Tiåringene Frida Stensrud Østlie (f.v.), Nikolai Skullerud Bakken og Nora Kristine Haugdal Hansen varmer seg ved sankthansbålet på Hellviktangen på Nesodden. Tidligere ville man også hatt bålfest på olsok. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Olsok var den viktigste festdagen i middelalderen
Olsok har vært feiret med brask og bram i hele Norden og feires forsatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men feiringen var nok litt mer storslått i gamle dager. Da hadde man blant annet bålfest, som vi nå har på Jonsok.
I Norge var feiringen spesielt viktig i middelalderen.
I dag er olsok fortsatt en av de viktigste festene i året på Færøyene da de feirer «Ólavsøka», som er både nasjonaldag, dagen da Lagtinget settes og minnedag for Olav den hellige, som tross alt også var deres konge.
I Norge har mange av de middelalderske tradisjonene dødd ut, ikke minst med reformasjonen. Men flere steder arrangerer spel og Olavsdager.
Se video fra feiringen av «Ólavsøka» på Færøyene her. Artikkelen fortsetter under videoen:
Hva feirer man egentlig?
Kong Olav Haraldsson, som døde i 1030, ble etter slaget på Stiklestad gravlagt ved Nidelven. Etter tradisjonen var dette på det stedet hvor Domkirkens høyalter står i dag. Kongen ble erklært for helgen ett år og fem dager etter sin død, og pilegrimer begynte å valfarte til Nidaros og helgenkongens grav. Byggearbeidene på den første steinkirken over St. Olavs gravsted startet ca. 1070, og man antar at kirken sto ferdig i all sin glans rundt år 1300. Da skal det ha vært den vakreste kirken i landet. Riktignok er den sterkt restaurert etter flere hundre år med forfall, men etter mer enn 130 års restaurering og gjenoppbygging kan man også i dag forstå hvilket inntrykk kirken må ha gjort på middelaldermennesket. Hvert år ligger besøkstallet på rundt 400.000, og gjestene kommer fra alle kanter av verden. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Det var det siste store slaget om samlingen og kristningen av Norge.
Den døde kongen ble etter hvert martyr og helgen. Og bedre kjent som Olav den hellige.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan ble dyrket av folk fra hele Europa. Pilegrimer kom fra mange land for å markere Olavsmessen i Nidarosdomen. Og det gjør de fortsatt.
Så det er altså dødsdagen til kongen man feirer.
Følg oss på Instagram - en annerledes nyhetskanal
Olafsvaka
Det norrøne navnet var Olafsvaka, der vaka betydde «nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider». Det betydde at hovedmarkeringen av olsok fant sted kvelden før 29. juli, ifølge snl.no. Siden 1930 har Olsok vært offisiell flaggdag.
Utenom de katolske og ortodokse menighetene feires olsok nå i første rekke i Trondheim og på Stiklestad hvor det er store arrangementer. I Oslo er det Maridalen som er stedet for organisert olsokfeiring, ifølge aktivioslo.no. Men også i Sarpsborg har man også egne Olavsdager.
Kjenner du til flere lokale feiringer? Del dem gjerne i kommentarfeltet.
Artikkelen fortsetter under annonsenØks på primstaven
Primstav fra 1602. Olsok er markert med en øks. Foto: Arkiv / NTB scanpix
På primstaven var olsok nesten alltid merket med en øks. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten, ifølge snl.no. Og man spådde ofte været etter olsok:
- Hordaland: våt olsok varslet våt høst mens fin olsok varslet godt høstvær.
- Salten: hvis det var kaldt på olsok kom kornet til å fryse.
- «Som været var olsok, ville det bli på vinternettene,» het det på Sunnmøre.
Marker olsok selv
Det er ingen grunn til å overlate en god festdag til de mer religiøse blant oss. Man kan selvsagt invitere på den tradisjonelle festmaten om man vil. På olsok spiste man oftest rømmegrøt og spekemat.
Se hvordan du lager rømmegrøt i denne instruksjonsvideoen fra melk.no. Det er lettere enn du tror:
