Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Alle år er ikke like spennende, sier Eldbjørg Løwer, leder av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget).
Samarbeidet mellom dem som kontrollerer og dem som blir kontrollert går ifølge Løwer ganske så smertefritt. I løpet av de siste årene har utvalget fått stadig mer innsyn ved at de på egenhånd går direkte inn i tjenestenes systemer. Det erstatter uanmeldte inspeksjoner eller at de ber om utskrifter av dokumenter.
Les også: Utvalg vil styrke kontroll med hysj-tjenester
– Vi får utdelt et passord, og så sitter vi i datarommet og søker bevisst etter noe vi leter etter eller vi søker fritt i systemene, sier Løwer, som mener utviklingen gir mer og mer faktisk kontroll av tjenestene.
En konkret sak som fikk kritiske merknader i årsrapporten, handlet om en husransakelse der personell fra Politiets sikkerhetstjeneste var til stede. Utvalget påpeker at loven forbyr hemmelig ransaking i private hjem i det forebyggende sporet, og bemerker at PST har et selvstendig ansvar for å sørge for at de holder seg innenfor loven.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPST fikk også kritikk for å ha latt en person bli værende i registeret i fem år, selv om opplysningene skulle ha blitt slettet etter fire måneder. Tjenesten måtte dessuten slette en liste med epostadresser til flere hundre personer, som de hadde hatt i fem år.
Under en inspeksjon ved en lokal PST-enhet fant utvalget eldre, papirbaserte avviker som skulle vært makulert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEllers er utvalget nok en gang opptatt av den lange saksbehandlingstiden i sikkerhetsklareringssaker. Denne kritikken har vært rettet mot tjenestene i en årrekke. Situasjonen ble forverret i 2014, og det var bakgrunnen for at utvalget hadde en særlig oppfølging også i 2015.
Utvalgsleder Eldbjørg Løwer konstaterer at det er satt inn tiltak, men at klareringssaker fortsatt ikke avgjøres så raskt som lovverket krever. Hun forutsetter at det legges inn innsats for å få ned saksbehandlingstiden i år.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant sakene som EOS-utvalget befattet seg med i fjor, var Aftenpostens artikkelserie om at det ble benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum.
Undersøkelsene avdekket ikke at PST har benyttet falske basestasjoner i Oslo på ulovlig vis, eller at PST stilltiende har akseptert at andre aktører har brukt noe slikt. Utvalget vil imidlertid fortsette å kontrollere såkalt IMSI-catching.
I alt 25 inspeksjoner ble gjennomførte i fjor. PST ble hyppigst kontrollert, med til sammen ti inspeksjoner. Deretter følger E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet med fem og fire inspeksjoner.
