Inuittlandsby i Alaska skylles vekk av bølgene

Den vesle inuittlandsbyen Kivalina er i ferd med å bli slukt av havet. Den vesle byen har snaut 400 innbyggere, de aller fleste av dem inuitter. Arkivbilde fra 2006.
Den vesle inuittlandsbyen Kivalina er i ferd med å bli slukt av havet. Den vesle byen har snaut 400 innbyggere, de aller fleste av dem inuitter. Arkivbilde fra 2006. Foto: AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den vesle inuittlandsbyen Kivalina er i ferd med å bli slukt av havet. Nå håper innbyggerne på hjelp direkte fra Barack Obama.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kivalina ligger på en smal sandbanke i havgapet nordvest i Alaska. Snaut 400 mennesker bor i den vesle byen, de aller fleste av dem inuitter, og husene er alle uten kloakk og innlagt vann.

Snart blir de USAs første klimaflyktninger. Lokalbefolkningen forteller selv at halve øya allerede er skylt vekk av bølgene. Det antas at øya vil være fullstendig ubeboelig allerede i 2025.

– De har ingen steder å gjøre av seg, sier Reggie Joule.

Han er ordfører i den nordvestlige regionen i Alaska, der Kivalina ligger. Da NTB møtte ham i Anchorage i forbindelse med Obamas besøk denne helgen, ga han uttrykk for stor bekymring.

– Det har vært sånn lenge nå. De tiltakene som er gjort, er bare midlertidige. Hvor lenge kan de vente? spør han.

Les også: Obama omdøper Nord-Amerikas høyeste fjell

Kysterosjon

Den umiddelbare årsaken til problemene er erosjon langs kysten som følge av de sterkt økende temperaturene i Alaska.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da vi hadde mer sjøis, fungerte denne som et teppe som la seg oppå vannet. Da høststormene og vinterstormene kom, hamret ikke bølgene på stranda slik de gjør i dag. Disse kystlinjene ligger samtidig i områder med permafrost. Denne er nå i ferd med å smelte, noe som gjør at kystlinjene ikke er like sterke som før. De smuldrer opp, sier Fran Ulmer, som er leder i USAs arktiske forskningskommisjon.

Smeltende permafrost og sjøis som forsvinner gjør at kystsamfunnene har mistet den beskyttelsen de hadde mot vær og vind, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bygninger faller bokstavelig talt i havet, og flere av kystsamfunnene har ikke noe annet valg enn å flytte, sier Ulmer til NTB.

Les også: Obama ser til Norge i klima­sa­ken

Obama på besøk

Onsdag reiser president Barack Obama til Kotzebue, som er den største byen i regionen. Om han tar turen videre til Kivalina, er fortsatt i det blå. En delegasjon var i den vesle byen tidligere i år for å sondere terrenget, men ryktet lokalt forteller at de mente flystripa ikke var trygg nok for en president.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nordvestlige regionen i Alaska er et øde sted, påpeker Joule. Regionen er like stor som delstaten Indiana, men det bor bare 8.000 mennesker der, og ingen av de elleve tettstedene i regionen har veiforbindelse mellom seg.

– Hvis du trenger en taxi, er det vanligvis et lite fly, forteller Joule.

Han forklarer at det han frykter mest, er en ren kost/nytte-analyse. Når samfunnene er så små som Kivalina, blir kostnaden nødvendigvis svært høy per person. Bare å flytte denne ene landsbyen er beregnet til å koste mer enn 1 milliard dollar.

Les også: Bellona advarer mot selv­god­het etter Obama-ros

Ingen løfter

Obama påpekte selv i sin tale om klimapolitikk mandag at det vil bli dyrt å flytte de rammede lokalsamfunnene. Men det blir nødvendig med slike grep, fastslo han. Den globale oppvarmingen er allerede kommet så langt at vi må tilpasse oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor pengene skal komme fra, er derimot ikke klart. Obama har ikke kommet med noen konkrete løfter i forkant av besøket i Kotzebue.

Joule har likevel håp.

– Jeg vil ikke ta noe for gitt. Jeg har et åpent sinn. Men jeg tror det vil skje ett eller annet, han er tross alt USAs president, sier han til NTB.

Obama ville neppe reist til nettopp dette området om han ikke hadde hatt noe i ermet, mener ordføreren.

– Så jeg er håpefull. Jeg er optimistisk.

Les også: Brende: – Vi må følge spille­reg­lene i Arktis