Tavle V fra eposet om Gilgamesj, ved Suleimaniamuseet i Irak. Foto: Osama Shukir Muhammed Amin. (Wikimedia Commons/CC BY-SA 4.0)
Oppdaget nye vers i «verdens eldste fortelling»
En avtale mellom et historisk museum og en smugler i Nord-Irak ga ny viten om en av verdens eldste fortellinger: eposet om kong Gilgamesj.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En sprukken leirtavle innlevert til en museum i Nord-Irak viste seg å inneholde en spennende historisk oppdagelse.
Gilgamesj-eposet
- Blant verdenslitteraturens klassikere.
- Gilgamesj var en mesopotamisk heltekonge. Han kan ha vært en konge i Uruk i Sumer rundt begynnelsen av tidlig dynastisk tid (rundt 3000 fvt.).
- Den mest komplette versjonen av eposet, med ca. 3000 linjer tekst på 12 delvis bevarte tavler, ble funnet ved utgravningene av assyrerkongen Assurbanipals (668–631 fvt.) bibliotek i Ninive i 1853, men stammer antagelig fra middelbabylonsk tid (1500–1000 fvt).
- Disse ble først oversatt av den britiske filologen George Smith i 1872, i British Museum i London.
- Gilgamesj er i eposet konge av Uruk. Han er to tredjedeler gud og en tredjedel menneske. Han blir venn med «villmannen» Enkidu, og denne får kongen blant annet til å behandle sine undersåtter bedre.
- Sammen beseirer de Sedertreskogens vokter, Humbaba.
- Motiver som går igjen i fortellingen er blant annet frykten for døden og jakten på evig liv.
(Kilder: SNL.no , Wikipedia)
Eposet om den mesopotamiske heltekongen Gilgamesh er den eldste nedtegnede skjønnlitterære fortellingen menneskeheten har. Eposet stammer opprinnelig fra Urs tredje dynasti (2100 f.Kr), men vi har en rekke kilder og versjoner over en 2000 år lang periode.
Etter nyoppdagelsen av en sprukken leirtavle ved et museum i Nord-Irak i 2011 har det nå kommet noen nye strofer til fortellingen.
Krigene i Syria og Irak har medført systematisk plyndring og ødeleggelse ved noen av regionens eldste arkeologiske minnesmerker. Militante, øvrige smuglere og opportunister har bidratt til en oppblomstring i ulovlig handel med uvurderlige historiske skatter fra «sivilisasjonens vugge.»
Les også: IS sprengte triumfbuen i Palmyra
Smugler-amnesti
Ifølge det britiske nettstedet Ancient History Et Cetera, har man ved museet i den kurdiske byen Suleimania i Nord-Irak fått tak i en samling på 80-90 leirtavler med inskripsjoner fra oldtiden. Samlingen ble kjøpt av en smugler i 2011, da lokale myndigheter førte en amnestipolitikk smuglerne kunne selge sitt tyvgods tilbake til arkeologiske myndigheter uten å risikere straffeforfølgelse.
Noen av leirtavlene var godt bevart, mens andre hadde sprukket. Det er ikke kjent nøyaktig hvor de ble gravd opp, men det virker sannsynlig at de stammer fra ulovlig utgravning i den sørlige delen av Babel-provinsen i Irak, skriver nettstedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Gilgamesj og Enkidu dreper Himmeloksen. 8/7 århundre f.Kr. Foto: Flickr.com/Lucas/ (CC BY 2.0)
Mulig fremstilling av Enkidu fra Sargon IIs palass i dagens Khorsabad. (Wikimedia Commons/ CC BY-SA 3.0)
Særlig en av leirtavlene selgeren forsøkte å kvitte seg med vekket interessen til professor Farouk al-Rawi ved School of Oriental and African Studies i London. Selgeren ønsket en større sum penger for tavlen, selv om han ikke visste hva den var, bare at den var relativt stor. «Gi ham det han ber om, jeg forklarer senere», sa al-Rawi til en av de lokalt ansatte. Den endelige prisen ble 800 dollar (6600 kroner).
Artikkelen fortsetter under annonsenProfessoren renset leirtavlen, og innså snart at den gjenga deler av legenden om Gilgamesj. Han informerte sin kollega Andrew George ved skolen i London, som fløy til Nord-Irak for å studere tavlen.
Les også: Egypt stenger Tutankhamons grav for restaurering
Nye detaljer
I november 2012 begynte de to å lese og oversette inskripsjonene. Det tok fem dager. Ifølge de to akademikerne er tavlen innskrevet med nybabylonsk kileskrift.
Eposet om Gilgamesj er en 4000 år gammel sumerisk legende mange anser for å være menneskehetens eldste bevarte fortelling. Legenden forteller om prøvelsene til kong Gilgamesj, som reiser med sin venn Enkidu, en halvgud, inn i sedertreskogen for å bekjempe monsteret Humbaba.
Sagnet bærer i seg motiver vi gjenfinner i mange fortellinger den dag i dag: heltens overmot, frykten for døden og til og med en stor flomkatastrofe.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe 20 nye linjene som ble oppdaget i 2011 utdyper det opprinnelige sagnet. Blant annet nevnes «aper» blant de eksotiske dyrene i Sedertreskogen. Disse har ikke vært nevnt i tidligere utgaver av legenden. Fienden Humbaba fremstår ikke som et barbarisk troll, men snarere en hersker i et fremmed land, som blir underholdt med musikk ved sitt hoff, som de babylonske kongene. I tillegg står det mer om hva som skjer etter at Gilgamesj og Enkidu har drept Humbaba.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nytt forhistorisk monument påvist ved Stonehenge
«Miljøbevisst»
Det er også en endring som fremstår merkelig moderne, som George forklarer til Live Science:
«Gilgamesj og Enkidu hugger ned sedertrær for å ta dem med hjem til Babylon, og i den nye teksten er det en linje som later til å uttrykke Enkidus erkjennelse av at det å redusere skogen til ødemark vil opprøre gudene», sier professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå samme måte som selve beskrivelsen av skogen er denne formen for økologisk bevissthet svært sjelden i så gammel poesi, legger han til.
Gilgamesj-sagnet spilte en viktig rolle i det gamle Mesopotamia og ble overført fra slektsledd til slektsledd til den til sist ble glemt og begravet blant ruinene av regionens mange kongedømmer. De babylonske leirtavlene man nå har gransket er 2600 år gamle.
Kilder: Washington Post , SNL.no , Ancient History et cetera.
