Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ansettelsen av Knut Smedsrud i stillingen som beredskapsdirektør i Politidirektoratet (POD) i februar førte til krasse karakteristikker og sterk ordbruk fra politikere, kommentatorer, debattanter og politifolk.
Bakgrunnen er at visepolitimester Marit Fostervold i Trøndelag brått trakk søknaden til ovennevnte stilling etter å ha blitt ringt opp av HR-direktøren i POD. Mange mente Fostervold var mer enn kvalifisert til jobben, at hun kunne utgjort en forskjell i en mannsdominert ledergruppe, men at politidirektør Humlegård nok en gang valgte «en av sine egne».
Ord som kameraderi, Gutteklubben Grei og gubbevelde preget den påfølgende debatt.
– Det har vært tidvis krevende. De som har deltatt i debatten er egne medarbeidere, tillitsvalgte, folk jeg aldri har sett og folk som aldri har jobbet i politiet. Men de har en ting til felles: De har sterke meninger om en ansettelsesprosess de ikke har innsikt i, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVi sitter i møterommet Gaustatoppen i 7. etasje i Politidirektoratets nye lokaler på Majorstua. Humlegård synes det er viktig å få nyansert bildet som er tegnet.
– Språkbruken og engasjementet har overrasket meg, sier politidirektøren.
Bakgrunn: Ingen kvinner med politifaglig bakgrunn i Humlegårds hoff
Odd Reidar Humlegård (55)
Direktør i Politidirektoratet
Utdanning: Befalsskole og Statens Politiskole, juridikum, mastergrad i ledelse fra BI og har gjennomført topplederprogrammet til engelsk politi.
Erfaring fra retts- og påtaleenheten. Har bl.a. vært sjefskonsulent i Det Norske Veritas, assisterende sysselmann på Svalbard, sjef for særorganene Kripos og Utrykningspolitiet. Ble politidirektør august 2012.
Humlegård tror ikke folk flest vet hva som er direktoratets rolle, hva som skal være deres kompetanse og hvordan de er ressurssatt. Han hevder at de færreste – «om noen» - er uenig i resultatet; at det var riktig å gi Smedsrud jobben som den øverste leder i beredskaps-Norge. Det er prosessen som har fått det til å ta av.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kameraderi, gubbevelde og Gutteklubben Grei er kraftig ordbruk, konstaterer han.
Leder Kristin Aga i Oslo Politiforening er en av dem som har benyttet ordene. I en kronikk på NRK Ytring skrev hun blant annet at «nå er tilliten til Gutteklubben Grei brukt opp». Men politidirektøren sier at Aga langt fra er alene, slike karakteristikker er gjengangere i både sosiale medier og internt i etaten.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan liker det ikke.
– Jeg synes det er et spørsmål om kultur og holdninger, faktisk, hvordan man omtaler hverandre og hvilke måter vi samhandler og samsnakker på.
Les også: Ingen politiutdannede kvinner blant 32 POD-sjefer
Humlegård forklarer at han bare kunne ha overført Smedsrud fra jobben som direktør i politifagavdelingen til beredskapsdirektør dersom han ville forsikre seg om at Smedsrud virkelig skulle få den.
– Hvis det hadde vært kameraderi eller lyssky virksomhet så kunne jeg bare sagt, uten å ha involvert noen andre, «det ligger i min styringsrett å sidebeordre, i morgen er du avdelingsdirektør på beredskap og krisehåndtering». Han har samme stillingstittel, samme grad, samme lønn, han sitter på samme kontorstol borti landskapet her, sier Humlegård og peker.
Politidirektøren sier han ikke pleier privat omgang med noen andre i POD. Han har tidligere kun hatt ansettelsesforhold til én som er ansatt etter at han selv ble sjef, Atle Roll-Matthiesen, som nå fungerer i direktørstillingen etter Smedsrud på politifagavdelingen. Humlegård frykter at omtalen skremmer flinke folk vekk. At de tror POD har dårlig prosesser, og at resultatet er gitt på forhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jo skarpere man blir i kritikken, jo bedre hold bør man egentlig ha for det. Vi synes nå at det har vært litt for krass ordbruk i forhold til det vi kjenner oss igjen i, sier Odd Reidar Humlegård, og understreker:
– Vi har altså ikke skinnprosesser. Vi har grundige prosesser!
Les også: Ekspert: – En uryddig og uheldig ansettelse
Ifølge Humlegård bruker POD enormt med tid og ressurser på ansettelsene. Nå holder de på med en grundig jobbanalyse for å besette stillingen etter Smedsrud. De snakker med politimestrene og Riksadvokaten, departementet og mange andre for å lodde forventningene deres til politifagavdelingens kommende leder. Derfor er stillingen ennå ikke lyst ut. Sånt tar tid.
– Selv om det er gått åtte uker siden Smedsrud sluttet?
– Ja, og vi tar gjerne fem uker til. Politifagavdelingen er den største her på huset. De har flest ansatte og størst kompleksitet i porteføljen sin. De har også flest av de tunge prosjektene, sier politidirektøren, og sikter til at POD i år har øremerket 762 millioner kroner på mellom 30 og 40 nasjonale prosjekter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er en veldig krevende jobb! Vi må vite at vi treffer riktig på den jobbanalysen. Det er en del av rekrutteringsprosessen. De som jobber med den, stiller seg litt undrende til den massive kritikken.
Les også: Politidirektør Odd Reidar Humlegård: – Kritikken er krevende
Det er altså Atle Roll-Matthiesen, Humlegårds tidligere kollega som han hentet - eller innbeordret, som det heter på politispråket - fra Kripos, som fungerer midlertidig i direktørstillingen etter Smedsrud. Da det ble kjent, skrev tidligere leder i Politiets Fellesforbund, lensmann Arne Johannssen, ironisk på Facebook at POD kunne spare penger på stillingsutlysning:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Ein skal vel "nytta vanleg praksis". Då er det nok avgjort på forhånd og bortkasta for andre å søka. Det har vore for mykje av dette i fleire år! Kultur!».
Statusoppdateringen fikk 77 «likes», hovedsakelig fra folk innen politi- og påtalemakt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er som du sier selv mange krasse kommentarer ute. Har du gjort deg noen tanker om bakgrunnen for det?
– Vi kan snakke om kultur generelt: At man går konkret inn og mener noe om personer man aldri har jobbet sammen med, og hvem som er kvalifisert til hvilke stillinger. Og man oppfører seg i sosiale medier som om det ikke har noen betydning for dem som omtales der, sier politidirektøren.
Les også : Politimester: – POD ba meg tie i Stortingets kontrollhøring
Han understreker igjen at det handler om kultur og holdninger.
– Hvilke refleksjoner tenker man andre som kunne tenke seg å søke på en jobb hos oss gjør seg når man ser hva man blir utsatt for? De som blir utsatt for det, synes ikke det er noe særlig. Jeg er bekymret: Hvem er interessert i å søke på jobb her da?
– Men kritikerne dine sier akkurat det samme som det du gjør: De frykter at folk gidder ikke å søke på lederjobber i POD fordi resultatet er gitt på forhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg skjønner. Men særlig i politiet, ifølge dem som har jobbet med rekruttering og organisasjonsutvikling på annet hold, bør man i litt større grad forholde seg til ting man har kjennskap til, ikke bruke storslegga på prosesser man ikke kjenner. Vi har jevnt over hatt godt søkergrunnlag til lederstillinger i POD. Vi har ansatt mange også. I stedet for å omtale prosesser man ikke kjenner med så skarp kritikk, burde man tenke: «Er det uttrykk for bra holdninger og god kultur i politiet?» Det synes jeg ikke det er. Hadde det vært noe å kritisere, hadde Smedsrud fått en jobb han ikke var kvalifisert for, da hadde det vært greit. Men det er det ingen som påstår. Han har fått en jobb han er meget godt kvalifisert for, sier Humlegård, og spør:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva er det egentlig man kritiserer?
– Det de kritiserer konkret, er manglende mangfold. Det er mangel på kvinner, og alle har samme etnisitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg sier ikke at jeg er fornøyd med mangfoldet. Men spørsmålet er om det er grunnlag for en så massiv kritikk som etterlater et inntrykk av at man ikke er opptatt av å få et mangfold, få kvinner opp og frem i ledelsen i norsk politi, eller at vi kjører uriktige prosesser. Der synes jeg man har klemt til for mye. Det er det flere enn meg som mener, som det er verdt å lytte til.
Les også: Gjørv tok politiet i skole på nytt
– I 22. julikommisjonens rapport fikk politiet «grisebank», for å sitere en tidligere politimester. Er alt bra på punktene dere fikk mest kritikk for; kultur, holdning og ledelse? Ikke i etaten generelt, men i Politidirektoratet?
– Det er et stort spørsmål. Vi jobber mye med det. Hvis man går tilbake til Gjørv og ser på hva vi egentlig ble kritisert for, må jeg si at både organisasjonskartet og den måten vi jobber og rekrutterer på, er et svar på det.
Artikkelen fortsetter under annonsenHumlegård viser til at han opprettet en egen HR-avdeling med en direktør og tre seksjoner.
– Det har aldri politiet hatt før. Det er for å jobbe med ledelse, kultur og holdninger. Men jeg synes ikke det er et uttrykk for gode holdninger og god kultur i politiet når vi omtaler hverandre på den måten som vi gjør. Ikke bare i denne saken, men generelt, så synes jeg språket, hvordan vi omtaler hverandre i blant annet sosiale medier, det er et kulturuttrykk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men bakgrunnen for det: Har du og direktoratet et omdømmeproblem i ytre etat og på grasrota?
– Jeg treffer masse folk i norsk politi. Jeg var på kriminaletterretningsmøte med 350-400 deltagere på Gardermoen. Fikk en kjempeålreit, god tilbakemelding på det vi gjør i POD. Deltagerne var kjempeglade for at vi har etterforskningsløftet (satsing på etterforskningsleddet, etter påtrykk fra bl.a Riksadvokaten, red. anm). Jeg får mange heiarop på det vi gjør. Men de kommer ikke så veldig godt til uttrykk. Det vil alltid være sånn at grasrota vil stille spørsmål om hvordan konsernledelsen driver.
Artikkelen fortsetter under annonsenHumlegård forstår grunnen.
– Man har forventninger, og man har skuffelser. Mye av det vi gjør og får kritikk for, er et uttrykk for at POD er ganske ungt. Vi har hatt 800 år med lensmenn, 400 år med politidistrikt – og 15 år med politidirektorat. Noe av kritikken av om vi ansetter riktige folk, går på hva er det et politidirektorat egentlig skal gjøre. Vi skal jobbe mye mer strategisk enn det folk flest er vant til at POD gjør.
Humlegård vil ikke kritisere sin forgjenger Ingelin Killengreen, som regjerte POD i 10 år før han ble innbeordret av daværende justisminister Grete Faremo vel ett år etter 22. julitragedien. Men erkjenner at POD fikk «saftig kritikk» av både Gjørv og i Difi-rapporten, som konkret tok for seg forholdet mellom Politidirektoratet og ytre etat; politidistriktene og særorganene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva angår grasrota og omdømmeproblem: Jeg tror ikke det blir en jubelmarsj fremover. Vi må være forberedt på at vi ikke alltid klarer å selge inn det vi gjør, og hvorfor vi gjør det, optimalt. Men vi får også mange gode tilbakemeldinger når vi tar tak i politiarbeid på stedet, etterforskningsløftet, inngår nye bilavtaler og får nye uniformjakker. Noe begynner å fungere!
Humlegård mener ledere må tåle bank. Også i distriktene får sjefene kritikk.
– Ansatte omtaler administrasjonen eller ledelsen som Tåkeheimen. Dette er ikke noe spesielt for politiet. Men offentligheten rundt det er kanskje litt spesiell for oss, tror Humlegård.
Humlegård har hatt møter med visepolitimester Marit Fostervold fra Trøndelag etter at hun trakk søknaden sin til beredskapsdirektørstillingen. Grunnen var at Fostervold oppfattet at Politidirektoratets HR-direktør på vegne av POD-ledelsen ba henne gjøre det før de tilsatte Smedsrud. Samtalen, slik hun husket den, ble gjengitt først i Adresseavisen, der hun også ga et langt intervju.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå ønsker ikke Fostervold lenger å uttale seg om saken.
Les gjengivelse av samtalen mellom Aslaksen og Fostervold her (ekstern lenke).
– Vi hadde et møte i dette rommet i en to-tre timer. Vi har hatt en ryddig og god samtale, og er vel forlikt – og har vel egentlig vært det hele tiden. Jeg kan vel si såpass som at det hun har blitt utsatt for, var ikke det hun hadde forventet totalt sett av å søke på en jobb. Alt det oppstusset det har blitt rundt det, sier Humlegård.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hun må jo ha vært forbannet? Hun ble intervjuet av Adresseavisen, og hennes oppfattelse av en telefonsamtale ble gjengitt i mediene?
– Jeg skal ikke åpne den pakka igjen. Jeg er ikke fornøyd med prosessen slik den endte opp, og ble forstått i mediene, og alt det som er kommet ut av det. Det har ikke vært ålreit i det hele tatt. Det har kostet mange mye.
Artikkelen fortsetter under annonsenHumlegård tror dessverre mange har dette bildet av POD, som han ikke kjenner seg igjen i:
– Som et litt unyttig byråkrati som ikke bidrar noe særlig til å løse samfunnsoppdraget. Jeg driver ikke ledelse på en veldig annerledes måte enn jeg har gjort før, og har ikke forandret meg så mye i forhold til hva jeg gjorde før da jeg jobbet i politi- og påtalemyndighet. Jeg synes det fungerer her også. Men i direktorat og ledelse på høyt nivå kan man ikke påregne at det er en stående applaus når man kommer, sier Humlegård.
Han og andre i ledergruppen har vært på turné og møtt tillitsvalgte, vernetjeneste og ledere i alle distriktene i Norge, fra nord til sør. Politidirektøren sier det har vært moro.
– Vi må kunne si at det oppleves nesten som en parademarsj! Det er veldig stor entusiasme. De er veldig glade for at politidirektoratet kommer ut. Det har aldri skjedd før, sier Humlegård, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nå har jeg gjennomført medarbeidersamtale med 25 stykker på halvannen måneds tid. Det har aldri vært gjort før i POD. Jeg kjenner godt hvordan det står til rundt om i politi-Norge. Vi i POD gjør ikke alt riktig. Men vi gjør jammen mye bra! Og de som jobber her, de jobber i hvert fall for at norsk politi skal bli bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Så det er ingen som har noen grunn til å klage, med andre ord?
– Jo da. Vi klager selvfølgelig litt vi også. Både på det som skjer, og det som ikke skjer. Men poenget er at skal man rette kritikk må man ha god innsikt i det. Det er veldig bra, apropos det med åpenhet, at folk kommer med kritikk. Det tåler jeg godt å stå i. Som jeg sier: «Folkens, dette er ikke bra nok, her må vi gjøre noe!»
Les også: Kritiske politikere vingeklipper Politidirektoratet
Humlegård har tatt opp kritikken, ordbruken og debattformen med mange, inkludert politikere som er medlemmer av Stortingets justiskomité.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har snakket med flere om hvordan det er å bli utsatt for kritikk for å gjøre noe med det man blir kritisert for. Det gjelder ikke bare ansettelser.
Også i Hovedarbeidsmiljøutvalget (Hamu), der de tillitsvalgte og vernetjenesten sitter, har det vært tema.
– Det er ingen hemmelighet. Jeg har også tatt dette opp i nasjonal ledergruppe, og spurt: «Hvilket ansvar har vi for våre medarbeidere?». Og her på huset. Vi har noen eksempler på en språkbruk som jeg ikke synes er bra, sier Humlegård – men ønsker ikke at eksemplene skal refereres.
– Sitter Atle Roll-Matthisen igjen med Svarteper? Dersom han får stillingen han nå fungerer i, får kritikerne om at det ikke var nødvendig å lyse stillingen ut rett – selv om han kanskje vil være best kvalifisert?
– Jeg synes man bør tenke seg om før man i forskjellige medier kommer med en kritikk eller uttalelser når de ikke vet hvordan vi jobber. Det er ikke greit for de involverte. Atle Roll-Matthiesen jobber nå med det han gjør. Jeg jobbet sammen med ham før, og han begynte i POD etter at jeg begynte her. I Kripos ledet han en avdeling som er to og en halv ganger så stor som den han leder her nå, og han gjorde det bra, forsikrer politidirektøren.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er ennå ikke klart når stillingen som leder for politifagavdelingen lyses ut.
Les mer om:
Direktoratet for forvaltning og IKT evaluerte Politidirektoratet (POD) i 2013. Rapporten var knusende, og konkluderte med at POD ikke fungerte. Dette var noen av punktene:
* Manglende styring, struktur og kontroll over IKT-investeringene.
* Kritikk av ledelsen av norsk politi.
* For mye fokus på enkeltsaker.
* For lite fokus på direktoratets strategiske rolle som premissleverandør for norsk politi.
* Det er behov for bedre styring, ledelse, strategi og kultur.
Hadde som mandat å gjennomgå alle sider av håndteringen av terrorangrepene 22. juli 2011. Ble ledet av Alexandra Bech Gjørv, og rapporten de leverte i august 2012 kalles gjerne Gjørv-rapporten. Den konkluderte med at:
* Angrepet på regjeringskvartalet 22.7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
*Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere.
* Det som sviktet 22. juli var først og fremst knyttet til holdninger, kultur og lederskap, ikke ressursmangel.
