Irans befolkning har vist at de ønsker endringer

Etter at 90 prosent av stemmene var telt opp, viste resultatet at de reformvennlige kandidatene gjorde rent bord i Teheran i valget på ny iransk nasjonalforsamling. Den reformvennlige alliansen Håpets liste vant alle de 30 plassene fra Teheran.

I dag har de reformvennlige færre enn 20 plasser i nasjonalforsamlingen.

Også ellers i landet ble det meldt om framgang for de reformvennlige, som ønsker et bedre forhold til Vesten og færre sosiale restriksjoner for iranerne selv.

Stor betydning

– Det at de moderate reformistene gjorde et så godt valg, kan få stor betydning for president Hassan Rouhanis økonomiske reformpolitikk, sier Iran-kjenner Marianne Bøe ved Universitetet i Bergen til NTB.

Les også: Reformvennlige valgt inn i Ekspertforsamlingen

Iran-ekspert og religionsforsker Kari Vogt ved Universitetet i Oslo mener at valgskredet for de reformvennlige viser at Rouhanis reformpolitikk støttes av store deler av folket.

– Rouhani trenger denne støtten i Nasjonalforsamlingen for å fortsette sin politikk for politisk og økonomisk liberalisering, sier Vogt til NTB.

Økonomi viktigst

Bøe understreker at Rouhanis viktigste sak er å bedre økonomien og forholdet til det internasjonale samfunnet slik at man blant annet kan få tilbake internasjonale investeringer i Iran.

Når det gjelder den innenrikspolitiske situasjonen tror Bøe på færre endringer.

– Selv om Rouhani har uttalt seg positivt om demokratiske reformer, har han helt klart prioritert de økonomiske reformene, sier hun.

– Iran er dessuten fortsatt en islamsk republikk, og eksiliranere som er motstandere av den islamske republikken som styringsform har rett i at dette valget neppe utgjør noen forskjell når det kommer til demokratiske reformer, mener Bøe.

Vogt sier det er ulikt syn på utviklingen i Iran i eksilbefolkningen i Norge.

– Mens noen svartmaler situasjonen og ikke tror på noen endringer, støtter andre den utviklingen man nå ser, sier hun.

Vendepunkt

Bøe tror uansett at dette valget kan bli et vendepunkt for landet.

– En økonomisk utvikling er avgjørende for at demokratiske reformer skal finne sted. Det er også viktig å peke på at den islamske republikken har vært svært levedyktig. I dagens urolige Midtøsten står den for stabilitet, sier hun.

Vogt mener iranerne har sagt klart fra om at de ønsker en mer kulturåpen og liberal livsform.

– Perioden under den tidligere svært konservative presidenten Mahmoud Ahmadinejad blir nå sett på som en mørk periode, preget av stagnasjon, korrupsjon og isolasjon. Rouhani representer håpet om en liberalisering, både økonomisk, politisk og kulturelt, sier Vogt.

Ønsker endringer

Valgframmøtet var på 60 prosent, og Vogt mener den solide oppslutningen viser folkets ønske om endringer.

– Iran har store horder av ungdom som i dag ikke har utsikter på arbeidsmarkedet, og som ønsker økonomisk utvikling. Det er også en sterk kvinnebevegelse i Iran som krever lovendringer og likestilling, understreker Vogt.

Bøe mener det er svært interessant at moderate kandidater også ligger an til å bli valgt inn i Ekspertforsamlingen, et organ som velger landets øverste leder.

– Siden 76 år gamle ayatolla Ali Khameneis helse sies å være dårlig, vil dette organet, som sitter i åtte år, trolig velge hans etterfølger. Det valget vil utvilsomt få betydning for utviklingen i Iran framover, sier Bøe.