Merkur-passasje mandag

Mandag kan du bli vitne til noe helt spesielt. Se video her for en forklaring på hva du kan vente deg. Direktesendingen finner du litt lenger ned i teksten.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandag 9. mai 2016 fra klokken 13.12 til 20.41 passerer Merkur sakte foran solskiven. I videoen litt lengder ned i teksten kan du følge passasjen direkte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Merkur fotografert av NASA-sonden MESSENGER. Foto: NASA/JHUs APL/Carnegie Inst. Washington
Merkur fotografert av NASA-sonden MESSENGER. Foto: NASA/JHUs APL/Carnegie Inst. Washington

Følg direktesendingen i videoen under.

Slike Merkur-passasjer er relativt sjeldne. Passasjen kan observeres fra start til slutt fra hele Norge ved hjelp av kikkert eller teleskop og et skikkelig solfilter.

I løpet av syv og en halv time vil solsystemets innerste og minste planet langsomt gli foran solskiven sett fra Jorda. Passasjer av denne typen er kanskje ikke så spektakulære visuelt sett, men de er ganske sjeldne. Det er 33 år til neste gang vi kan oppleve en like fin Merkur-passasje her i landet.

I videoen under kan du følge passasjen direkte fra ESA:

På Himmelkalenderen kan du lese detaljer om lokalearrangementer rundt om i landet, nøyaktige klokkeslett ulike steder, historikkom fenomenet og ikke minstom utstyret sombehøves for å se passasjen.

Les også: Forskere håper å finne liv på tre «nye» planeter

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Merkur fremstår under passasjen som en liten svart prikk mot den strålende Sola. Planeten er så liten at du trenger kikkert eller teleskop for å observere den.

NB! Uten solfilter foran på kikkerten/teleskopet risikerer du umiddelbar og permanent øyeskade eller blindhet. Aldri la barn være uten voksent tilsyn når optiske instrumenter brukes til solobservasjoner!

(Artikkelen fortsetter under)

SE VIDEO: Derfor skal du ALDRI se på sola gjennom et teleskop uten filter:

Fordi planetskiven er så liten, kan en Merkur-passasje ikke ses ved hjelp av det blotte øye og solformørkelsesbriller. Du trenger en prismekikkert eller helst en landskapskikkert eller et teleskop på et stødig stativ. Les mer om sikre metoder og utstyr for å se passasjen hos Himmelkalenderen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: NASA har funnet «den nye Jorden»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis du ikke har tilgang til teleskop eller det er overskyet kan du også følge passasjen på disse nettsidene:

Informasjonsvideo om passasjen (på engelsk):

Les også: NASA med «reklamekampanje» for romturisme

Om fenomenet

En Merkur-passasje oppstår når Merkur kommer mellom Solena og Jorden, og planeten kan observeres som en knøttliten, mørk skive som sakte beveger seg over solskiven. En slik begivenhet er ikke et like sjeldent fenomen som de mer berømte Venus-passasjene.

Dette århundret byr på 14 Merkur-passasjer, som finner sted i enten mai eller november måned. Den forrige, i november 2006, var ikke synlig fra Norge. De tre neste kommer i 2019, 2032 og 2039, alle i november. Disse vil ikke kunne observeres i sin helhet fra hele landet, og sannsynligheten for skyfri himmel er dessuten mindre om vinteren enn om våren. I Norge må vi vente til mai 2049 før vi får en like god mulighet til å se Merkur foran Solen.

Les også: Solsystemet kan ha en ukjent planet

Øverst: Banene til Jorden og Merkur sett nesten rett fra kanten. Observert fra Jorden passerer Merkur under Solen. Nederst: Banene sett skrått ovenfra. Her får vi en Merkur-passasje siden Merkur nå ligger i skjæringspunktet for de to baneplanene (oransje, stiplet linje). Figur: Himmelkalenderen.com
Øverst: Banene til Jorden og Merkur sett nesten rett fra kanten. Observert fra Jorden passerer Merkur under Solen. Nederst: Banene sett skrått ovenfra. Her får vi en Merkur-passasje siden Merkur nå ligger i skjæringspunktet for de to baneplanene (oransje, stiplet linje). Figur: Himmelkalenderen.com

Les også: – Mars’ måner dannet etter kjempe-kollisjon