Statssekretær Jøran Kallmyr om flyktningekrisen, Norge og EU:– Nå skal EU og vi hjertestarte Dublin-avtalen igjen

FLYKTNINGE-SNAKKET I EU: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og statssekretær Jøran Kallmyr (til høyre) ankommer justisministermøtet i Brussel 22. september.
FLYKTNINGE-SNAKKET I EU: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og statssekretær Jøran Kallmyr (til høyre) ankommer justisministermøtet i Brussel 22. september. Foto: EU
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette kan føre til færre asylsøkere til Norge. Men mye gjenstår å avklare, forteller statssekretær Jøran Kallmyr etter at han og statsråd Anders Anundsen deltok på EUs justisministermøte i Brussel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når Norge er invitert til et ministermøte i EU, deltar Norge i diskusjonene. Men vi har jo ikke stemmerett. Og heller ingen plikt til å følge det EU vedtar, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet til ABC Nyheter.

Tirsdag var han med Anders Anundsen på EUs justis- og innenriksministermøte i Brussel, der ministrene forsøkte å få orden på den kaotiske flyktningesituasjonen.

– Hva innebærer vedtakene på ministermøtet tirsdag og toppmøtet i EU onsdag, for Norge?

– At man forsøker å få Schengensystemet til å fungere igjen. Relokalisering av flyktningene som er samlet i Hellas og Italia, skal være hjertestarter for hele Dublinsamarbeidet, svarer Kallmyr.

Schengenavtalen innebærer at landene som er med, inkludert Norge, har felles yttergrenser, men fri bevegelse av personer innenfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dublinavtalen slår fast at asylsøkere som kommer inn i Schengenområdet, skal registreres og tas hånd om i det landet de kommer til. Siden hundretusener av migranter og flyktninger nå kommer til sørlige Schengen-land som Hellas og Italia, har disse landene og EU gitt opp å registrere alle der.

Bakgrunn: Anundsen til Brussel for å drøfte flykt­ning­kri­sen

Holder tett om norsk kvote

– Nå skal landene i sør registrere alle flyktninger, så skal det være egne mottakssentre, hotspots, der som sorterer hvem som får opphold, hvem som får avslag på sin asylsøknad, forteller statssekretæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så skal 120.000 av flyktningene bli relokalisert til andre land.

I EU har fordelingen av slike flyktningekvoter blitt omstridt. Slovakia har varslet at de vil reise sak for EU-domstolen om at EU ikke har rett til å pålegge noe land en slik kvote.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Brussel ga Anundsen beskjed om at Norge skal delta i denne fordelingen.

– Vi er invitert til å melde oss frivillig til å delta. Får vi dette til, vil det føre til mange færre asylsøkere til Norge. I dag dukker de opp ved våre grenser uten å være registrert, sier Kallmyr til ABC Nyheter.

Les også: Norge beredt til EU-dugnad

Hva med hjertestarteren?

Han avslår å si hvor mange asylsøkere av de som skal relokaliseres, altså flyttes til andre land, Norge vil ta i mot. Regjeringen vil fremme forslag om det til Stortinget. Men ikke engang når det skal skje, ønsker statssekretæren å si noe om nå.

– Men hva med nye flyktninger utover de 120.000 som skal flyttes til andre land? Flyktningestrømmen stopper ikke med dem?

– Det er mange ubesvarte spørsmål, svarer Kallmyr.

– Vil «hjertestarteren» fungere når avtalen kun gjelder for 120.000 asylsøkere?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kommer det fler, er det et stort spørsmål som sikkert får stor oppmerksomhet. Samtidig vet vi at med et fungerende registreringssystem og tiltak i nærområdet, håper en å dempe tilstrømningen til Europa. Nå blir det ikke så enkelt for en asylsøker å komme til det landet i Europa de har mest lyst til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Anundsen: Skal ikke innføre grense­gjer­der

Lille Norge gir 1, EU 9 milliarder

Kallmyr forteller at EU var svært tilfreds med meldingen justisministeren kom med, om det norske initiativet til en giverlandskonferanse for innsats i nærområdene.

– Det ble tatt godt i mot og Tyskland sier de vil være medarrangør. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å hjelpe til i nærområdet, sier Kallmyr og lister opp:

– 4 millioner syrere har flyktet til naboland, 8 millioner internt. Får de ikke hjelp nå, kommer også de til å forflytte seg til Europa, sier Kallmyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge har signalisert ytterligere 1 milliard kroner i neste års statsbudsjett til dette formålet. Det sier sitt om lille Norges innsats at vi med 5 millioner innbyggere gir 1 milliard, i forhold til at EU med sine 500 millioner gir 9 milliarder kroner, framholder Kallmyr.

Les også: Nett­dug­nad og mer penger skal møte asyl­strøm­men

– Ungarn gjorde sin plikt

Mye av nyhetene om flyktningestrømmen nå, startet med raseri mot Ungarn fordi de bygde et grensegjerde og ville tvinge alle migranter og flyktninger til å gå gjennom grensestasjonene.

– Var det ikke Ungarns plikt etter Schengenavtalen å gjøre akkurat det?

– Det er Ungarns plikt å sørge for at man ikke har åpne grenser. Norge har ikke kritisert Ungarn for at de forsøker å registrere asylsøkere. Men vi har understreket at de må behandles med respekt. Så har andre land kritisert Ungarn, sier Jøran Kallmyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ettertid har andre land i Schengenområdet dels stengt, dels åpnet igjen sine grenser. Tog er ene dagen blitt stilt til disposisjon for flyktninger og migranter, neste dag er hele togtrafikken blitt stanset.

– Har vi i øyeblikket noen fungerende Schengen- og Dublin-avtale?

– Vi har ikke en fungerende Dublin-avtale. Det er nettopp det EU ønsker å hjertestarte, sier Jøran Kallmyr.

Les også: Vurderer grense­kon­troll i Norge