Brannfakkel om kjøpesentre og dagligvarekjeder:Stortingsrepresentant Storberget: – Noe i norsk varehandel på grensen til mafiøst

ARENDAL (ABC NYHETER): – Norge er det landet i Europa som har størst tetthet av kjøpesentre. Det får alvorlige samfunnsmessige virkninger ifølge en ny rapport som ble presentert i Arendalsuka.

30 prosent av detaljhandelen skjer i kjøpesentre. De bestemmer derfor mye i norsk varehandel, privatiserer offentlige rom og unngår ethvert forhold til de ansatte slik vi ellers har lovfestet det i Norge.

Det var noe av budskapet sosialøkonom og tidligere konserntillitsvalgt, nå utreder i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, Stein Stugu, la frem fredag.

På oppdrag av Handel og Kontor, forbundet som organiserer de butikkansatte, har Stugu skrevet rapporten «Kjøpesentre i Norge: Konsentrert makt».

Bestemmer alene bak lukkede dører

Stugu understreker at maktkonsentrasjonen i kjøpesentre, og de store handelskjedene som dominerer som leietakere, er så stor at det er et viktig samfunnsspørsmål hvordan dette slår ut.

Ifølge rapporten har eierne av kjøpesentrene, hvorav Olav Thon alene står for ca. 30 prosent, enorm makt - en skjult makt idet alle kontrakter er dypt hemmelige.

– Kjøpesentrene er opptatt av at de ikke skal ha noe arbeidsgiveransvar. De er ansatt i butikkene. Det er ingen kontakt mellom de ansatte i de enkelte butikkene og kjøpesentrene. Da blir det veldig vanskelig å få innvirkning på eget arbeid, som er en forutsetning i norsk arbeidsliv, fremholder Stugu.

Mye av rammevilkårene, som åpningstid og kontrollvirksomhet av hvordan butikkene fungerer, er helt utenfor de ansattes kontroll og kunnskap. For eksempel bestemmer senteret noe så viktig som åpningstid. Og den butikkeier som nekter å følge opp, får trusler om at kontrakten deres ikke blir fornyet.

Konsentrasjonen av kjøpesentre pares med konsentrasjon i butikkjedene som leier seg inn. I dagligvarehandelen har Norge nå bare tre store kjeder igjen, Norgesgruppen, Rema og Coop.

Les også: Olav Thon refser norsk ungdom

– Sentre knebler ytringsfrihet og streikerett

Forbundsleder Trine Lise Sundnes i Handel og Kontor (HK) beklager sterkt at det ikke er noe koordinerende arbeidsmiljøutvalg eller hovedverneombud på et kjøpesenter.

– Våre folk mangler muligheter til innflytelse og medbestemmelse, sa hun under presentasjonen av rapporten.

– Sentereierne utøver også makt over ytringsfriheten, sa hun - med henvisning til at partier og andre nektes å dele ut informasjon i forbindelse med valgkamper i kjøpesentrene - som i våre dager har overtatt funksjonen bytorgene tidligere har hatt.

– De begrenser også streikeretten ved å nekte streikevakter utenfor butikkene da vi hadde en konflikt i fjor, og krevde å få sensurere informasjonen våre medlemmer delte ut, fortalte Sundnes.

– Kjøpesentrene er vår tids bytorg. Men bytorget er privatisert, sa hun og krevde at politikerne må regulere selskapslovgivningen slik at dette kan rettes på.

Les også: – Matkjedene har for mye makt

Storberget: – På grensen til det mafiøse

– Noe er på grensen til mafiøs virksomhet. Men vi har ikke håndhevelse og sanksjonsapparat, utbrøt stortingsrepresentant og tidligere justisminister Knut Storberget (A) etter å ha hørt Stugu, Sundnes og forbundsleder Jan Egil Pedersen i NNN, som organiserer de ansatte i næringsmiddelindustrien.

– Dette viser at innføringen av en lov om god handelsskikk er helt nødvendig – politisk og juridisk. Jeg er overrasket over at Listhaug velger å ikke gjøre det, all den stund hun er opptatt av sunn konkurranse, la Storberget til.

Et utkast til lov har ligget klart siden den rødgrønne regjeringens tid.

– Jeg synes også det er ille at vi har privatisert torget. Den rammer ikke bare AUF og Unge Høyre, men oss som forbrukere og de som jobber der. Arbeidsmiljøloven har ikke hengt med i utviklingen av disse forretningsinteressene, fremholder Storberget.

Les også: Nå vil også Rema-sjefen ha lov om god handelsskikk

Opprørt over Storbergets mafia-anklage

Uttalelsen om mafiøse tilstander fikk administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i hovedorganisasjonen handelsnæringa tilhører, Virke, til å rase.

– At en så sentral politiker uttaler seg som han gjør, sjokkerer meg. Dette bekrefter hvorfor vi sliter med varehandelen. Hva er det du sier til de mange ansatte som er underlagt disse forholdene? Mange av dem er fornøyde med jobbene og har store utviklingsmuligheter, sa Hammer Madsen.

– Vibeke Hammer Madsen har en tendens til å skyve de ansatte foran seg i enhver kritikk av de store maktpersonene, svarte Storberget.

– Mye av den uønskede atferden som vi har sett klare tegn på i dagligvarebransjen, som at produsenter blir pressa så hardt på pris at det nesten blir umulig å produsere på norsk jord, gjør at vi må reagere, sa Storberget.

Han slo fast at misforholdet ikke er de ansattes, men eiernes ansvar.

– Når de eier snart hele verdikjeden fra bonden til industrien, distribusjonen og handelen, sitter få mennesker med mye makt. Når de da bruker makta til å begrense både ytringsfriheten og frihandelen.

Regjeringens snubletråder

Vibeke Hammer Madsen påpekte at varehandelen er vår største private sysselsetter.

– Likevel er det veldig lite kunnskap om sektoren. Den gir jobber til folk der de bor, enten de har utdannelse eller ikke. Tenk hvor viktig denne næringen er for Norge! sa Hammer Madsen.

- Likevel opplever vi at regjeringen spenner ben på varehandelen, sa hun og viste til at grensen for momsfrie kjøp fra utenlandsk netthandel er økt.

– Kroneksemplet er regjeringens ønske om søndagsåpent, la hun til.

Virke: – Alt er ikke bra

– Jeg er langt på vei enig i at det gjelder å finne bedre løsninger om kjøpesentre og kjøpesenterledelsen. Ting virker ikke optimalt der. Virke ønsker et godt partssamarbeid, sa Vibeke Hammer Madsen, men avviste tanken om en ny lov om god handelsskikk.

Venstres stortingspolitiker Sveinung Rotevatn forteller at partiet så langt ikke har gått inn for en slik lov.

– For vi har en konkurranselov. Men vi ser en utvikling vi er bekymret over med stadig sterkere konsentrasjon, sa Rotevatn.

– Kjøpesentre har ødelagt mange norske bygder og byer og representerer en stor utfordring for arbeidstakerne fordi deres rettigheter blir publisert. Valget i høst handler mye om dette. Det dreier seg om byplanlegging. Vil en legge til rette for store kjøpesentre? Vel, det er et lokalpolitisk spørsmål, sa Rotevatn.

Han mener imidlertid at det trengs å se på nye momenter fra Stein Stugus rapport, særlig dette som handler om tilgang til det offentlige rom.

Birte Simonsen fra MDG slo fast at en lov om god handelsskikk trengs.