Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
EU-sjefen Jean Claude Juncker la onsdag fram et forslag om at EU-landene skal binde seg til en fordeling av til sammen 160.000 asylsøkere som allerede befinner seg i Europa.
Dugnaden skal sørge for en jevnere fordeling og lette presset mot Hellas, Italia og Ungarn.
Forslaget skal diskuteres på ministernivå i EU mandag, og justisminister Anders Anundsen (Frp) skal føre ordet på vegne av Norge. Han mener spørsmålet om Norge skal ta imot asylsøkere fra andre europeiske land, må behandles av partiene og i regjeringen.
– Den store tilstrømmingen av asylsøkere setter hele Europa på en stor prøve. Vårt eget mottaksapparat er ikke dimensjonert for det omfanget vi ser nå, sier han til NTB.
Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp), som også skal delta på møtet, ville onsdag ikke kommentere hvordan Norge akter å svare på EU-sjefens utfordring. Først vil han ha flere svar om detaljene i planen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi vet for eksempel ikke hvor mange år det er snakk om, eller nok om hva slags premisser som ligger til grunn, sier han.
Les også: – Direkte usolidarisk av Norge å sende asylsøkere tilbake til andre europeiske land
Fordelingsforslaget gir Tyskland og Frankrike de største kvotene. Flere av EU-landene i øst er svært skeptiske til bindende kvotefordeling, og forslaget kommer til å møte motstand. Mektige Tyskland støtter imidlertid planen.
Dugnaden er omdiskutert, men det er også Junckers andre forslag om en permanent ordning for bindende fordeling av flyktninger i fremtidige kriser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De landene som mottar flest, kan ikke overlates til å håndtere dette selv, understreket Juncker om dagens regler, som sier at asylsøkere må søke i det første landet de kommer til.
Kommisjonen legger inn mulige unntak fra ordningen for land under gitte situasjoner, men som i stedet kan betale for å slippe å delta.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å sikre en mer effektiv behandling og avvisning av såkalt grunnløse asylsøknader, foreslår Juncker en liste over trygge returland. Denne lista vil omfatte Tyrkia og land i Vest-Balkan.
EU-kommisjonen foreslår også å opprette et krisefond på 1,8 milliarder euro som skal brukes til å bekjempe årsakene til flyktningkrisen i Afrika og Midtøsten.
Les også: Flere flyktninger pågrepet i Danmark - tog holdes tilbake
Situasjonen i Europa nå krever at alle land stiller opp, slår europaminister Vidar Helgesen (H) fast. Men også han er avventende.
– Vår posisjon vil være at dette er et felles europeisk løft. Det betyr at vi kommer ikke til å gjøre noe ukoordinert, men vi deltar i diskusjonen, sier Helgesen.
Regjeringen får støtte fra Arbeiderpartiet i å avvente den videre diskusjonen.
– Norge bør være med på en europeisk byrdefordeling, men vi har tatt imot flere per innbygger enn de aller fleste land i Europa. Det må også telle med, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre nylig til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Syrisk familie i Norge hadde valget: Dø sammen med barna, eller flykt
Venstre-leder Trine Skei Grande forventer imidlertid at Norge bidrar.
– Norge er del av Schengen og forvalter Schengens yttergrense. Det gir oss et soleklart ansvar for å være med på denne dugnaden, sier Grande til NTB.
Hun erkjenner at Norge allerede tar ansvar gjennom økende asylanttilstrømming og forpliktelsen om å ta imot 8.000 kvoteflyktninger, men fastholder at regjeringen kan gjøre mer.
– Utfordringene er store, men de vil ikke kunne løses med mindre Europa spiller på lag. Norge må være med, gjentar hun.
