Russisk aktivitet bekymrer - Sverige ruster opp

Svenske kampfly av typen Saab JAS 39C Gripen demonstrerer en avskjæringsøvelse. Arkivfoto:
Svenske kampfly av typen Saab JAS 39C Gripen demonstrerer en avskjæringsøvelse. Arkivfoto: Foto: Staff / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske aktiviteten i Østersjøen og bekymring etter hendelsene i Ukraina de siste åra har ført til svensk opprustning og en levende forsvarsdebatt for første gang på flere tiår, sier ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russiske militærfly har begynt å krenke svensk luftrom nærmest regelmessig. I 2014 sto landet stille i en uke mens det ble rapportert om at en russisk ubåt skjulte seg i skjærgården utenfor Stockholm. I 2013 simulerte russiske fly bombeangrep mot mål i Stockholm, ifølge Nato.

På den svenske øya Gotland i Østersjøen har det blitt opprette en ny, svensk kampstyrke, der 300 mann deltar på hel- og deltid.

– Siden Ukraina-krisen i 2014 har det absolutt vært en økt vilje til å oppnå økt beredskap og tette hull i Forsvaret for å øke egen stridsevne. Det er en ny trend at Sverige reagerte på Ukraina-krisen ved å oppnå en bred overenskomst i Riksdagen for å skjerpe forsvarsevnen og øke forsvarsbudsjettene. Det har helt klart med den økte russiske aktiviteten i nærområdene å gjøre, sier professor Magnus Petersson ved Institutt for forsvarsstudier til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen i Sverige tror Russland vil starte et uprovosert angrep, men etter hendelsene på Krim-halvøya og i Øst-Ukraina betraktes ledelsen i Moskva som stadig mer uforutsigbar.

Les også: Russland: – Nato destabiliserer Nord-Europa

Hærsjef: – Kan bli krig

Skjønt, i januar ble det kjent at Sveriges hærsjef Anders Brännström i et dokument hadde skrevet at Sverige ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon «kan befinne seg i krig om noen år», ifølge Expressen. Brännström mente landets forsvarsevne må styrkes ytterligere. Dokumentet ble utarbeidet i forkant av «Markstridsdagarna», et møte mellom svensk forsvarsledelse og politisk ledelse onsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor ved IFS Magnus Petersson. Foto: IFS
Professor ved IFS Magnus Petersson. Foto: IFS

«Den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi opplever og som fremgår av inriktningsbeslutet (tilsvarende et vedtak om langtidsplan for forsvaret) leder til konklusjonen om at vi i løpet av noen år kan være i krig» (Aftenpostens forklaring).

Artikkelen fortsetter under annonsen

I desember 2012 skapte den daværende øverstkommanderende bekymring da han innrømmet at Sveriges forsvar neppe kunne stå imot et angrep mer enn en ukes tid.

Enkelte analytikere tror Russlands adferd de siste åra har mer å gjøre med å sikre hjemlig støtte til Putin enn med å granske Sveriges forsvar.

– Forstod vi annekteringen av Krim før det skjedde? Forstod vi hvor nært de var å starte noe i Øst-Ukraina, sier den svenske forsvarssjefen Micael Bydén, til BBC News.

– Dette er en av de store utfordringene i dag: hva driver de med, og hvorfor?

Les også: Forsvarssjefen vil legge ned baser og samle ressursene

Nato-debatt

Uansett har aktiviteten ført til økte svenske forsvarsbudsjett, og et skifte av fokus til regional sikkerhet etter to tiår der internasjonale operasjoner har hatt forrang.

– Situasjonen har også ført til en forsvarsdebatt i Sverige for første gang siden ubåtkrenkelsene på 80-tallet. Her har spørsmålet om Nato-medlemsskap inngått. Regjeringen har likevel vært tydelige på at Nato-medlemskap ikke er en aktuell problemstilling i dag. Debatten føres likevel i svenske medier, og en del bøker er utgitt. Det er lenge siden vi har sett noe tilsvarende. I tillegg ser vi at de borgerlige Kristdemokraterna og Centern har snudd, og er nå tilhengere av medlemskap, sier professor Petersson.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Korvetten HMS Stockholm i Nämdöfjärden på ubåtjakt høsten 2014. Foto: Fredrik Sandberg / NTB scanpix
Korvetten HMS Stockholm i Nämdöfjärden på ubåtjakt høsten 2014. Foto: Fredrik Sandberg / NTB scanpix

For første gang viser meningsmålinger at nærmere halvparten av svenskene har blitt tilhengere av et Nato-medlemskap. Sverige har allerede et tett samarbeid med andre Nato-land. I 2011 deltok svenske Gripen-jagere i den Nato-ledede intervensjonen i Libya.

– Et eventuelt Nato-medlemskap vil imidlertid kreve en folkeavstemning, og den kommer neppe med det første. Personlig har jeg vanskelig for å tro på et ja i en slik avstemming, siden vi knapt stemte ja for EU i 1994. Nato-spørsmålet er langt mer kontroversielt i Sverige, sier Petersson.

Militære ledere er fremdeles flaue over den såkalte «russiske påskehendelsen» i 2013 da seks russiske fly gjennomførte simulerte angrep mot Stockholm, og det svenske flyvåpenet ikke sendte opp et eneste kampfly til svar.

Les også: Gjorde funn på land under svensk ubåtjakt

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Øvde på atomangrep

Onsdag denne uken bekreftet Natos generalsekretær Jens Stoltenberg for første gang offisielt at Russland øvde på et atomangrep mot Sverige påsken 2013

Les også: Nato bekrefter at Russland øvde på atomangrep mot Sverige

Hendelsen Stoltenberg viser til skjedde langfredag , da flere russiske bombefly gjennomførte en øvelse rettet mot mål i Sverige.

Russisk Tupolev Tu-22M. Illustrasjonsfoto: Dmitriy Pichugin (Wikimedia Commons).
Russisk Tupolev Tu-22M. Illustrasjonsfoto: Dmitriy Pichugin (Wikimedia Commons).

Totalt seks russiske fly kom overraskende om natten da Sverige var uten beredskap.

To russiske Tu-22M3-bombefly ble brukt i øvelsen. Disse kan levere kryssermissiler og atomvåpen. Bombeflyene ble støttet av fire jagerfly av typen Su-27. Disse lå i internasjonalt luftrom utenfor Gotska sandön klokken 02 om natten, 30-40 kilometer utenfor Sveriges territorialgrense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen svenske piloter var på vakt, og to danske kampfly som deltok i Natos beredskapsprogram Quick Reaction Alert, måtte sendes opp fra sin base i Litauen. De skygget de russiske flyene, som trakk seg tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenska Dagbladets militære kilder forklarte den gang at flyene øvde på angrep mot to bestemte mål i Stockholmsområdet.

Les også: Russisk «spionskip» utenfor norskekysten

Ubåt i Skjærgården

Høsten 2014 pågikk en storstilt jakt etter en antatt ubåt som ble observert i Stockholms skjærgård. I november 2014 bekreftet svenske myndigheter at en mindre ubåt hadde krenket svensk farvann.

– Jeg kan bekrefte at en mindre ubåt har begått en undervannskrenkelse av svensk farvann. Vår konklusjon er at Sverige ble utsatt for en grov og alvorlig krenkelse av en fremmed makt. Det er det ingen tvil om, sa Sveriges daværende forsvarssjef Sverker Göranson ifølge VG.

– Russerne har for det første fått flere ressurser til eget forsvar, og har simpelthen råd til å fly, seil og øve på en annen måte. Dermed begynner de å opptre som en regional stormakt i området. Det tror jeg alle kan være enige i, sier Petersson.

– Videre mener enkelte det er et tegn på russisk revisjonisme, og er bekymret for om Russland er ute etter noe mer. En bekymring dreier seg for en russisk aksjon i Baltikum, tilsvarende den man har sett i Ukraina de siste årene.

Les også: Marinen svarer på russisk opptrapping i nord