seg ut av EU.
* Prosessen starter ved at landet som ønsker å melde seg ut, varsler Det europeiske råd. Det er opp til landet å bestemme tidspunktet for denne notifikasjonen, noe som betyr at uformelle diskusjoner kan skje i forkant. I traktaten stilles det ingen betingelser for å kunne melde seg ut. Det er heller ikke krav om begrunnelse.
* Det europeiske råd, statsoverhodene i EU, uten deltakelse fra landet som ønsker å melde seg ut, vedtar retningslinjene for forhandlingene. Målet er en konkret avtale om utmeldelse, samtidig som det skal tas hensyn til medlemslandets framtidige forhold til EU.
* Det settes en frist på to år for forhandlingene mellom utmelderlandet og EU. Dersom man ikke blir enig, gjelder utmeldelsen automatisk. Imidlertid kan Det europeiske råd og medlemslandet bli enige om å utvide denne perioden.
* Det har vært diskutert om denne toårsfristen vil føre til at Storbritannia, i tilfelle det blir «nei», velger å ha uformelle forhandlinger i forkant av en notifikasjon om utmeldelse.
(Kilde: Stortinget.no/EPRS)
NTB
