Statsminister Dmitrij Medvedev hevdet på sikkerhetskonferansen i München lørdag at en ny kald krig har brutt ut.
Forsker: Russlands kald krig-utsagn er et retorisk virkemiddel
Russlands utspill om en ny kald krig er nok et retorisk virkemiddel i en situasjon som kan bli svært farlig, tror midtøstenforsker Cecilie Hellestveit.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Retorikken vi ser, er et av pressmidlene som brukes av begge parter for å dra utfallet i en bestemt retning. Det er potensielt veldig farlig, fordi situasjonen i Midtøsten er veldig skjør, sier Hellestveit til NTB.
Hun understreker samtidig at den kalde krigen var en nedkjølingsperiode etter andre verdenskrig, der de to polene hadde helt ulike samfunnsmodeller og målsettinger, og at dette ikke forklarer dagens situasjon.
– Dette er ikke en kald krig, men en veldig krevende maktpolitisk situasjon der Russland og NATO har svært motstridende interesser i Europa og Arktis, men relativt sammenfallende interesser i Midtøsten, sier Hellestveit.
Bakgrunn: Russland: – En ny kald krig har brutt ut
Klarsignal fra FN
Hellestveit viser til at Russland fikk klarsignal fra FNs sikkerhetsråd til å intervenere i Syria, og at vestlige land i mangel på bedre løsninger har en felles interesse i at Russlands militære operasjon lykkes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Russland har gått inn og garantert for statlige myndigheter langs Middelhavet på en måte som åpenbart også tjener våre interesser i det lange løp, sier hun.
Ifølge forskeren må utspillet til Russlands statsminister Dmitrij Medvedev om en ny kald krig mellom Russland og Vesten ses i sammenheng med lignende uttalelser fra vestlig hold.
– Denne typen utsagn har også kommet fra vestlige aktører tidligere, men Vesten har ikke lenger luksusen vi hadde på nittitallet, da vi kunne spille rollen som en opphøyd politisk og moralsk verdensmakt. Det betyr ikke at Russland bør svare med like heftige utsagn, men i bunn og grunn handler dette om hvem som skal trekke det lengste strået i Midtøsten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norge trekker NATOs øyne mot nord
Henger sammen med Ukraina
Hellestveit mener en eskalering i og rundt Syria der russerne står på en side og USA og Europa på en annen kan føre til en ukontrollerbar situasjon, og at alle parter derfor bør legge symbolpolitikken til side.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun påpeker også at utviklingen i Ukraina kan ses i sammenheng med regionale aktørers innblanding i Syria, og at begge situasjonene har vanskeliggjort et godt forhold mellom Russland og Vesten.
– At russerne tok seg til rette i Ukraina kom delvis som en følge av utviklingen i Syria, der flere andre stater blandet seg inn i konflikten. Dette ga et klarsignal til Russland om hvordan de kunne oppføre seg i egne nærområder, sier Hellestveit.
Les også:
Gorbatsjov frykter væpnet konflikt i ny kald krig
USAs etterretningssjef frykter ny kald krig
Russland får nye militære enheter med atomvåpen
Den kalde krigen:
* Spenningstilstanden mellom USA og Sovjetunionen, og deres respektive allierte, etter den andre verdenskrig omtales som den kalde krigen.
* Situasjonen varte fram til Berlinmurens fall i 1989.
* Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri brøt ut militær konflikt mellom supermaktene, selv om det var nære på flere ganger.
* Den kalde krigen var preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler og ideologiske motsetninger.
* Østblokken besto av Sovjetunionen og de kommunistiske landene i Øst-Europa som var under sovjetisk kontroll. Vestblokken besto av USA og landets allierte, hovedsakelig i Vest-Europa. I 1949 dannet disse forsvarsalliansen NATO.
* Uttrykket «den kalde krigen» skal første gang ha blitt brukt i 1947 av Bernard Baruch, som var rådgiver for USAs president Harry Truman.
* Terrorbalanse er et begrep som ofte brukes om trusselen om gjensidig bruk av atomvåpen, som bidro til å hindre militær konfrontasjon mellom partene under den kalde krigen.
