– Verre i Libya nå enn under Gaddafi

Norge var et av landene som slapp flest bomber over Libya før Gaddafi ble drept av opprørere med luftstøtte fra den vestlige forsvarsalliansen i 2011.

Siden har ulike væpnede grupper kjempet om makten, og situasjonen har forverret seg det siste året. IS har erobret et betydelig område, og tusener av desperate båtflyktninger forsøker å krysse Middelhavet.

– Jeg vil anta at livet for sivile er verre nå enn under Gaddafis regime, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Torsdag ble det klart at Libyas rivaliserende nasjonalforsamlinger utelukker en umiddelbar gjenopptakelse av fredsforhandlingene.

FN hadde håpet på enighet om en avtale om en samlingsregjering. Men om en eventuell avtale kan få slutt på kampene på bakken, er også høyst uklart.

Les også: Libya-tvilen brer seg på Stortinget

Utrygg tilværelse

Under Gaddafis styre risikerte opposisjonelle forfølgelse og tortur. Likevel var det mulig å leve forutsigbare liv for dem som aksepterte systemet.

– Den fysiske, sosiale og økonomiske tryggheten er nå revet bort, sier Bøås til NTB.

Ved siden av IS er grupper med bånd til al-Qaida aktive i landet. Terrorister med tilknytning til Libya har gjennomført flere angrep i nabolandene Tunisia og Algerie – blant annet mot gassanlegget i In Aménas, hvor fem Statoil-ansatte ble drept. Libyske ekstremister skal ha gitt våpentrening til gjerningsmannen bak massakren på en turiststrand i Tunisia i forrige uke.

I tillegg er konflikten i nabolandet Mali forsterket av våpen og krigere som har strømmet over grensen.

Ytterliggående islamistiske grupper fantes også under Gaddafi, men har fått en sterkere posisjon etter hans fall.

– Indirekte åpnet vi landet for deres innflytelse, sier Bøås, med henvisning til NATO-støtten til opprørerne.

Les også: Stoltenberg: – NATO gjorde jobben sin i Libya

Dyp splittelse

Bøås mener at det i forkant av NATO-operasjonen var lett å fastslå at kaos var det mest sannsynlige utfallet hvis opprørerne grep makten.

Han får støtte fra statsviter og professor Øyvind Østerud, som har sagt at et “ minimum av kunnskap » om politiske forhold i Libya var nok til å forutse sammenbruddet. Årsaken var svake statlige institusjoner og dyp splittelse mellom folkegrupper og regioner.

Vanskelig valg

Også historieprofessor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen mente NATO-aksjonen var svært risikabel. Han sa følgende i et intervju med TV 2 noen uker før bombingen i 2011:

– De som nå slåss mot Gaddafi, kan etter hvert begynne å slåss mot hverandre om hvem som skal ha mest makt etter hans fall. Det kan bli kaos, advarte Vikør.

Han understreker samtidig at norske politikere sto overfor et vanskelig valg da de besluttet å delta i NATO-operasjonen.

Både daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og USAs forsvarsdepartement var skeptiske til å gripe inn i borgerkrigen.

Likevel ble militæraksjonen raskt iverksatt etter vedtak i FNs sikkerhetsråd om beskyttelse av libyske sivile med alle nødvendige midler.