Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale (Frp) og utenriksminister Børge Brende (H) kommer med motstridende signaler om når norske melkeprodusenter må avvikle sin støtte til eksport av kvalitetsost til USA og noen få andre land.
Norske melkeprodusenter ble svært uroet over at regjeringspartiene sammen med Venstre i desember vedtok å avvikle bøndenes egen eksportstøtte innen 2019. KrF gikk inn for en overgangsperiode på tre-fire år.
Det betyr at 8 prosent av norsk melkeproduksjon - tilsvarende 700 norske melkebruk - kan bli satt under press.
Et par uker etter beslutningen i Stortinget var avvikling av eksportstøtte til landbruksvarer ett av de hete temaene på et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Der endte bataljen med enighet om at eksportstøtte skal være faset ut innen utgangen av 2020.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«For Norge innebærer enigheten at våre eksportsubsidier må avvikles senest innen utgangen av 2020. Dette gir norsk landbruk nødvendig tid til omstilling gjennom utfasing ...», skrev utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding 19. desember.
Men når ABC Nyheter nå spør Jon Georg Dale om hva som blir fristen for avviklingen av støtten til den norske osteeksporten, er svaret et annet:
– Jeg tror det regjeringa har bedt om å få tilslutning til i Stortinget, er tilstrekkelig. Når regjeringas vurdering er 2019, tror jeg den fortsatt står ved lag. Det er i sum en brukbar periode for tilpasning, sier landbruks- og matministeren.
Les også: Heftig strid om eksportsubsidier på WTO-toppmøte
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag er både overrasket og skuffet over signalet fra Dale.
– Vi har merket oss at utenriksministeren vektlegger 2020 som frist. Vi har ikke fått noen hentydning fra landbruks- og matministeren om noe annet. Jeg er forundret, sier Bartnes til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva betyr et år fra eller til?
– Det er viktig. Det dreier seg om 8 prosent av norsk melkeproduksjon. Nå er tida knapp nok fram til 2020 med å få utredet og iverksatt avhjelpende tiltak som gjør at landbruket kan videreføre det produksjonsvolumet vi har i dag, svarer Bartnes.
– Jeg er svært kritisk til at man skal bruke kortere tid enn det som er framforhandlet som en mulighet i WTO. Det er ikke å sikre norske landbruks- og matinteresser, som regjeringen sier de skal gjøre, framholder han.
Bondelagslederen tror eksportvolumet vil gå betydelig ned når man er nødt til å ta høyere pris i utlandet.
– Det blir et spørsmål om konkurransekrafta til norsk melk innenlands. Voksende import av ost er ett tema i den forbindelsen, sier Bartnes.
Les også: Osteimporten fra EU vokste med 11,9 prosent på ett år
Artikkelen fortsetter under annonsenFra før er avgangen av melkeprodusenter stor, melder NTB torsdag.
Av 41.800 aktive jordbruksbedrifter i 2015, drev 8.800 med melkeproduksjon. Det er en nedgang på 21 prosent sammenlignet med 2010, viser nye tall.
Nedgangen er på 2,7 prosent fra 2014, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Antall jordbruksbedrifter gikk ned med knappe 3 prosent fra 2014 til 2015, til 41.800. Det var Nordland og Troms som hadde den største prosentvise nedgangen med henholdsvis 5 og 4,4 prosent, skriver NTB.
Artikkelen er oppdatert med NTB-melding om nedgang i antall melkebruk, og en korrigering av at KrF ikke var med på 2019 som frist, men ønsker tre-fire års overgang.
