Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Markering mot bistandskutt:
Onsdag 4. november møtes en rekke norske organisasjoner utenfor Stortinget for å vise sin misnøye med regjeringens foreslåtte kutt i midler til bistand for å dekke de økte utgiftene i forbindelse med flyktningkrisen.
Tilsluttede organisasjoner i skrivende stund:
Det sier daglig leder i Atlas-alliansen, Morten Eriksen, om regjeringens foreslåtte bistandskutt.
Atlas-alliansen er en av over 100 organisasjoner som onsdag tar til gatene i Oslo for å markere sin misnøye med at Høyre og Frp vil bruke bistandsmidler til å dekke en stor del av utgiftene knyttet til flyktningene som kommer til Norge.
Hjelpeorganisasjoner i Norge raser over at regjeringen vil kutte bistanden med over 4,2 milliarder. Særlig er det kutt i langsiktig bistand som bekymrer.
– Det er et samlet sivilt samfunn i Norge som møtes i morgen, det er en solidaritetsmarkering. Vi synes ikke flyktningregningen skal betales over bistandsbudsjettet. Noen av de fattigste i verden skal ikke ta regningen, sier daglig leder i Utviklingsfondet, Kari Helene Partapuoli, til ABC Nyheter.
Hun sier regjeringen med sitt forslag, går inn for en stor omlegging av norsk bistand.
– Norge er en viktig og seriøs bistandsaktør som mange lytter til utenfor Norges grenser. Derfor er vi svært kritiske til at de legger opp til så store dramatiske endringer i norsk bistand og selvfølgelig til at så mye brukes i Norge. I dette forslaget ligger det an til at 21 prosent av bistandsbudsjettet går til tiltak i Norge.
– Norge bør ikke være den største mottaker av norsk bistand, sier Partapuoli.
Les også: Vil ta asylregningen med oljepenger og bistand
Langsiktig bistand kuttes gjennom flere poster. Blant annet reduseres posten til sivilt samfunn til 670 millioner, som er 1,3 milliarder mindre enn det budsjettet som ble vedtatt i desember i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Med disse endringene vil norsk bistand handle mest om humanitær bistand og nødhjelp. Det er viktig å drive med nødhjelp, men her må det være en balanse. Mye av den bærekraftige og langsiktige utviklingen blir svekket, sier Partapuol.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sånn som verden ser ut i dag med flyktningkrisen og klimakrisen er det veldig viktig å jobbe forebyggende fortsetter hun.
– Hvordan vil dette ramme deres prosjekter?
– Det er vanskelig å si, men vi er bekymret for at det blant annet kan ramme prosjekter med bærekraftig matproduksjon i Etiopia, som akkurat nå rammes av sultkatastrofe, svarer Partapuol.
– Mat handler ikke bare om å ha nok mat, men også om klimatilpasninger i matproduksjonen. De som merker klimaendringene mest på kroppen er de som produserer mat selv. Det å jobbe med klimarobust matproduksjon i Etiopia og Malawi, som er to av verdens fattigste land, er viktig. Og vi er bekymret for om vi kan drive disse prosjektene på samme måte fremover, hvis kuttene blir som regjeringen har foreslått, fortsetter hun.
Atlas-alliansen, som er en paraplyorganisasjon for 17 funksjonshemmedes organisasjoner i Norge som jobber med bistandsarbeid, mener mye langsiktig arbeid nå står i fare for å raseres.
Daglig leder Morten Eriksen forklarer av over 700 organisasjoner av og for funksjonshemmede i sør får støtte i dag. Om kuttene gjennomføres vil mange av disse måtte legge ned arbeidet sitt.
Dette vil blant annet føre til at mangeårig påvirkningsarbeid ovenfor myndighetene vil bli ødelagt, at holdningsskapende arbeid må avsluttes og at funksjonshemmede vil få dårligere tilgang til helsetilbud og utdannelse i sine hjemland, der de allerede har dårligere tilgang enn funksjonsfriske, ifølge Eriksen.
Han forklarer at funksjonshemmede barn i utviklingsland ofte møter en tøff verden. Mange blir holdt innendørs og
vokser opp uten kontakt med samfunnet rundt og uten muligheten til å få utdannelse og jobb. I verste fall fører ekskludering og stigmatisering til at barnet dør fordi familien ikke vet hvordan de skal ta vare på det.
– Atlas-alliansen støtter organisasjoner som jobber med å endre holdninger til funksjonshemmede. Dette gir familien og samfunnet kunnskap om inkludering av funksjonshemmede, et arbeid som har reddet mange liv. Nå står dette arbeidet i fare for å legges ned, sier han til ABC Nyheter.
Han mener dette kun illustrerer noen av de konsekvensene man vil se i Atlas-alliansen.
– Et slikt kutt vil også få katastrofale følger for andre organisasjoner som får tildelinger over sivilt samfunn, sier han og fortsetter:
– At regjeringen foreslår dramatiske kutt i langsiktig bistand vil ødelegge den positive fremgangen vi ser. Langsiktig bistand er nettopp det, langsiktig. Ved å gjøre slike kutt over natta vil det arbeidet vi har brukt mange år og mye penger og energi på å bygge opp stå i fare for å falle sammen igjen. Investeringene har dermed vært forgjeves.
Daglig leder i Utviklingsfondet, Kari Helene Partapuoli, understreker at bistandsbransjen ikke er bekymret for egne jobber, men for menneskene i landene der de jobber.
– Hvis disse kuttene kommer vil det man ser av konsekvenser for norske organisasjoner bare være toppen av isfjellet, det vil også ramme de mange organisasjonene vi jobber med der ute, sier hun.
Organisasjonene jobber med alt fra menneskerettigheter til matproduksjon og kvinners rettigheter og er med på å bygge demokratiet, forklarer Partapuoli.
– Det er flere millioner mennesker som rammes av disse kuttene i de landene norske organisasjoner arbeider.
– Dette handler ikke om det norske landskapet og norske aktører, men dem vi samarbeider med for å bekjempe fattigdom, sier hun.
Plan Norge deler denne bekymringen.
– Kuttet til organisasjoner i Norge som samarbeider med lokale organisasjoner for å redusere fattigdom og sikre oppfyllelse av menneskerettighetene, vil svekke resultatene på disse områdene. Arbeidet drives gjennom deltakelse, inkludering av jenter og kvinner - og er slik sett også et viktig ledd i å bygge robusthet og demokrati, sier Kjell Erik Øie, generalsekretær i Plan Norge, i en pressemelding.
– Vi må bidra til å gi fattige verktøy til å klare å klare seg selv. Det gjør vi i dag gjennom støtten til sivilt samfunn. Å kutte denne støtte er usolidarisk og uklokt, fortsetter Øie.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså støttepartiene Venstre og KrF har gått hardt ut mot regjeringens forslag.
– På grensen til uansvarlig, uttalte Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik forrige uke.
– Uaktuelt å la verdens fattige ta den største regningen for den dugnaden vi skal gjennom i Norge, slo KrF-leder Knut Arild Hareide fast.
Begge samarbeidspartiene hevder regjeringens grep vil kunne straffe seg.
– Dette er en oppskrift på at enda flere land kommer i krig, enda flere mennesker kommer på flukt, og våre utfordringer bare blir større, sa Hareide til NTB.
Les mer: Asylpakken varsler høststorm på Stortinget
Regjeringen skriver i sitt tillegg til neste års statsbudsjett at «dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes».
Videre heter det at reduksjonen i noen grad vil kunne oppveies av forslaget om en historisk satsing på humanitær bistand.
– Dette forutsetter imidlertid at organisasjonene er i stand til å levere effektiv humanitær bistand der det trengs, skriver regjeringen.
I sin tilleggsproposisjonen anslår regjeringen at 33.000 asylsøkere vil komme til Norge neste år, men åpner for at antallet kan bli så høyt som 50.000. Asyltilstrømmingen vil gi ekstrakostnader på 85 milliarder kroner de neste seks årene og 9,5 milliarder i 2016, ifølge beregningene.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke uvanlig at bistandsmidler brukes til utgifter innenlands knyttet til flyktninger. Men forslaget fra Høyre og Frp er rekordhøyt både i kroner (7,3 milliarder) og i andel av bistandsbudsjettet (21 prosent), skriver Bistandsaktuelt.no.
Den foreløpige rekorden i høyt forbruk på innenlands flyktningutgifter satte Stoltenbergs rødgrønne regjering, da den i 2009 brukte 9,9 prosent av sitt bistandsbudsjett til slike formål.
Praksisen med å bruke bistandsmidler på flyktninger i Norge har en lang historie, og andelen av bistand brukt på dette formålet har variert sterkt. Fra å ligge på rundt 0,2 prosent i årene 2005-2008, økte den kraftig til rekordnivået i 2009, blant annet på grunn av et økt antall flyktninger fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak. I fjor var prosentandelen på 5,5 prosent, skriver Bistandsaktuelt.
