Misnøye med lederutvelgelse i UtenriksdepartementetIntern murring igjen i Brendes Utenriksdepartement

Det er noe av budskapet redaktør Lars Løberg i Utenriksdepartmentets internblad «UDposten» målbærer i siste nummer av bladet.

Der kritiserer han informasjonsflyten internt i departementet og hvordan ledere velges ut. Det er sakkunnskapen som blir skadelidende når politiske vedtak skal fattes, ifølge veteranen Løberg, til daglig fagdirektør i Utenriksdepartementets diplomatseksjon.

«Vel var veien lang fra menig saksbehandler til politisk ledelse også den gang jeg begynte her», skriver Løberg, som har sett ministre og sjefer komme og gå siden 80-tallet.

«Sjokkerende lang i forhold til andre departement. Men har dette blitt bedre i tråd med innfasing av nye ledelsesprinsipper og organisatoriske endringer? Jeg tviler», fortsetter redaktøren.

Ifølge ham siles informasjon nå hele veien oppover. Det betyr at noe uvegerlig blir borte.

Senest i fjor høst kom det også opp kritikk mot arbeidsmiljøet i Utenriksdepartementet.

Les også: Toppledelsen i UD får sterk kritikk i internrapport

Ydmyke og kunnskapsløse sjefer

– Hvor alvorlig er dette for Utenriksdepartementet?

– Det griper inn i en stor diskusjon som pågår om organisering av departementet. Som redaktør prøver jeg å legge øret ned mot bakken og høre hva som diskuteres. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det jeg skriver, sier Løberg til ABC Nyheter.

– Du er jo bare en enkeltperson?

– Det er jo jeg som skriver dette. Men meningsytringen er ikke tatt ut av løse luften. Jeg advarer mot å gå for langt i en retning, svarer Løberg.

De nye ledelsesprinsippene han er bekymret for, dreier seg om tilsetting av ledere som betraktes som gode ledere uten å kjenne fagfeltet de skal lede.

Han viser til eksempler der nye ledere møter staben og uttrykker ydmykhet overfor kunnskapen til dem han skal lede.

Les også: UD vil ikke utlevere informasjon til FN-gruppe

Det viser menneskelige trekk, bemerker Løberg, som likevel er kritisk:

«Men det reiser automatisk også spørsmål om hvorfor i all verden vedkommende fikk denne lederstillingen om han eller hun ikke i prosessen dokumenterte de faglige forutsetningene for å forvalte avdelingens kjerneoppgaver», skriver han.

Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen avviser kritikken.

– UD har et omfattende og godt system for lederutvelgelse. Ledere vurderes på en rekke kriterier, inkludert faglig dyktighet, skriver han i en kommentar til ABC Nyheter.

– Det er positivt med innspill og synspunkter på lederutvelgelse og hvordan vi skal finne frem til de beste lederne i UD, legger han imidlertid til.

Les også: Brende kritisk til bistandskutt i sommer - nå får han kjeft for det samme

– Noe som ikke stemmer helt

«Når ein nyutnemd avdelingsdirektør startar med orda «eg er veldig glad for å jobba her, og eg veit at eg har mykje å læra av dykk alle», då er noko som ikkje stemmar heilt», skrev også en innsender til julenummeret av UDposten i 2015.

«Og når leiaren si eiga usikkerheit gjev seg utslag i mistru mot dei underordna kollegaene som har jobba på saksfeltet i lang tid, unødige forseinkingar i heilt
rutinemessige sakar, og kanskje attpåtil ein røff stil å dekka over kunnskapsbristen, så lir sjølvsagt det lokale arbeidsmiljøet», legger innsenderen til.

– Er det god takhøyde i UD når du kan skrive sånn, redaktør Løberg?

– Det er det i huset her. Den rosen skal ledelsen ha, sier han.

Les også: Advokater: – UD kan ha brutt loven da millionkontrakt ble inngått