«Den største miljøkatastrofen hittil i dette århundret»
Tusener av skogbranner har herjet enorme områder i Indonesia siden juli. Et teppe av smog dekker flere byer, 19 har omkommet og en halv million mennesker har pådratt seg luftveissykdommer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Skogbranner forekommer i Indonesia på denne tiden av året, men omfanget er denne gang utenom det vanlige.
«Det er etter all sannsynlighet den største miljøkatastrofen i den 21. århundret – hittil», skrev skribenten og miljøaktivisten George Monbiot i en kommentarartikkel om årets branner i The Guardian fredag.
Det er anslått at en halv million mennesker har fått luftveissykdommer siden brannene startet i juli. Hittil er over 2 millioner hektar ødelagt av ilden, et område større enn Sogn- og Fjordane. 19 mennesker har mistet livet. Enten som direkte følge av brann eller på grunn av forurensningen. Smogen fra brannene har redusert sikten i enkelte byer til 30 meter.
Brannene herjer i en 5.000 kilometer lang strekning av regnskogen. I forrige måned meldte Washington Post at det samlede utslippet fra årets branner tilsvarte Japans årlige utslipp av karbondioksid.
Les også: TV-aksjonen samlet inn over 182 millioner til Regnskogfondet
Brenner i bakken
Indonesiske myndigheter har forsøkt å slippe store mengder vann over branner på Borneo og naboøya Sumatra, men har hittil ikke klart å bringe de tusenvis av brannene under kontroll.
Fly fra Malaysia, Singapore og Australia deltar i slukningsarbeidet, i tillegg til 22.000 brannmannskaper på bakken.
Det er også sendt krigsskip til Kalimantan, den indonesiske halvdelen av øya Borneo, i tilfelle større evakueringer blir nødvendig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Tykk, gul smog i Palangkaraya, i Kalimantan-provinsen 23. oktober. Foto: Hugo Hudoyoko / EPA
Det store utslippet skyldes at det ikke bare branner i trær, men også at de gamle, karbonrike torvlagrene under trærne tar fyr. Slike branner er ekstremt vanskelige å slukke, og kan ulme i flere uker eller måneder.
«[Torvbrannene] slipper ut skyer av metan, karbonmonoksid, ozon og andre avgasser», skriver Monbiot.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn rekke truede dyrearter drives vekk fra sine habitat av flammene.
Branner blir bevisst påsatt hvert år av kommersielle selskap og bønder som skal rydde sine jordeiendommer for å plante nye avlinger, særlig med sikte på produksjon av palmeolje og papir.
Les også: Regjeringen vil ta asylregningen med oljepenger og bistand
– Ødeleggelse av regnskogen
– Årsaken til at det brenner er den enorme ødeleggelsen av regnskogen i Indonesia over flere tiår. Inntakt regnskog brenner nesten aldri på denne måten, og disse brannene hadde ikke skjedd hvis man ikke hadde tillatt hogst det omfanget som har vært tilfelle i Indonesia, sier leder for Sørøst-Asia/Oseania-avdelingen i Regnskogfondet, Anja Lillegraven, til ABC Nyheter.
– Skogforvaltningen har vært svak og dårlig håndhevet, og kommersielle selskap har hatt forrang, sier hun.
– Hovedproblemet er ikke småbønders tradisjonelle svedjejordbruk, men store, industrielle aktører som bruker branner som en effektiv måte å rydde nye plantasjeområder.
Artikkelen fortsetter under annonsenI år forverres situasjonen av værfenomenet El Niño, som pleier å forårsake nedbørsmangel og tørke i Sørøst-Asia. De ferskeste langtidsvarslene antyder at El Niño-forholdene kan vare til tidlig på nyåret, og eksperter frykter at brannene i Indonesia i år kan bli de mest ødeleggende noen gang.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Brann i torvområder i utkanten av Palangkaraya, i Kalimantan-provinsen. Foto: Fully Handoko / EPA
– I praksis eier staten 70 prosent av alt landarealet i Indonesia. Myndighetene har delt ut konsesjoner over lav sko, fordi det er så store penger i dette. Mennesker med mye penger og makt har interesse av at status quo opprettholdes, sier Lillegraven.
Les også: E rna Solberg fikk se Indonesias skogkatastrofe
Norge reduserer bistand
Norge har en skogavtale med Indonesia, som utløser bistandsmidler hvis landet klarer å kutte utslipp fra skogsektoren.
– Hittil er ikke mye utbetalt, og det skyldes at de progressive kreftene Norge ønsker å støtte mottarbeides lokalt, sier Lillegraven.
Artikkelen fortsetter under annonsenVed fremleggelsen av tillegget til neste års statsbudsjett fredag ble det kjent at den norske regjeringen ønsker å kutte neste års bevilgninger til bevaring av regnskog med 13 prosent.
– Regjeringen kutter også sivilsamfunnsbevilgningene på bistandsbudsjettet med to tredeler. Det er en total katastrofe for lokale grupper som arbeider for at den indonesiske skogforvaltningen skal bli bedre, sier Lillegraven.
Totalt foreslås det å kutte 1,3 mrd kroner (66 prosent) i posten «sivilsamfunn og demokrati», som omfatter det langsiktige arbeidet til frivillige organisasjoner.
(Øvrige kilder: AFP, NTB)