STRØMPRISER PÅ HYTTAStore forskjeller på strømpriser i hytteområder

Nordmenn vil ha strøm på hytta, og tendensen er økende. I dag står norske hytter

for rundt tre prosent av strømbruken i husholdningssektoren. I 2020 kan andelen være på ti prosent, ifølge en rapport fra NVE og Enova. Noen vil ha det som hjemme, med oppvarming, hvitevarer og annet som krever strøm. Andre vil heller beholde den autentiske hyttefølelsen og nøyer seg med det enkle hyttelivet med litt strøm til det mest nødvendige. Det er særlig hytte­eiere i den siste kategorien som får store overraskelser når fakturaen kommer.

Slik blir nettleien regnet ut

Nettleien er delt i to: Fastledd og energiledd. Fastleddet er knyttet til det som kalles kundespesifikke kostnader, altså faste kostnader netteieren har ved å drive nettet. Energileddet er knyttet til selve leveransen av strøm, pluss at de også kan ta inn en del av de øvrige kostnadene her. Fastleddet for norske hytteeiere er i snitt 2390 kroner. Denne summen må du betale uavhengig av forbruket. Energileddet er i snitt 22,6 øre. Dette beløpet ganger du med forbruket ditt.

Netteierne priser nettleien ulikt, men ofte er det hytteeieren som får svi. Noen har egne, høye tariffer for hytteeiere, mens andre priser fastleddet svært høyt slik at de med lavt forbruk ender med en høy nettleie. Rekorden her er nesten 7000 kroner, da slår det hardt ut for hytte­eieren som kun skal ha litt strøm til støvsugeren og kjøleskapet.

Derfor blir prisen høy

Har du hytte i et område der det er mye nett på få kunder, ulendt terreng og små nettselskaper, er sjansen stor for at nettleien blir høy. De fem dyreste selskapene har en gjennomsnittsomsetning på litt over 40 millioner, mens de fem billigste ligger på nærmere en halv milliard i omsetning. Sør-Aurdal Energiselskap topper prisstatistikken, og daglig leder Nils Martin Sætrang er helt samstemt når det gjelder de to første punktene, men er ikke helt enig i at et lite selskap betyr høyere priser.

– Kostnaden med å drive nettet blir den samme uansett størrelsen på selskapet, men de store selskapene har større fleksibilitet til å jevne ut kostnadene, hevder Sætrang. – I tillegg har vi valgt å prise fastleddet høyt, noe som slår uheldig ut for dem med lavt forbruk. Husk også at forventningene til feilrettinger og annet som vi er pliktige til er de samme om du er fastboende eller hytteeier i vårt område, selv om hyttene gjerne ligge ulendt til, avslutter han.

– De er raske til å rette feil, det kan hytteeier Per Tandberg bekrefte. Han har hytte i Sør-Aurdal med innlagt strøm. – Samtidig er prisen på nettleien høy. Jeg forstår at den er høyere her enn hjemme på Lillestrøm, men dette er i overkant. Den er uforståelig dyr, avslutter hytteeieren.

Spar på strømmen

– Mange ønsker samme komfort og standard på hytta som hjemme, med tilsvarende økende strømforbruk, sier Anne Guri Selnæs, senior-rådgiver i Enova. – Mange hytter har i tillegg dårligere isolasjon og vinduer enn boliger. Vil du spare strøm, må du i gang med de samme grunnleggende tiltakene som du ville gjort hjemme.

Har du innlagt vann er det mest energieffektive å tappe ned alt og la hytta fryse. En mellomløsning er å la varmen stå på kun i de delene av hytta der det er kritisk at det ikke fryser. For eksempel kan du ha varme kun i rommet der vannpumpen står, pluss at du skrur av de dyre blandebatteriene og legger dem inn her.

Vil du av ulike grunner la strømmen stå på, kan du senke temperaturen ned til et absolutt minimum, 5 til 8 grader. Da er veien ned til frysepunktet kort, så da må du ha god styring og kontroll på temperaturen.

Slik leser du tabellen

Fastleddet er en fast pris du betaler uansett forbruk, energileddet påvirkes av forbruket ditt. I denne oversikten er det regnet ut ifra et forbruk på 4000 kWh i året. Tar man utgangspunkt i den høyeste prisen (Sør-Aurdal Energiverk) ser regnestykket slik ut:

Energileddet (13,9 øre) ganget med forbruket (4000 kWh) pluss fastleddet (6720) delt på forbruket (4000 kWh) er lik 181,9 øre i netto pris. Så kommer avgifter og moms på toppen av dette.

Merk at Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for merverdiavgift. Finnmark er fritatt for forbruksavgift, i tillegg er følgende kommuner fritatt for forbruksavgift: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Les også:

Selvforsynte tre måneder i året

Går lufta går riktig vei, kan du ha løst problemet

Inger overtok skogshytta på 38 kvadrat for fire år siden