Spionsjef Grandhagen takker av

Grandhagen har levd i uniform store deler av livet, selv om det var journalist han drømte om å bli.

Alt som 14-åring dekket han fotballkamper for lokalavisa, og han rakk også å få ting på trykk i riksaviser og ukeblad før han trakk i uniform.

Både faren og bestefaren var offiserer, så helt uventet kom det neppe på familien da han endte opp på Befalsskolen og senere også Krigsskolen.

Senere fulgte Hærens stabsskole og ærverdige École supérieure de guerre interarmées i Paris, den samme militærskolen som Napoleon Bonaparte i sin tid var innom.

– Jeg er nok frankofil, har bodd to år med familien der og ble veldig glad i Frankrike. Vi har ofte tilbrakt sommerferiene i Provence og setter stor pris på både fransk klima, mat og kultur, medgir han.

En tilværelse

Halvparten av livet har han likevel tilbrakt i Nord-Norge, og det var i Harstad han fant sin Bodil som han fortsatt snakker kav nordnorsk sammen med.

Tre barn og fire barnebarn har det blitt, men de har sett lite til ham de siste årene.

Les også: Britisk etterretning overvåket Doris Lessing i 20 år

Truslene mot Norge og norske interesser er mange, og det har vært Grandhagens jobb å passe på, varsle og gi myndighetene råd om tiltak.

– Dette er ikke en jobb, det er en tilværelse som preger deg døgnet rundt, du går rundt og grubler over ting, du har problemstillinger i bakhodet hele tiden. Selv om du er til stede, så er du ikke alltid til stede for omgivelsene dine, forteller han.

Kreftrammet

Tirsdag kan han endelig senke skuldrene og håper å få mer tid til de nærmeste. Men tiden er knapp og i ferd med å renne ut for Kjell Grandhagen.

For fire år siden fikk han påvist beinmargskreft, og legene gir ham ikke mange år igjen å leve.

– Du tror nesten at du er udødelig når du fosser fram og holder på med viktige ting døgnet rundt, og du reflekterer ikke så mye over egen helse, sier han. Desto større ble sjokket da legene fortalte at sykdommen var uhelbredelig.

Riktig medisin

– Du gjør deg en del refleksjoner rundt hva som er viktig og ikke i livet, men det å jobbe hardt har vært en veldig riktig medisin for meg. Det har på en måte fortrengt sykdommen og gitt meg andre viktige ting å fokusere på, sier Grandhagen.

Les også: Norske agenter på kant med loven

– Jeg har ikke hatt noe særlig privatliv de siste årene, medgir han.

Les også: Britiske soldater kan bli tiltalt etter handlinger i Irak

Den konstante frykten for å svikte og for ikke å kunne oppdage og forstå en alvorlig trussel mot Norge og nordmenn før det var for sent, har tynget.

– Den er der hele tiden. Det ville være forferdelig for meg og mine ansatte hvis vi hadde sett noe, men ikke evnet å tolke det og varsle på riktig måte. Det ville jeg syns var veldig trist. Dette er en tanke som ofte har fulgt meg, sier han.

Gatemusikant

Løftet han en gang ga datteren om å livnære seg som gatemusikant i Paris den dagen han ble pensjonist, innser Grandhagen at han må bryte.

Saksofonen han kjøpte for 15 år siden, har støvet ned, og opptakskravene for å få spille på gata i den franske hovedstaden overstiger langt hans kvalifikasjoner.

– Men det kan godt hende at jeg tar fram saksofonen igjen også når jeg får bedre tid, sier han.

Mer tid på hytta i Nord-Norge, som han bruker som base når han jakter på elg og rype, håper han også at det blir når han nå endelig kan henge uniformen i skapet for godt. (©NTB)