Fem forskningsfunn som skolepolitikerne bør kjenne til

I dag er det valgdebatt på NRK mellom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske, Aps nestleder og skolepolitiske talsmann samt leder i Stortingets utdanningskomité. Giske har nettopp gitt ut boken «La læreren være lærer – veien til en skole der alle barn kan lykkes». Debatten sendes fra Studentersamfundet i Trondheim.

– Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring», sier Eirik J. Irgens, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU.

– Det er som i fotball: Gode enkeltspillere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få til gode resultater. For å kunne ta ut ditt potensial, er du avhengig av et godt lag og god organisering. Slike er det også i skoler, sier Irgens.

God ledelse gir bedre lærere

Sammen med andre skoleforskere ved NTNU har Irgens analysert et pilotprosjekt i kompetanseheving i norske ungdomskoler.

Analysen viser at det er svært stor forskjell mellom skolene i hvor stor grad de lykkes med å heve kvaliteten på undervisningen. Vellykkethet avhenger i stor grad av rektor og skoleledelsen. Ved skoler som ikke lykkes så godt, mangler skoleledelsen systematikk og målrettethet.

Skoler er dårlige til å lære

Kollektivt ansvar innebærer at lærerne deler erfaringer og kompetanse, veileder hverandre, planlegger og evaluerer sammen og reflekterer rundt hva som er god undervisning. Lærerne framstår koordinerte i møte med elevene, og jobber mot samme mål fra samme verdigrunnlag. De spiller på lag og spiller hverandre gode. Fungerer oppskriften?

– Resultatet er ganske paradoksalt: Forskning viser at skoler, som har kunnskap og læring som hovedoppgave, selv er dårlige til å lære, sier Irgens.

Les mer om pilotprosjektet

Ensomhet gir frafall i skolen

Hele 30 prosent av elevene som begynner på videregående skole i Norge, har ikke fullført utdanningen etter fem år. Forskere ved Pedagogisk institutt, NTNU, har sett på årsakene til det store frafallet.

Funnene viser at det er den sosiale opplevelsen av skolehverdagen som i størst grad påvirker elevens tanker om å avslutte skolegangen. Faktoren «sosial opplevelse» inkluderer både opplevelse av ensomhet, eller mangel på venner, og mangel på sosial relasjon til læreren. Forskningsresultatene til professor Per Frostad og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn har vakt internasjonal oppsikt.

Les også: Drømmelæreren er først og fremst snill

Forskerne mener skolene må jobbe mer og bedre med de sosiale relasjonene mellom elevene. Skolene bør samtidig være mer oppmerksomme på elevene med spesiell behov, som de har kunnskap om allerede når de begynner på videregående. Frostad og Mjaavatn understreker også at det bør jobbes med den sosiale relasjonen mellom elever og lærere.

– Lærere i småskolen er vanligvis opptatt av den sosiale relasjonen til eleven – men i ungdomsskolen og videre opp i videregående blir lærerne mer og mer opptatt av det faglige, sier Frostad.

Les mer om årsakene til frafallet i skolen

Nøkkelen ligger i matematikken

Hver elev som fullfører videregående skole gir en samfunnsgevinst på nesten én million kroner. Nøkkelen til gjennomføring ligger i matematikken, mener Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi på NTNU.

Statistikker, nasjonale prøver og Timms- og Pisa-rangeringer viser at det står dårlig til med matematikk- og lesekunnskapene i norsk skole.

Diagnostikken er omtrent slik:

Mange elever sliter med matematikken. Foto: Thinkstock

Skolen har blitt for teoretisk, flere faller fra på videregående, og resultatene er ikke noe å skryte av i matematikk. Interessen for realfag er laber, og lærerskolestudentenes mattekunnskaper er begredelige.

– Kunnskaper i matematikk fra ungdomsskolen betyr veldig mye mer enn for eksempel språkferdigheter for sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring, sier Torberg Falch.

Les mer om matematikkens betydning for frafallet

Effektiv mattemetode brukes lite

En læringsmetode som kalles «undersøkende matematikk», viste seg å være så effektiv for motivasjonen at elevene fortsatte å stole på den selv når karakterene begynte å dale. Det gjorde de lurt i, for karakterene steg igjen. Elevene måtte bare venne seg til metoden, ifølge Kjersti Wæge som har skrevet doktorgrad ved NTNU om nettopp undersøkende matematikk.

Undervisningsmetoden brukes en del i andre land, men lite i Norge. Wæge ville finne ut om denne måten å lære på kunne skape mer glede over tallforståelse enn det tradisjonell tavleundervisning gjør.

– Det er tydelig at metoden endrer hvordan eleven oppfatter matematikken. Vi hjelper elevene til å bli glade i matematikk. De slutter å være motivert av karakterer og blir dypt engasjert og glad i tallforståelse, sier Wæge.

Læreren må være godt forberedt

I «undersøkende matematikk» får elevene problemstillinger de skal jobbe med. Læreren gir ingen svar, bare ledende og inspirerende spørsmål og hint. Elevene diskuterer seg fram til måter å løse problemet på.

Ideen bak metoden er at elevene vil begynne å se mønstrene og sammenhengene selv, etter å ha jobbet med problemet en stund.

– Dette fungerer utmerket, men det er en veldig krevende metode for læreren. Hun må være ekstremt godt forberedt til timene, sier Wæge.

Les hele saken om effektiv metode for mattelæring

Øvelse gjør mattemester

Skal du bli skikkelig god i alle typer matematikk, er det øving på hvert enkelt emne som teller. Du kan ikke bare satse på at genene dine har gjort det meste av jobben for deg.

May-Britt og Edvard Moser. Foto: Geir Mogen/NTNU

Det viser en undersøkelse utført av blant andre professor Hermundur Sigmundsson ved Psykologisk institutt ved NTNU. Resultatene bryter noe med den tradisjonelle oppfatningen om at «er du god i matte, så har du det i deg».

Matematikkferdighetene til 70 femteklassinger ved to norske skoler er undersøkt. Funnene tyder på at det er øving på hvert enkelt tema i matematikken som gjør mester, og at ferdighetene ikke er medfødt.

Les mer om mattetreningen

Nobelprisvinnerne om skolen

Edvard og May-Britt Moser understreker viktigheten av differensiering i norsk skole. Og lærere som ser stjernene av nysgjerrighet i barns øyne.

– Jeg mener at hvis man skal dyrke talentene, må det være differensiering. Den norske skolen må sette av nok ressurser slik at lærerne kan jobbe med barna på ulike nivå, mener Edvard Moser.

Men verken Edvard eller May-Britt Moser ønsker eliteskoler.

– Vi må ikke ha spesielle skoler, men få spesielle folk inn i skolen som kan motivere barna. Det kan for ekspempel være professorer fra universitetene. Barn trenger lærer som har stjerner i øynene selv, og som behandler dem med respekt, sier May-Britt Moser.

Les hele saken om nobelprisvinnernes skoleinnspill