Nytt forsøk på bredt asylforlik

Fremskrittspartiet er likevel innstilt på å forhandle med de andre partiene om et bredt asylforlik på Stortinget. Innstramminger er nøkkelordet.

– Det er innstrammingstiltak som skal diskuteres, ikke andre forhold ved asyl- og flyktningpolitikken. Hensikten er å stanse tilstrømmingen til Norge, sier Frps parlamentariske leder Harald Nesvik.

I forrige uke måtte Frps stortingsgruppe gå en runde med seg selv for å avklare om partiet kunne stille seg bak bestrebelsene på å få til en bred politisk avtale om asyl- og innvandringspolitikken.

Mandag kom svaret i form av 15 forslag til innstramminger som de andre partiene inviteres til å sikre flertall for. De ble lagt fram av regjeringspartiene Høyre og Frp i fellesskap. I all hovedsak er det snakk om en konkretisering av forslagene i regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet om flyktninger.

Ville gå lenger

Flere i Fremskrittspartiet har tatt til orde for å stenge grensen mellom Norge og Russland, men dette står ikke på lista.

– Å stenge grensene til et naboland er en alvorlig handling. Det er bedre Utenriksdepartementet og Justisdepartementet håndterer dette spørsmålet enn at vi snekrer på private forslag her i Stortinget, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

Nesvik sier regjeringen jobber med flere tiltak for å hindre tilstrømmingen av asylsøkere over Storskog. Et av de 15 forslagene som ble lagt fram mandag slår dessuten fast at asylsøkere som har hatt opphold i Russland, skal returneres og at dette arbeidet skal gis « høyeste prioritet».

Ikke imponert

Øvrige tiltak omfatter blant annet begrensninger i familiegjenforening, bruk av midlertidig opphold, raskere retur av personer uten beskyttelsesbehov og kutt i ytelser.

Alt dette og mer til, er omtalt i tilleggsnummeret til statsbudsjettet. At Høyre og Frp i tillegg vil knytte norske bistandspenger til inngåelse og overholdelse av returavtaler, er heller ikke nytt for samarbeidspartiene.

– Forslagene er veldig lite konkrete. Det er lite her som vil løse utfordringene i dag, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Hun sier Venstre gjerne stiller til forhandlinger om et bredt asylforlik, men gjør det samtidig klart at samtalene bør omfatte alle partier på Stortinget.

Sier ja

KrFs Hans Olav Syversen mener tiltakene er gjenkjennelige og avviser i utgangspunktet ingen av dem.

– Men tiltakene er lite konkrete når det gjelder nivå, tallstørrelser og så videre, sier han.

Regjeringspartiene har forpliktet seg til først å søke en enighet med KrF og Venstre, men skulle dette forsettet ryke, virker Arbeiderpartiet og Senterpartiet beredt til å sikre flertall for tiltakene.

– Alle ser vel at det er på tide at vi jobber sammen, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som selv tok initiativ til et bredt asylforlik i sin landsstyretale for to uker siden.

Utålmodig Støre

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som mandag besøkte grensestasjonen ved Storskog i Finnmark, mener regjeringen handler for sent.

– Jeg avviser ikke disse forslagene, men de må suppleres. Vi kunne begynt å diskutere dette forrige mandag. Nå har det gått en uke, sier Støre.

– I tillegg til et forlik, må vi ha tiltak som virker raskere. Det viktigste vedtaket vi kan gjennomføre nå er at de som ikke har grunnlag for opphold, får raskere vedtak og dermed hurtigere retur, sier han.

Når asylforhandlingene på Stortinget gjenopptas er usikkert, men målsettingen er å få på plass en avtale innen jul. Allerede tirsdag møtes statsminister Erna Solberg (H) de parlamentariske lederne på Stortinget for å informere om nye asyltiltak som ifølge invitasjonen krever «ekstraordinær hurtigbehandling». Hva disse tiltakene konkret består i, er foreløpig ikke kjent.