Sovjets mini-invasjon av Norge

Klokken 13.30 torsdag 5. juli 1990 gikk sovjetiske soldater over grensa til Norge.

På norsk jord løsnet de skudd mot den intetanende laksefiskeren Wernar Pedersen og forsøkte å fange ham.

– De kom helt plutselig over elva. Da sprang jeg det jeg kunne mens de skjøt etter meg, sier Pedersen (70) til ABC Nyheter.

– Hadde de fått fatt i meg, så hadde de bært meg over grensa, sier han.

Pedersen er ett av barna som ble født i gruvegangene i Bjørnevatn og bare to dager gammel ble befridd av de sovjetiske styrkene 25. oktober 1944.

Han er med andre godt kjent i området og avviser bestemt de sovjetiske beskyldningene om at han skal ha krenket grensa først.

– Nei. De ni sovjetiske soldatene var minst 100 meter inne på norsk side. Fra der jeg lå og gjemte meg så jeg at de etterpå lette etter patronene.

– Da politiet senere ringte og og sa de hadde funnet patroner i det området jeg hadde pekt ut, da ble jeg lettet, sier Pedersen som først også hadde følt seg mistenkeliggjort av norske myndigheter.

Diplomatisk krise

At sovjetiske grensejegere hadde gått inn i et Nato-land fant naturlig nok veien til papiravisenes førstesider og utløste en diplomatisk krise.

Den dramatiske hendelsen fant sted i Lasaruskulpen i Grense Jakobselv.

Berlinmuren hadde falt bare noen måneder tidligere og den kalde krigen var nok forbi, men dette var fortsatt en systemgrense.

I bladet «Pro patria» minnes også Tom Gjestvang, som den gang var konstituert politimester i Sør-Varanger, de dramatiske dagene.

– Det var en spennende tid, sier Gjestvang til ABC Nyheter.

I «Pro patria» går han gjennom tidslinjen for hendelsen.

Sovjetisk forbryterjakt

Her fremkommer det at sovjetiske grensemyndigheter først en halv time etter at skuddene falt, orienterte om at det pågikk en forbryterjakt på østsiden av grensen mellom Nato og Warzawapakten.

Da hadde norske grensesoldater allerede observert uvanlig aktivitet på andre siden av grensen. Kl 13.48 hadde et militærhelikopter plukket opp tre personer omtrent en halv kilometer inne på sovjetisk side.

Klokken 15 ble dette rapportert inn til grensekommisæren, og da det også ble opplyst at en dem forsøkte å rømme, ble situasjonen koblet sammen med forbryterjakten.

«Nå var forbryteren pågrepet, tenkte vi», sier Gjestvang.

Først klokken 17.30 fikk grensekommisæren vite om den dramatiske hendelsen, og det ble raskt sammenkalt til et møte på politikammeret hvor også Gjestvang fikk vite om den alvorlige grensekrenkelsen.

Wernar Pedersen tror derimot ikke noe på forbryterhistorien.

– Bare tøv. Disse soldatene hadde andre uniformer enn de vanlige grensepatruljene. Disse var kledd i khaki. Jeg tror det var Afghanistan-veteraner, og ikke helt edrue heller - slik virket det på meg, sier han.

Ingen direkte kontakt

Den sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov ble i 1990 tildelt Nobels Fredspris. Her holder han sitt Nobelforedrag i Oslo Rådhus året etter. Foto: Morten Hvaal / NTB scanpix

I 1990 var det ingen direkte telefonlinje mellom Sovjetunionen og Norges grensemyndigheter. Et ønske om kontakt ble signalisert ved flaggheising.

Først dagen etter, klokken 10.58 fikk man svar fra sovjetisk side.

Og lørdag 7. juli møttes landenes grensekommisærer. Men da nektet en på sovjetisk side å motta et brev med en norsk protest.

Les også: Dette gikk du glipp av på ferden til Grense Jakobselv

Man blir likevel enige om å møtes til felles befaring i Lasaruskulpen, som ligger en times gange fra nærmeste bilvei. På ettermiddagen denne lørdagen møtes man og sovjeterne ønsket å avslutte saken med en felles protokoll.

Det nektet den norske grensekommisæren.

Mandag ble det gjennomført en rekonstruksjon og man slo fast at to sovjetiske grensesoldater hadde vært 80-90 meter inne på norsk territorium.

– Dette er en unik sak, saVegard Ellefsen på vegne av Utenriksdepartementet, til avisen Nordlys den gangen.

– Det er en sak hvor Sovjet beskyldes for grensekrenkelse, fortsatte han:

– Jeg antar at de, i likhet med oss, er interessert i en snarlig oppklaring. Ingen av partene ønsker slike tilstander.

Pågrep fisker

Den 10. juli tilspisser situasjonen seg.

På samme plass i Grense Jakobselv ble da en annen fisker oppbragt. Noen som befinner seg i et telt like ved hører at det blir tatt ladegrep og observerer at de sovjetiske grensejegerne vinker mannen til seg.

Les også: Gudshuset helt på grensa

«Det var stikk i strid med grenseavtalen. Grensevakten skal forebygge grensekrenkelser. De skulle ha vinket ham tilbake», sier Tom Gjestvang til «Pro patria».

Mannen overleveres til norske myndigheter på grensestasjonen Storskog etter noen timer.

– Russerne var helt på tuppa, minnes Wernar Pedersen.

Klokken 14.50 finner man på norsk side en patronhylse fra en sovjetisk AK47 ved en bålplass nær Lasaruskulpen. Dette ga ham rett i sin historie.

Da sovjeterne etter det ba om et møte for «å foreta et eksperiment», kontaktet Tom Gjestvang ekspedisjonssjef Ingelin Killengreen i Justisdepartementets politiavdeling.

Grensestasjonen Storskog Boris-Gleb på grensen mellom Norge og Russland. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Han mente det var på tide å orientere statsråd Else Bugge Fougner om den spente situasjonen:

«Det tok en tid, så fikk jeg tilbakemelding fra Killengreen om at "statsråden og jeg er helt enige om" at dette skulle jeg avgjøre alene», forteller Gjestvang.

Kaffe og fiskesuppe

Åtte dager etter at skuddene falt møtes partene nok en gang ved Lasaruskulpen, denne gangen på sovjetisk side.

Man blir ikke enige før de to grensekommisærene Alexander Prokubovskij og Hugo Overgaard trekker seg unna resten av gruppen.

Les også: «Spion-elg» utløste væpnet sjekk av sivile

Etter en stund kommer de tilbake.

De hadde funnet frem til akseptable formuleringer hvor det ble sagt at den norske fiskeren «muligens» hadde krenket sovjetisk territorium, og at grensekvaktene «muligens» hadde krenket den norske grensen.

Bare to dager gammel ble Wernar Pedersen befridd av sovjetiske soldater. Han ble født i gruvegangene i Bjørnevatn gruver. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Det var akseptabelt for Gjestvang som fungerende politimester fordi norske myndigheter allerede hadde konkludert og rapportert til Justisdepartementet at grensen hadde blitt krenket.

Han sier kommandør Overgaard kom med forklaringen på kompromisset:

«Du skjønner at også Prokubovskij skal ha et liv etter dette».

For å feire løsningen drakk man kaffe og spiste fiskesuppe.

Selv om Wernar Pedersen aldri har fått noen beklagelse, la han rakst historien bak seg - selv om han nok er eneste nordmann som er beskutt av sovjetiske soldater etter andre verdenskrig.

– Det var litt tøft de første dagene, men det har ikke preget meg etterpå, sier han.

Pedersen fisker fortsatt i Grense Jakobselv. Og hver tredje uke drar han over til den russiske byen Nikkel for å fylle billig diesel.

– Vi har et godt forhold til russerne. Håper det forblir sånn i tiden fremover også, sier han.